QUIZ
1. Hva er humanisme?
2. Hva er livssynshumanismen?
3. Hva er renessansehumanismen?
4. Hva er opplysningshumanismen?
5. Hva er kristenhumanismen?
Viser innlegg med etiketten ss. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ss. Vis alle innlegg
onsdag 13. mai 2009
onsdag 6. mai 2009
ETIKK OG ISLAM
ETISK SPØRSMÅL
Under motstandsbevegelsen i 2 verdenskrig sitter du under avhør i Berlin. Du er en av fem i en motstandsgruppe, og du har nå blitt tatt til fange. Under avhøret blir du tvunget til å avsløre diverse opplysninger om motstandsarbeidet, og du står ovenfor følgende dilemma: Vil du avsløre deg selv og den ene vennen eller de tre andre vennene? Hvis du avslører deg selv og den ene vennen, risikerer du at både denne vennen og deg selv blir drept. Hvis du avslører de tre andre blir dem drept, men du og vennen din går selv fri. Plikten ovenfor landet ditt sier at ditt liv og din venn er mer verdt enn de tre andre. Derimot sier plikten ovenfor deg selv at de tre andre er mer verdt. Du har ingen å snakke med og må selv komme frem til en konklusjon. Du bestemmer deg for å bruke ulike etiske teorier og verdier for å løse dette dilemmaet.
Etikk er refleksjon over moralen og du har nå havnet i en etisk, vanskelig situasjon. Essensen i en etisk situasjon er å finne ut hva du selv syns er riktig, og du må derfor vurdere å ta hensyn til en rekke spørsmål i denne evalueringen. Grunnlagsetikk er en av teoriene som understreker moralen i en situasjon, også kalt moralfilosofi. Det er derfor viktig å bruke denne etikken for å finne ut av hva moralen er for deg selv i dette dilemmaet.
En av de etiske teoriene som kan gi deg hjelp i sånne spørsmål er anvendt eller praktisk etikk. Her må du spørre deg selv hvordan ting kan løses, du må veie for og imot og komme frem til et svar. Noen spørsmål som da kan komme opp for deg er: Hva er viktigst å prioritere for meg? Hvem er mest verdt for saken? Er tre liv verdt mer enn meg og en annen? Hva veier tyngst og hvem får i så fall mest nytte av å leve? Hvem gagner saken? Disse spørsmålene er et startpunkt for bruken av andre teorier.
To andre teorier som du bestemmer deg for å bruke er plikteetikk (deontologisk etikk) og konsekvensetikk. I plikteetikk er en handling god hvis den gjøres på grunn av plikt. Her gjelder ikke konsekvenser, men den lener seg mer mot selve handlingen og plikten rundt den. I dette dilemmaet ville du for eksempel spørre deg selv: Hvem må ofres for at plikten min ovenfor landet oppfylles? Du vet på forhånd at livet ditt og vennen din sitt er det som gagner landets plikt mest og dette viser konkret hva som er best for flertallet, men den kan stride imot din egen plikt og verdier. I følge den konsekvensialistiske teorien ville redningen av landet være en god konsekvens og dermed en god handling. Siden disse to teoriene er best for flertallet, så veier det tyngst for deg i denne situasjonen. Her kan vi trekke inn utilitarisme som er en konsekvensetikk, der nyttemaksimering gjelder. Du handler ut ifra hva som gir best mulig nytte for flest mulig. Samtidig så viser dydsetikken til din egen plikt, nemlig om å være et godt menneske ved å utføre gode handlinger. Her kan man sette spørsmål ved at det å følge plikten ovenfor landet virkelig er det riktige? Bruker du dydsetikken ville du heller reddet tre andre venner imot landets plikt, for å overholde plikten til din egen moral som sier at tre liv er mer verdt en to.
I et dilemma som fører med spørsmål om liv og død, da kommer også spørsmålene om verdi inn. Dette er fordi menneskene i situasjonen har en egenverdi, fordi de er et gode i seg selv og dette ville de fleste være enig i. Derimot i denne saken så snakkes det om fem menneskeliv som vil ha ulik instrumentell verdi i tillegg, og derfor forandres saken. Hvis du ofrer tre venner, vil landet ditt oppleve goder fordi de har mindre instrumentell verdi enn deg selv og din venn. Hvis du ofrer deg selv og din venn, vil landet ikke oppleve samme goder siden dere har høyere instrumentell verdi.
