Filosofi

Av: Katinka, Karianne, Peter og Johanna

HVA ER FILOSOFI?

Typiske filosofiske spørsmål:

- Hva er sannhet?
- Hva er virkelig?
- Hvordan kan vi vite noe sikkert om verden?
- Hva er det gode?
- Hva er et menneske?

Hva er filosofi?
- Ikke vitenskap, eks når dør sola, der løser man en problemstilling med kunnskap bygd på innsamlede data.
- I motsetning til religion, som søker svar i noe utenfor menneskelig fornuft og erfaring, søker filosofien svar tanken og fornuften.
- Filosofien prøver å gi svar på hva som er livets mål eller mening, uten å referere til gud eller tradisjon

Filosofisk metode:
- Filosofien er argumentativ, en påstand må begrunnes og slik appellere til fornuften. Saklig. Ikke selvmotsigende.
- Ikke dogmatisk, ingen påstander blir akseptert som selvinnlysende sanne.


Kap 1. Metafysikk

Hva er metafysikk?
- Hvordan ting egentlig er
- Det vi sanser forandrer seg stadig, men finnes det noe som er varig og uforanderlig?
Eks. menneske som blir gammelt, men forblir den samme personen.
- Vi kan kjenne igjen det uforanderlig i der foranderlige, det er denne ordenen mennesket kan oppdage ved hjelp av fornuften

Platons idelære
- Han var opptatt av spørsmålet om hva som egentlig befinner seg bak alt som vi sanser.
- Også opptatt av at det gode er virkelig, ikke bare opp til hver enkelt å bestemme hva som er godt. At det finnes en ide om noe godt, selv om vi oppfatter forskjellige gode situasjoner forskjellig.
- To typer kunnskap:
- 1. Vi kan ha meninger om ting som er i endring, slik få kunnskap, ting vi får gjennom sansene våre
- 2. Vi kan bare ha sikker kunnskap om det som er evig og uforanderlig, altså ideer.
Ideer begriper vi med fornuften.
Dualistisk filosofi
- At kroppen og sansningen tilhører den fysiske verden
- Mens sjelen og tanken hører til i ideenes verden.
- Vi kan gjenkjenne de evige ideene i den fysiske verden pga sjelen vår har en gang levd blant disse ideene.
- Filosofien hans er dualistisk- kropp og sansningen er fysisk, sjelen og tanker hører til i ideenes verden. Ideenes verden er evig, den fysiske verdenen er forgjengelig.


2. Erkjennelsesteori: Kan vi vite noe sikkert?

RASJONALISME OG EMPIRISME
Platon og Aristoteles var rasjonalister.
Rasjonalist = den sikreste kunnskapen får vi gjennom fornuften, ikke sansene
Empirist = ideer/kunnskap kommer kun fra sanseintrykk
Fornuften skal styre sanseinntrykkene og lage sammenhenger mellom dem. Pga forventningene og vane. Fornuften er viktig, men kan ikke alene gi oss kunnskap.

DET ERKJENNELSESTEORETISKE PROBLEM
Erkjennelsesteoretiske problem = hvordan kan vi ha sikker kunnskap?

SKEPTISISME: INGEN KUNNSKAP ER SIKKER!
Hume sa at alt kan tviles på. Vi bare antar enkelte ting, pga erfaring.
Årsak og virkning er heller ikke sikkert. Vi bare bestemmer oss for at sånn er det.
Om våre sanser forteller oss at det vi tror på ikke stemmer, kan oppfatningene/erfaringene våre endres.

SIKKER KUNNSKAP ER IKKE NØDVENDIG
Filosofer i dag mener at så lenge vi tror at noe stemmer, er det ikke nødvendig å tvile.

KANT: MELLOM RASJONALISME OG EMPIRISME
Kant ville forene empirisme og rasjonalisme. Fornuft gir oss kunnskap om logikk, uten erfaring.
Bevisstheten avhenger av sanseinntrykk.
Forstandskategorier = bevisstheten er med på å ordne inntrykkene gjennom grunnleggende
begreper om tid, rom og årsak

KANTS SNUOPERASJON
Han flyttet fokuset fra den ytre verden til mennesket.


4 EKSISTENS: Hvem er jeg? Har tilværelsen en mening?

Eksistensielle spørsmål har stor betydning for filosofien slik vi kjenner til den i dag. Man spør seg spørsmål som; Hvem er jeg? Hva er meningen med livet?

Den første eksistensfilosofen var Kierkegaard.

SØREN KIERKEGAARD
Tok oppgjør med kirken og kristendommen. Mente at kirken hadde glemt hva kristendommen egentlig gikk ut på. Gjorde også oppgjør mot filosofien. Mente at da tidens filosofer tok tankegangene alt for mye inn i sitt eget liv. Kierkegaard mente at det var lite vits i å spekulere om den store sammenhengen hvis man ikke tar et perspektiv i sitt eget liv og hvordan man kunne leve det best mulig.

EKSISTENSIALISMEN
Var størst i 1900 tallet, og var flest ateister som fulgte. Mennesket skaper sin egen mening. Å være menneske er blant annet å være opptatt av hva det vil si å være mennesket. De som fulgte eksistensialismen var opptatte av nettopp dette spørsmålet og faktumet. Mente at det ikke fantes svar til slike eksistensielle spørsmål som ”Hva er meningen med livet?”, men enda var de opptatt av spørsmål som omhandlet mennesket.

Kjent eksistensialist:

Jean- Paul Sartre – mennesket er til på en annen måte enn andre ting. Mennesket er fritt, i forhold til andre ting. Vi er fri til å handle og skape ting, og dermed forme den vi er.

Simone de Beauvoir – eksistensialistisk feminist, livsledsager til Sartre, eller også en slags kone og kjæreste. Mente at kvinnen fantes ikke, men at de ble bare satt i forhold til menn. Kvinner har lenge blitt satt til diverse oppgaver og blitt gitt disse som kvinne oppgaver. Lenge prøvd å gi kvinnene en kvinnenatur. Men mente at det er feil å gi kvinnene en typisk natur og typiske oppgaver for dem, for kvinnene er fri og kan frigjøre seg fra disse oppgavene når de vil.

Sokrates:
Var en gresk filosof som
la fundamentet for vestens filosofi.
En av det mest innflytelsesrike representanter.
Platon viktigste kilde for informasjon om S.
P. dialoger skildrer S. Som en lærer som avstår fra å ha elever.
En fornuftig mann som adlød en guddommelig stemme i sitt indre.
En from mann som ble henrettet fordi han forledet ungdommen og bedrevet blasfemi.
Blasfemi: Betegner gudsbespottelse, men også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellige.
Kritiserer sanselig nytelse, men er fortsatt betatt av skjønnhet.
Er hengiven til utdannelse av Athens innbyggere, men likegyldig til sine egne sønner.
Hans livs klimaks var hans rettergang og henrettelse. (er den sentrale begivenheten i P. Dialoger.)
Begge hendelser unødvendig. Han innrømmer i retten at han kunne unngått rettergang hvis han forlot filosofien og helle hadde gått hjem og passet sine egne saker. Kunne unngått dødsstraff ved å rømme med hjelp fra sine venner.
Detaljer om S. Er utledet fra tre samtidige kilder: Platons dialoger, Xenofons dialoger og Aristofanes skuespill (skyene: S. Som klovn som forvirret sine elever ut av gjeld. Fleste stykker er som parodier).
Det finnes foreløpig ingen bevis på at Sokrates skrev selv.
Han var en sosial mann, ofte godt humør og glad i å drikke.
Fikke et rykte for å ha god talegave, noe han utnyttet.
Han stoppet ofte folk på gata og spurte dem om personlige og nærgående spørsmål. Noe som han motstanderes hovedargument. Samfunnstyret mente han var en fare for samfunnet på grunn av dette.
Da han ble dømt skyldig fikk han valget om å bli forvist fra Athen eller få dødsstraff. Han aksepterte dødsstraff og drakk selv et beger gift som ble gitt til han. Han døde i en alder av 70 år.
Han nektet avstå fra sine prinsipielle verdier og ble derfor den første intellektuelle martyr.
Mer filosofi:
grunnlegger av humanistisk filosofi, en som setter menneskets en den samfunn og kultur i sentrum.
Tenkningen hans betraktes som en reaksjon på sofistenes ( greske vismenn) skeptisisme.
I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene, han mente at man skulle overbevise deltagerne, og ikke overtale.
Han var en spørrende filosof. Det vil si at han fikk dem han pratet med til å fortelle om sine fordommer ved å bruke sokratisk ironi.
Han tvang de han snakket med til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På denne måten fikk han dem til å kaste fra seg sine fordømmer og klatre høyer opp i ''erkjennelses stige''.
Den nye innsikten måtte komme innenfra, derfor spurte han mange spørsmål.
Han prøvde å vekke folk, så de ikke bare skulle akseptere kunnskap, men tenke over den først. Slik ville man oppnå sann innsikt
denne pedagogiske fremgangsmåten maievtikk. S. Sin samtale måte til å lede andre til større innsikt kalles sokratisk metode eller dialektisk metode.
Han var absolutist (en som har to vidt forskjellige betydninger i henholdsvis filosofi og politisk teori)
han mente at riktig kunnskap førte til riktig handling, riktig handling førte til lykke, derfor var begrepsanalyse viktig, fordi det første til kunnskap. Dette bidro til å gjøre samfunnet bedre.
Sokrates sine tanker og liv har vært en inspirasjonskilde for ettertidens filosofer.