Sokrates:
Var en gresk filosof som la fundamentet for vestens filosofi.
Han var en av de mest innflytelsesrike representanter.
Platon er en viktig kilde for informasjon om S.
P. dialoger skildrer S. Som en lærer som avstår fra å ha elever.
En fornuftig mann som adlød en guddommelig stemme i sitt indre.
En from mann som ble henrettet fordi han forledet ungdommen og bedrevet blasfemi.
Blasfemi: Betegner gudsbespottelse, men også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellige.
Han kritiserte sanselig nytelse, men er fortsatt betatt av skjønnhet.
Er hengiven til utdannelse av Athens innbyggere, men likegyldig til sine egne sønner.
Hans livs klimaks var hans rettergang og henrettelse. (er den sentrale begivenheten i Platons. Dialoger.)
Begge hendelser unødvendig. Om han innrømmet i retten kunne han unngått rettergang hvis han forlot filosofien og helle hadde gått hjem og passet sine egne saker. Og han kunne unngått dødsstraff ved å rømme med hjelp fra sine venner.
Detaljer om S. Er utledet fra tre samtidige kilder: Platons dialoger, Xenofons dialoger og Aristofanes skuespill (skyene: Sokrates. Ble fremstilt som klovn som forvirret sine elever ut av gjeld. Fleste stykker er som parodier).
Det finnes foreløpig ingen bevis på at Sokrates skrev selv.
Han var en sosial mann, ofte godt humør og glad i å drikke.
Fikk et rykte for å ha god talegave, noe han utnyttet.
Han stoppet ofte folk på gata og spurte dem om personlige og nærgående spørsmål. Det var dette som ble hans motstanderes hovedargument og Samfunnstyret mente han var en fare for samfunnet på grunn av dette.
Da han ble dømt skyldig fikk han valget om å bli forvist fra Athen eller få dødsstraff. Han aksepterte dødsstraff og drakk selv et beger gift som ble gitt til han. Han døde i en alder av 70 år. Han nektet å avstå fra sine prinsipielle verdier og ble derfor den første intellektuelle martyr.
Mer filosofi:
grunnlegger av humanistisk filosofi, en som setter menneskets en den samfunn og kultur i sentrum.
Tenkningen hans betraktes som en reaksjon på sofistenes ( greske vismenn) skeptisisme.
I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene, han mente at man skulle overbevise deltagerne, og ikke overtale.
Han var en spørrende filosof. Det vil si at han fikk dem han pratet med til å fortelle om sine fordommer ved å bruke sokratisk ironi.
Han tvang de han snakket med til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På denne måten fikk han dem til å kaste fra seg sine fordømmer og klatre høyer opp i ''erkjennelses stige''.
Den nye innsikten måtte komme innenfra, derfor spurte han mange spørsmål.
Han prøvde å vekke folk, så de ikke bare skulle akseptere kunnskap, men tenke over den først. Slik ville man oppnå sann innsikt.
Sokrates sin samtalemåte til å lede andre til større innsikt kalles sokratisk metode eller dialektisk metode.
Han var absolutist (en som har to vidt forskjellige betydninger i henholdsvis filosofi og politisk teori)
han mente at riktig kunnskap førte til riktig handling, riktig handling førte til lykke, derfor var begrepsanalyse viktig, fordi det første til kunnskap. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre.
Sokrates sine tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar