Tre etiske problemkompekser

TRE ETISKE PROBLEMKOMPLEKSER RE3LIGIOJN 21. apr. 2010


1) Er pasifisme en god ting når krig kan være ekstremt nødvendig – er det dumt at noen slipper unna å hjelpe landet sitt eller de rundt seg?
Pasifisme – i de ti bud. Nestekjærlighet. Buddhisme – respekt for alt liv. Eldste eksempelet er fra Pelloppones-krigen (431-404): Ikkevoldelig protest mot krigen! I dag – lett å slippe hvis du er en pasifist. Spm stilt om det. Pas: Uakseptabel institusjon – bryter ned folk! Ikke alle som nekter krig er pasifister. 2.verdenskrig: rett til å forsvare eget land. Menneskerettigheter. Geneve-konvensjonen: Våpenfabrikker kan angripes, ikke skoler eller sykehus. Hamas – sender de fra sivile områder, Israel sender rett tilbake.

Caro: Skal få lov å slippe. De som verver seg må belage seg på at de skal drepe. Karl: Okkupasjonen av Norge – de hadde vel ikke lyst til å drepe? Caro: Nei, ikke drepe uansett hva. Men ser at 2. Verdenskrig, da var det ikke lett valg. Karl: Pasifisme er en tro – du kan ikke tvinge noen til å drepe. Fred: Jeg er pas, de sa at jeg må inn, jeg kommer aldri til å drepe. Hvis Norge blir tatt over Somalia – men hadde aldri hatt lyst til å drepe noen for å trenge noen oljepenger eller noe sånt dritt. Karl: Valg over eget liv. Fred: Eg er pasifisme ganske egoistiske. Kari: Du vil at folk skal dø men du vil ikke drepe dem selv. Kajsa: Men hvis vi angriper – sånn som i utlandet. Peter: Ikke inn til militæret for å drepe, men for å beskytte. Ketil: afghanistan angrepskrig, synes det er trist. Caroline: Fettern til kjæresten – hørtes spennende, (får rush av å være der) ut, hold på å dø Marie: Afgh er jo frivillig, er vervet. Fred. Og Peter: man kan være i saniteten. Karianne: så fort ingen vil det lenger da blir det tvang. Fredr: Jeg b le tv unget til det nå, de trengte folk så jeg må inn. Caro: De som vil inn og dra tril Afghanistan har ofte psykopatiske trekk, noen synes det er tilfredsstillende. Marie: Noen gjør det for å hjelpe andre, kjempefint å ha på cven. Peter: Patriotisme – for landet sitt. En venn av oss har lyst til å dra inn for å kjempe for fedrelandet sitt. Karl: De landene vi har okkupasjon i er for å hjelpe tyranni. Er det da rett å ikke hjelpe de andre landene hvor de sivile er undertrykket! Er det da greit at pasifistene lar være å hjelpe de andre. Caro: Nei, som pasifist vil du ikke. Feks er du kristen og vil ikke bryte de 10 bud. Karia: Man må se sammenhengen, kan ikke drepe andre for å få det bra, da kan man jo drepe alle. Peter: Får fellesskap av å hjelpe hverandre. Kajsa: Det finnes jo andre måter å hjelpe andre på.



2) Hvilke etiske problemer får vi gjennom miljøproblematikken?

Oda: Vi forurenser veldig mye, og det fører til problemer. Men dette er ikke noe utenfra, som en meteor utenfra, dette er noe vi kan gjøre noe med: Det er vi som forårsaker klimaendringer (Innspill Malin: Alle tror ikke på global oppvarming, noen mener det er naturens gang, som istid) Oda: N å har vi gjort mange inngrep for å prøve å forurense mindre: biler på strøm, sparepærer (røyking), andre tiltak. Hvis vi ikke gjør noe kommer det til å ha konsekvenser. Her i Norge vil det bli varmere, været kommer med hetebølger og mangel på snø. Havet vil stige. Hva så når fisker som ikke skal være her kommer hit (Danmark forsvinner, og operaen), blir ørken og masse tull.. Økosystemet vil jo bli litt føkka. Malin: Noe er i ferd med å skje: Vulkaner, jordskjelv, nå sprenger alle vulkanene på Island.
Oda: kvoter og sånn, skal vi tenke på den neste generasjonen so kommer, jf. Gjør mot andre sånn som andre gjør mot deg, ikke gøy å bli født inn i en ødelagt verden, og hva med de fattige landene som ikke har hatt noe utbytte av teknologi og sånn som de rike landene har, og det er vi som har ødelagt verden, skal vi da bestemme å stoppe det slik at de fattige landene ikke får velstandutvikling og bedre økonomi?? Nå kan ikke dere få utvikle dere.
Camilla Be: Vi har hørt om Jordens undergang lenge. Men vi har ikke fått noe svar på om det er vi som ødelegger verden. Vi vet det ikke. Elbiler feks, tar mer enn vanlig Karianne: Vi vet jo at det er vår feil. CBe: Katla, er jo ikke sikkert det er vår grunn. Ikke alltid menneskelig feil. Oda: Ozonlaget er bevist. Vi ødelegger det ved å sende ut gasser osv, tenk om ozonlaget slutter å virke. Caro: Al Gore driver og maser med global oppvarming bla-di-bla-di-bla: Hvorfor har vi hatt den mest snøfulle vinteren da? Karl: En naturlig gang av global oppvarmings hetetokt er at det blir kaldere vintre. CBø: Hvorfor skal vi redusere vår levekvalitet. Vi må tenke på oss selv også. Kari: Ingen vil vel at menneskerasen dør ut, vi prøver å overleve. Cbø: Men jeg er jo død om 1000 år. Karl: Spørsmål om global oppvarming – er den menneskeskapt? Under WTC stengte USA av all flytransport, og gjennomsnittstemperaturen steg med et par grader dratisk pga miljøet. Oda: Hvis alle bare hadde kjørt litt mindre hver dag. Fredr: Promp er Co2 også... Karia: Nå lager vi så mye kunstig mat derfor mye promping. Katinka: Mennesket kan påvirke naturen, Co2, ozon økt siden industrielle revolusjon. Vi behandler ikke naturen noe bra, vi bør ende. Oljen holder på å gå tom. Vi må ENDRE! Karl. Metan fra promp går i ring, det blir til olje. Kretsløp.



3) Ytringsfrihet – en dramatisk framføring av undertrykkelse

”I cannot see, I cannot hear, she cannot speak” Det er ytringsfrihet.
Å ha mulighet til å snakke uten av Undertrykkelse kan skje gjennom statsmakt, sensur, bøter, fengsel, eller fengsle eller drepe forfattere. Sensur: En tekst blir endret på. Trusler for ytringsfrihet:
Hvis en forfatter skriver noe om myndighetene og i ettertid får en straff for det, er det ikke lenger ytringfrihet. Rett til frihet, en frihetslov. Ikke mulig å begrense. Uten sensur er et kjennetegn på demokrati. Kjennetegn på diktatur: ingen ytringsfrihet i det hele tatt, og ofte mangel på andre rettigheter også.
Artikkel 19: Enhver har rett til ytringsfrihet.... Uten hensyn til landsgrenser. Paragraf 100: ”Jeg hater negere! Det har du ikke lov til å si!” Dette handler om sosiale normer, feks rasisme, blasfemi, kvinneundertrykkelser. Trusler. En rekke moralske spørsmål om ytringsfrihet. Er det riktig å hindre noen i å si noe hvis det han sier er feil? Hvis noen skriver noe feil om mais. Nazisme er forbudt i Norge. Er det da ikke lov å ha ytringsfrihet i Norge?
Grenser til ytringsfriheten: For å beskytte enkeltindividets rett til ytringsfrihet, avgrenser vi likevel: Beskytte barna, det mest rene vi har: De skal bli spart for det skitne som ikke kan treffe deres øyne før en alder av tolv. Ærekrenkende uttalelser kan straffes: ”Du er en dame!!” ”Hååå, hååå, hååå”. Rasismeparagrafen forbyr handlinger, herunder talehandlinger som går på rase. Å oppfordre andre til å se ned på jødene f.eks. kan straffes som jødehat.
Diskusjon: Hva mener dere om Muhammed-karikaturen? Kajsa: Det har med respekt å gjøre. Caro: De siste hundre årene har man alltid drevet med Jesus-karikaturer, men ingen har bestemt seg for å gjøre andre land til terrormål, men Norge og Sverige ble tynt pga en tegning. Med en gang man plukker andre land på nesa... Marie: Innen den religionen skal man ikke ha gudebilder. Det er muslimene som mener man ikke skal ha gudebilder. Hvilke regler skal man følge? Karl: Det er jo blasfemi, er det ikke æreskrenkelse om så det var kristne? Caro: Stor forskjell på æreskrenkelse personlig og religion. Vi har ytringsfrihet. Hvis det hadde blitt fengselsstraff for å krenke kristendommen, så hadde det vært greit. Peter: Man skal respektere den andre gruppa for hva det står for. En mann som provoserte brukte ytringsfriheten sin for det det var vært, kanskej han skulle straffes? Silje: Det var ikke meningen, sa han. Han tegnet Mohammed fordi han ville. Ketil: Sammenlikn med nazi-bilder av jøder. Pass på! Danu: Har Mohammed blitt avbildet før? Kalte han tegningen Mohammed? Det er ingen lover mot, men hvis han ville provosere (han ville ikke det, sa Silje), så er det greit på en måte, men ..respekt..?? Daniel: Selvfølgelig lov å tegne et bilde av Mohammed, om han gjorde det for å provosere.. Om det virkelig er sant med Islam vil han jo få straff AV Gud, så hva så, da? Karl: Islam er en misjonerende religion, og muslimer som dreper andre pga tegningene er dårlige muslimer. Peter: Jeg var på Sian – Stopp Islamieringen av Norge. I koranen står det at alle de som ikke er troende er griser osv, de blir sett ned på.. Dobbeltmoral!!


