Egyptisk Mytologi
Egypt er en av de eldste sivilisasjonene i verden, derfor er også egyptisk mytologi en av de første religionene som ble praktisert. Den er over 5000 år gammel. Egypterne trodde på flere guder og gudinner. Det var en gud for solen, en gud for døden, en gud for kjærlighet, osv. Slik man kjennetegner i for eksempel norrøn og gresk mytologi.
Skapelsen: I begynnelsen så var det bare Nun, som blir beskrevet kun som et stort mørkt vann. Nun kan ligne på noe som kaoset i den greske mytologiens skapelse. Det er som kjent at hvert år så oversvømmes Nilen og det kommer nyfruktbar jord til syne. Da dette vannet sank kom den første guden frem, Ra-Atum. Ra-Atum spyttet ut gudene Shu, Tefnut. Guden og gudinne for luft og fukt. Menneskene ble skapt da Shu og Tefnut gikk seg vill i ødemarkene. Ra-Atum sendte den ene øyet sitt for å lete etter dem, da han fant dem ble han så glad at han begynte å gråte. Disse tårene ble til mennesker. Shu og Tefnut fikk gudene Geb(jord) og Nut(himmelen). Geb og Nut fikk tre barn, Osiris, Isis og Set. Osiris og Isis ble herskerne over jorden. ”Kongen og dronningen”. Og Set representerte det onde i universet. Set var misunderlig på Osiris, og bestemte seg derfor for en dag og myrde ham. Set ble nå konge over jorden, mens Osiris regjerte i underverdenen. Men Osiris og Isis hadde en sønn, Horus, som bestemte seg for å utfordre Set til kamp. Set tapte og Horus ble den nye kongen over jorden. Som straff ble Set sendt til ørkenen for å bli gud over ørkenstormene.
Liv etter døden: Egypterne trodde på livet etter døden. De hadde detaljerte ritualer for å forberede kroppen og "sjelen" for et fredfylt tid etter døden. Når man døde ble man balsamert og begravd i kamre for å kunne bevare den enkeltes identitet i etterlivet. Opprinnelig ble de døde begravd i kister av siv i den varme sanden hvilket fikk innholdet til å tørke hurtig ut og det forhindret forråtnelse. Etter tørkingen ble likene deretter begravd på egnete steder. For faraoene ble det bygd store pyramider, de fattige fikk kanskje bare en liten kiste. Hadde man sviktet eller forådt faraoen, kunne man til og med blitt begravet levende. Senere begynte egypterne å bygge gravsteder av stein som hindret den naturlige mumifiseringen i ørkensanden og dermed ble mumifiseringen utviklet. Alle myke deler fra kroppen ble fjernet og alle hulrom ble vasket og fylt med natriumkarbonat, deretter ble den ytre kroppen også dekket med natriumkarbonat. Etter dette ble kroppene malt på både innsiden og utsiden for å bevare dem, deretter tulletr inn i bandasjer av lin og dekket med religiøse amuletter og talismaner. Dødeboken var en serie av bortimot to hundre tekster i seksjoner, sanger og bilder skrevet på papyrus, tilpasset hver enkelt avdøde, ble også begravd sammen med den døde for at deres reise til underverden skulle bli lettere. I noen få gravsteder er deler av Dødeboken også blitt funnet malt på veggene. I senere trosforestillinger ble sjelen til de avdøde ledet inn i en sal i Duat, dødsriket, hvor de ble dømt av Anubis, guden for død og mumifisering. De kongelige ble ofte plassert inni pyramyder. Det tok flere år å bygge faraoenes pyramider, og arbeidet begynte gjerne like etter at de var født. Pyramidene skulle vare til evig tid, og det ble derfor brukt harde stein typer som granitt og kalk til å bygge dem. Hver stein veide mellom ett til tre tonn. En av de største pyramidene som ble bygd var graven til kong Khepos. Det var målt 146m høy, og hver lang side 230m. Det tok over 20 år å bygge den.
FILMER MAN KAN SE OM EGYPTISK MYTOLOGI: http://www.youtube.com/watch?v=tcxgzMwcqN8 – Skapelses beretninghttp://www.youtube.com/watch?v=KUC2F0hf5Mc – Egyptisk mytologi, guder og symboler
TH og HMR
onsdag 24. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar