Skapelsen i Kristendommen, 1. mosebok
1. mosebok, kap. 1-3 Skapelsesberetningene og syndefalletDet finnes to skapelsesberetninger. Her har Herman samkjørt de.
I begynnelsen skapte gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ” Det bli lys!” og det ble lys.
På fire dager skapte Gud skapte himmelen, jorda, alt grønt, havet så skapte han sola og månen. Etter det skapte han alle sjødyrene.
Morningen femte dag skapte han alle slags ville dyr og alle slags fe.
Så sa Gud: La oss skape mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss!” Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Gud sa at menneske skulle råde over alle fisker og dyr på denne jorda. Og på den sjette dagen var Guds mesterverk ferdig og han velsigna dagen og gjorde den hellig. Men jorden hadde enda ikke blitt grønn fordi Gud hadde ingen til å dyrke jorden og passe på alle dyrene. Så han skapte mannen ut av jord. Mannen fikk love til å spise av alle trærne i Eden, med unntak av treet som gir kunnskap om godt og ondt.
Gud så at mannen var ensom og skapte kvinnen. Herren la en dyp søvn over mannen og tok et av mannens ribbein og formet kvinnen. De var nakne og skammet seg ikke.
Slangen var listigere enn alle vill dyr som Herren Gud hadde skapt. Slangen prøvde og lurte kvinnen til å ta et eple av kunnskapens tre. Kvinnen var fristet av slangen og tok et eple fra treet, hun tok en bit og ga eple videre til mannen. Da hørte de at Gud vandre i hagen. Adam og Eva prøvde å gjemme seg. Gud spurte kvinnen om hvorfor hun spiste av eplet. Kvinnen svarte: ” Slangen lokket meg og jeg spiste.”
Da sa Herren Gud til slangen at slangen skal være forbannet og på buken skulle den krype. Til kvinnen sa Gud:” Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann og han skal råde over deg”. Til mannen sa han at jorden hans skulle være forbannet. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød inntil du vender tilbake til jorden for av den er du tatt jord er du og til jord skal du bli.
Herren Gud lagde klær av skinn til Adam og han hustru og kledde dem. Så viste Herren Gud dem ut av Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han viste dem ut øst for hagen og satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.
1. mosebok, kap 4 Kain og AbelEtter at Adam og Eva ble utvist fra Paradis, bygger de seg et hus og starter å dyrke jorda selv. Etter hvert får de en sønn: Kain. Adam og Eva blir svært glade i Kain, og gir han masse kjærlighet og skjemmer han bort. Kain er strålende fornøyd med tilværelsen som enebarn. Men så kommer dagen da Adam og Eva får barn nummer to: Abel. Abel er godheten selv og får all oppmerksomhet fra foreldrene. Dette liker ikke Kain og begynner å gjøre rampestreker for å bli lagt merke til. Da han blir kjeftet på av foreldrene, blir Kain sjalu på broren. Han bestemmer seg for å kjøre en annen taktikk; Nå skulle han gjøre alt bedre enn broren og dermed vinne foreldrenes oppmerksomhet og kjærlighet igjen. Kain skulle bli den beste sønnen!
Årene går og guttene vokser. De har hver sin oppgave: Abel passer på familiens sauer og Kain tar seg av jordbruket sammen med Adam. Hele tiden strever Kain for å gjøre alt bedre enn lillebroren og imponere foreldrene. Han blir derimot hele tiden slått ned av Abels strålende arbeide som blir rost til himmels av foreldrene. Abel har aldri noen baktanker med det han gjør og er alltid godheten selv. Dette gjør Kain svært frustrert.
En dag skal guttene ofre til Gud. Kain finner ut at når foreldrene ikke forstår at han er bedre enn Abel, skal han i alle fall få Gud til å skjønne det. Guttene har hvert sitt alter å ofre ved, og Abel legger all sin energi i å gjøre offergaven så perfekt som mulig. Han ser tilslutt på alteret sitt og er svært stolt og fornøyd. Han er overbevist om at dagen da han endelig skal bli satt pris på som den beste broren er her, da Abel kommer med noen lam til alteret sitt. Abel gråter og kysser dyrene før han slakter og legger de ved alteret. Han ber en inderlig bønn til Gud om å ta vare på ofrene i himmelen. Kain har også begynt å be ved alteret sitt. Men han sitter med sammenbitte tenner og ber Gud om å sette pris på offeret han har jobbet så mye med. Han håpet inderlig at Gud kunne vise at Han har forstått at det var Kain, og ikke Abel som var den beste av de to - bare for denne gangen. Men Kain blir nok en gang skuffet da Gud med velvilje tar imot Abels offer, men nekter å ta imot Kains flotte. Da tar raseriet over Kain. Gud taler og advarer om at synden er nær, men Kain tar likevel og slår i hjel lillebroren i blindt sinne. Da taler Gud på nytt og kaster Kain ut av sitt eget hjem og erklærer han som fredløs på jorden. Kain blir svært redd, og forstår etter hvert hva han har gjort og at han kunne valgt annerledes. Han angrer veldig og har lyst til å bli et godt menneske igjen. Men han vet at så snart han treffer folk, vil de slå han i hjel fordi han er fredløs. Kain forklarer dette til Gud ved å si at han vet han fortjener straffen Gud har gitt han, men at den er for stor å bære. Han vil bli drept før han kan gjøre alt hat og ondt han har gjort godt igjen. Da setter Gud et merke i pannen til Kain slik at alle skal forstå at de ikke må slå han i hjel. Den som gjorde det, skulle hevnes syv ganger. Så dro Kain vekk fra Gud og slo seg ned i Nod. Her fant han seg en kone, og de fikk et barn sammen som ble hetende Hanok. Kain levde resten av livet som en god ektemann og en snill far.
I begynnelsen skapte gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: ” Det bli lys!” og det ble lys.
På fire dager skapte Gud skapte himmelen, jorda, alt grønt, havet så skapte han sola og månen. Etter det skapte han alle sjødyrene.
Morningen femte dag skapte han alle slags ville dyr og alle slags fe.
Så sa Gud: La oss skape mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss!” Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Gud sa at menneske skulle råde over alle fisker og dyr på denne jorda. Og på den sjette dagen var Guds mesterverk ferdig og han velsigna dagen og gjorde den hellig. Men jorden hadde enda ikke blitt grønn fordi Gud hadde ingen til å dyrke jorden og passe på alle dyrene. Så han skapte mannen ut av jord. Mannen fikk love til å spise av alle trærne i Eden, med unntak av treet som gir kunnskap om godt og ondt.
Gud så at mannen var ensom og skapte kvinnen. Herren la en dyp søvn over mannen og tok et av mannens ribbein og formet kvinnen. De var nakne og skammet seg ikke.
Slangen var listigere enn alle vill dyr som Herren Gud hadde skapt. Slangen prøvde og lurte kvinnen til å ta et eple av kunnskapens tre. Kvinnen var fristet av slangen og tok et eple fra treet, hun tok en bit og ga eple videre til mannen. Da hørte de at Gud vandre i hagen. Adam og Eva prøvde å gjemme seg. Gud spurte kvinnen om hvorfor hun spiste av eplet. Kvinnen svarte: ” Slangen lokket meg og jeg spiste.”
Da sa Herren Gud til slangen at slangen skal være forbannet og på buken skulle den krype. Til kvinnen sa Gud:” Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann og han skal råde over deg”. Til mannen sa han at jorden hans skulle være forbannet. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød inntil du vender tilbake til jorden for av den er du tatt jord er du og til jord skal du bli.
Herren Gud lagde klær av skinn til Adam og han hustru og kledde dem. Så viste Herren Gud dem ut av Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han viste dem ut øst for hagen og satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.
Kapittel 6-8 Noahs ark
Siden Gud var så sint grunnet menneskenes ondskap overfor hverandre, valgte han ut Noa, en rettferdig og god mann, til å bygge en ark. Han fortalte at det skulle komme en syndeflod og utslette alt liv. Arken skulle være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. Noah fikk beskjed om å ta med sin familie, og dyr av alle arter om bord i arken. Så lot Gud det regne i 40 dager, og verden var dekket av vann. Men så sies det at ”Gud husket Noah”, og vannet ble trukket tilbake, og tørt land dukket opp. Dette fant Noah ut, ved å slippe en due fra arken. Noen dager senere kom duen tilbake med et olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at de nærmet seg sitt nye hjem, nærmere bestemt Ararat, i nåværende Tyrkia. Det er stor usikkerhet om hvordan denne arken så ut. Noen mener at det slett ikke var et skip, beregnet på å frakte menneskene og dyrene fra et sted til et annet, men rett og slett en trekasse, til oppbevaring, slik at Noah skulle overleve.
Kapittel 11 Babels tårn
Etter at Noah hadde reddet dyrene og menneskeheten tok det lang tid før det igjen myldret av liv på jorden. Men når det skjedde hadde verden bare et språk som alle snakket. Alle snakket derfor sammen, og kunne samarbeide. De bestemte seg for å bygge en storslagen by, og et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, helt opp til Gud. Det likte ikke Gud, han ville ikke at menneskeheten skulle bli for grådige, og glemme hvorfor de var blitt satt til jorden. Han bestemmer seg derfor for å forvirre menneskene, så alle snakker forskjellige språk. Da skjønner de ikke hverandre lenger, og samarbeidet oppheves. Tårnet forblir halvt bygget, og befolkningen blir spredt over hele verden. Dette var straffen Gud sendte, for at mennesket hadde blitt hovmodig. Byen ble kalt Babel, fra akkadiske ordet Bab-Ilim, som betyr ”Porten til Gud”. Fortellingen om Babels tårn finnes ikke i koranen.
Kilder:
www.wikipedia.no Bibelen
www.skoletorget.noHSS, IJN og MKB