VI MÅ LÆRE MER OM: ISLAM. BUDDHISMEN REPETERE, MER FILOSOFI – det er spennende, gå dypere inn i det! VITENSKAP og the big bang. RELIGIONSKRIG. SALMER. Litt mer om Jødedommen.

Meningen med livet

Meningen med livet
a) Hva er meningen med livet? Ta utgangspunkt i religions- og livssynsdefinisjoner. Forklar hvordan tre ulike religioner og/eller livssyn ser på dette spørsmålet. Islam må være representert blant de tre.
b) Sammenlikn og drøft hva likheter og forskjeller kan komme av.

Islam:
Meningen med livet i følge islam, er å følge den rette livsveien som gud har vist menneskene gjennom budbringeren mohammed. For å komme på denne stien, har menneskene religiøse, moralske og sosiale forpliktelser som er en hellig lov, også kalt for Sharia.

Kristendom:
Meningen med livet i følge Kristendommen kan vi sammenligne med islams syn på det. Man skal følge læren, akkurat som Islam står det også i Bibelen at man har forskjellige moralske, religiøse og sosiale forpliktelser som også er kalt for de ti bud. Denne læren er universell for alle kristne, om man er ortodoks, luthersk eller andre. Men allikevel er det nødvendig å nevne at i det nye testamentet står det at Jesus kom med andre forpliktelser som mennesket måtte underlagte seg. Det er her vi setter skille på kristendommen og jødedommen. Så konklusjonen er at meningen med livet for de kristne er å følge de ti bud og de nye forpliktelsene i det nye testamentet så de kan komme til himmelen. Så her ser vi også likhetstrekk med islam, på den måten at man får et inngangspass i paradis ved å blidgjøre Gud ved å følge læren.

Humanisme:

Humanistene er ateistiske, med andre ord tror de ikke på noen overordnet Gud. Humanistene har en vitenskapelig oppfattning av naturen, Meningen med livet i følge humanismen, er å gjøre framskritt i teknologien, vitenskapen og menneske. Men det som er viktig er at man bidrar til fremskritt bare for fremskrittets skyld, det må ha et felles gode.
Med andre ord er humanismens mening med livet å gjøre verden til et bedre sted, ved hjelp av vitenskap og teknologi og mennesket selv. Vitenskap og teknologi skal tjene menneskeheten, og ikke omvendt.

Fredrik og Peter , Peace out yeah!

Virkelighetsoppfatning kristendommen, buddhismen og Platon

Eksamensoppgave
OPPGAVE 1

Virkelighetsoppfatningen i kristendommen, buddhismen og Platons filosofi og sammenligning mellom de tre : (Katinka, Karianne og Karl)

a) Kristendommen
Verden og mennesket ble skapt av Gud i hans bilde, som har all makt. Menneskene er syndere. De tror på en høyere makt. Jesus. Hvis man tror og angrer på sine synder får man tilgivelse og blir frelst.

Buddhismen
De tror ikke på at det finnes noen Gud som bestemmer over dem, men følger Buddhas lære. De tror på gjenfødelsen, at verden begynner på nytt etter dommedag. Livet går igjen til det kommer til Nirvana, som er en mental tilstand. Når du først har kommet dit er sirkelen ferdig. For å oppnå Nirvana må de gi avkall på begjær og hat. De tror at begjær gir dem lysten på mer, og derfor skal de ikke ha noe for å slippe et savnet på mer.

Platon
Han trodde på at alt var et produkt av en ide som stammet fra idéverden. Han hadde et dualistisk syn på verden, at kroppen og sansingen var del av det fysiske verden, mens sjelen og tankene var en del av ideenes verden. To forskjellige gode handlinger er forskjellige, men de er fortsatt begge ideer om det gode.
Sammenligning
Det er tre måter å oppfatte verden på. Begge religionene mener at du kan eviggjøres, men Platons idelære sier bare noe om hva det er å være et levende menneske.
Religionene trodde på en makt, mens Platon trodde det var en annen dimensjon.
Kristendommen trodde på et samhold, Buddhismen og Platons idelære trodde på det individuelle.