Hvis man tar for seg den moralske og sosiale normen, vil du finne ut at uansett utfall så vil noen se ned på deg for valget du har tatt. For eksempel: Hvis du velger å ofre deg selv og vennen din vil landet ditt se ned på deg siden valget ikke var for alles beste. Familien til både deg og vennen ville også se på dette som et negativt valg, siden de ville sørget. Hvis du derimot velger å ofre de tre andre vennene, ville deres familier sett ned på deg og du ville i tillegg sett ned på deg selv, siden du har sviket din moralske verdi.
Tiden er nå kommet for å ta et valg. Du har gått igjennom ulike etiske teorier for å kunne komme frem til et svar. Det du har funnet er at uansett hva du velger, er det noen som vil lide på et eller annet vis. Dette kan gjøre valget svært vanskelig følelsesmessig, fordi valget er ikke riktig uansett. I et selvstendig etisk spørsmål som dette er det alltid vanskelig å overholde dine egne følelser, der du samtidig prøver å kombinere dette med andres. Dette er mye av grunnen til hvorfor slike valg kan være enklere å ta sammen som en gruppe, enn alene. Gjennom evalueringen følte du at plikteetikken og konsekvensetikken kom ut sterkest. Du er i tillegg i en svært presset situasjon der du føler at et lands byrde hviler på deg. Du velger derfor å ofre tre venner, for å redde landet ditt og overholde plikten.
ISLAM ER SPLITTET I TO HOVEDRETNINGER. HVILKE TO ER DISSE, OG HVA ER ÅRSAKEN TIL SPLITTELSE?
Islam består stort sett av sjia- og sunnimuslimer. Sjiamuslimene utgjør i dag rundt 15 % av verdens muslimer, og sunniene nærmere rundt 85 %, hvis man regner trosgrenen sufisme som en del av sunniislam. For å finne ut hva som er årsaken til at Islam er splittet i disse to hovedretningene, må man gå tilbake til 632 e.v.t.
I 632 e.v.t. døde profeten Muhammad. Han hadde til da rukket å samle landet sitt til ett rike under religionen Islam. Riket var derimot på mange måter avhengig av en religiøs og politisk leder, og det var derfor nødvendig for muslimene at en mann ble utropt til kalif (”etterfølger”) raskest mulig. Etter et hastemøte mellom en gruppe muslimer etter Muhammads død, var det sunnibevegelsen som i første omgang fikk igjennom sitt forslag. Abu Bakr ble dermed den første i rekken av tre sunnimuslimer som ble kalifer etter profetens død. Diskusjon om hvorvidt avgjørelsen som ble tatt på dette møtet var rettferdig eller ikke, dannet utgangspunktet skillet mellom sunni- og sjiamuslimene. Fetteren til Muhammad, Ali, ble valgt til å være den fjerde kalifen i 656 e.v.t. Han ble derimot myrdet av opprørere i 661 e.v.t., og dette markerte det definitive skillet mellom sjia- og sunnimuslimene i Islam.
Skillet mellom de to hovedgruppene sjia- og sunnimuslimene, var først og fremst en uenighet om hvorvidt profeten Muhammad hadde utropt en kalif eller ikke før sin død, og hva som skulle bli følgene av dette. Sunnimuslimene mente at Muhammad aldri hadde gitt uttrykk for hvem han ønsket at skulle bli kalif, og at man i den sammenheng burde velge en fra stammen Muhammad tidligere hadde tilhørt. Disse valgte derfor blant Muhammads nærmeste tilhengere og venner. Navnet til sunnimuslimene kommer av ”Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h”(”arvingene av sunnah”, det vil si levesettreglene til Muhammad og det muslimske samfunnet). Sjiamuslimene mente derimot at Muhammad hadde sagt hvem han ønsket som sin stedsfortreder, og at dette var en i familien hans. Sjiamulsimene ønsket derfor at Muhammads fetter Ali skulle blir kalif. Dette fikk de gjennomslag for ved valget av Islams fjerde kalif. Mordet på Ali skulle derimot danne grunnlag for den nevnte splittelsen mellom muslimer som er svært gjeldende også i dag. Sjiamuslimene har fått navnet sitt ut ifra sitt synspunkt om at medlemmer av Muhammads familie burde bli kalifer, nemlig ”sjiat Ali”(Alis parti), da Ali var den første sjiaetterfølgeren.
Sunnimuslimene anerkjenner de fire første kalifene som ”de fire rettledede kalifene”. Sjiamuslimene ser derimot kun på Ali som kalifen som fortjente tittelen sin. I tillegg til ulik oppfatning om hvem som burde være profeten Muhammads etterfølger, er sjia- og sunnimuslimer ulike på en rekke andre områder og. Sjiamuslimene godtar en rekke av sunnienes Hadith-samlinger (samling av ”sunna”, det vil si nedskrevne opplysninger om profetens uttalelser og levesett), men har en del egne tradisjoner og religiøse regler. Blant annet har sjiamuslimer høytider sunniene ikke har. Et eksempel er Ashura-høytiden. Denne feires hvert år for å hedre gjerningen til sønnen av den fjerde kalifen Ali da han gikk til opprør mot sunnimuslimen som tok over som kalif etter faren. Sønnen het Hussain, og ble drept av sunnier i slaget ved Karbala i Irak på grunn av dette. Sjiamuslimene har i tillegg et fjerde prinsipp i tolkningen av Koranen og Hadith. Dette prinsippet er imamer, det vil si sjiamuslimenes ledere, som har rett til å komme med ”personlige” tolkninger av lovene i Koranen.
HVILKE LIKHETSTREKK FINNES MELLOM KRISTENDOM OG ISLAM?
Gjennom flere år har verdenssamfunnet diskutert konfliktene til de tre hovedreligionene: kristendom, islam og jødedom. Hvordan kan tre religioner som er så like, være så uenige? Kristendom og islam er to av disse som har mest likhetstrekk. Ved å trekke frem konkrete eksempler, kan vi se hvor mye.
Det ene eksempelet er et uttrykk som finnes i koranen, toranen og bibelen: ”du skal ikke gjøre mot andre, som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg”. De er skrevet på forskjellige måter i de hellige skriftene, men har samme betydning. Hvorfor dette eksempelet blir trukket frem så mye er fordi et slikt uttrykk strider imot det mange religioner gjør mot hverandre. Er man ekte troende og lever etter verdier fra religionen sin, ville man aldri gjort noe mot en annen religion som man ikke vil de skal gjøre mot deg selv. Derfor er det spesielt å se flere mennesker som handler i religionen sin sitt navn om de begår en dårlig handling mot en annen religion og mener at det er greit. I følge dette eksempelet er det en feil handling.
Et annet likhetstrekk er ”det ondes problem”, som finnes i både kristendom og islam. Dette handler om et onde som går imot deres fullkommende Gud. Kristendom har en djevel som ødelegger for Gud og hans verk. Islam har en djevel (djinn), også kjent som Iblis, som går imot Allah.
Begge religionene er monoteistiske og de har bare en Gud. De skal være lydig ovenfor sin ene Gud og gjøre hans plikt på jord. Ved å gjøre hans plikt vil de få sin belønning ved verdens undergang. For begge to har også en lineær tidsforståelse der alt startet et sted og vil slutte et annet sted. Ved slutten vil alle bli dømt for sine handlinger.
Abraham er en skikkelse som er kjent i alle tre religionene. Skriftene/sitatene fra Abraham i hver religion sier at man ikke skal ha andre religioner enn den man har. De kristnes Abraham setter jødene i dårlig lys og mener at man skal være kristne. Jødenes Abraham snakker om en tallrik ætt som er jøder. Muslimenes Ibrahim (Abraham) sier at man ikke skal bli jøde eller kristen, men skal forbli muslim. Abraham er et likhetstrekk mellom alle tre hovedreligionene.
NEVN DE VIKTIGSTE ISLAMSKE HØYTIDENE
Offerfesten(id al- adha) er den største høytiden innenfor Islam, den holdes i pilegrimsmåneden. Pilegrimene feirer den viktigste festen i Mekka. Muslimene fra hele verden feirer den samme høytiden fire dager i strekk. Da blir det ofret et dyr, helst sau eller geit.
Avslutningen på fasten er den andre store høytiden til muslimene. Dette er en gledefest(id al-fitr), her spiser de mange gode måltider og gir hverandre gaver.
Muhammads bursdag blir feiret i noen land av muslimene, mens andre velger å ikke feire den på grunnlag av at den står skrevet inn i den eldre generasjonen. De ortodokse muslimene mener at dette kan minne om å dyrke Muhammad, og velger derfor å ikke feire den. For sufismen og sjiakretsen anser de Muhammad som et syndefritt idealmenneske.
Muhammads himmelreise blir også feiret i visse deles av den muslimske verden. Her tok engelen Jibril med seg profeten gjennom helvete, der han fikk se de syndene lide, og til himmelen, der han møtte Ibrahim, for så og ende i ”De fjerneste bedestedet”, der han fikk se Guds visdom. I koranen er det bestemte vers som handler om himmelreisen.
STINE, MARIA OG IRIS
Under motstandsbevegelsen i 2 verdenskrig sitter du under avhør i Berlin. Du er en av fem i en motstandsgruppe, og du har nå blitt tatt til fange. Under avhøret blir du tvunget til å avsløre diverse opplysninger om motstandsarbeidet, og du står ovenfor følgende dilemma: Vil du avsløre deg selv og den ene vennen eller de tre andre vennene? Hvis du avslører deg selv og den ene vennen, risikerer du at både denne vennen og deg selv blir drept. Hvis du avslører de tre andre blir dem drept, men du og vennen din går selv fri. Plikten ovenfor landet ditt sier at ditt liv og din venn er mer verdt enn de tre andre. Derimot sier plikten ovenfor deg selv at de tre andre er mer verdt. Du har ingen å snakke med og må selv komme frem til en konklusjon. Du bestemmer deg for å bruke ulike etiske teorier og verdier for å løse dette dilemmaet.
Etikk er refleksjon over moralen og du har nå havnet i en etisk, vanskelig situasjon. Essensen i en etisk situasjon er å finne ut hva du selv syns er riktig, og du må derfor vurdere å ta hensyn til en rekke spørsmål i denne evalueringen. Grunnlagsetikk er en av teoriene som understreker moralen i en situasjon, også kalt moralfilosofi. Det er derfor viktig å bruke denne etikken for å finne ut av hva moralen er for deg selv i dette dilemmaet.
En av de etiske teoriene som kan gi deg hjelp i sånne spørsmål er anvendt eller praktisk etikk. Her må du spørre deg selv hvordan ting kan løses, du må veie for og imot og komme frem til et svar. Noen spørsmål som da kan komme opp for deg er: Hva er viktigst å prioritere for meg? Hvem er mest verdt for saken? Er tre liv verdt mer enn meg og en annen? Hva veier tyngst og hvem får i så fall mest nytte av å leve? Hvem gagner saken? Disse spørsmålene er et startpunkt for bruken av andre teorier.
To andre teorier som du bestemmer deg for å bruke er plikteetikk (deontologisk etikk) og konsekvensetikk. I plikteetikk er en handling god hvis den gjøres på grunn av plikt. Her gjelder ikke konsekvenser, men den lener seg mer mot selve handlingen og plikten rundt den. I dette dilemmaet ville du for eksempel spørre deg selv: Hvem må ofres for at plikten min ovenfor landet oppfylles? Du vet på forhånd at livet ditt og vennen din sitt er det som gagner landets plikt mest og dette viser konkret hva som er best for flertallet, men den kan stride imot din egen plikt og verdier. I følge den konsekvensialistiske teorien ville redningen av landet være en god konsekvens og dermed en god handling. Siden disse to teoriene er best for flertallet, så veier det tyngst for deg i denne situasjonen. Her kan vi trekke inn utilitarisme som er en konsekvensetikk, der nyttemaksimering gjelder. Du handler ut ifra hva som gir best mulig nytte for flest mulig. Samtidig så viser dydsetikken til din egen plikt, nemlig om å være et godt menneske ved å utføre gode handlinger. Her kan man sette spørsmål ved at det å følge plikten ovenfor landet virkelig er det riktige? Bruker du dydsetikken ville du heller reddet tre andre venner imot landets plikt, for å overholde plikten til din egen moral som sier at tre liv er mer verdt en to.
I et dilemma som fører med spørsmål om liv og død, da kommer også spørsmålene om verdi inn. Dette er fordi menneskene i situasjonen har en egenverdi, fordi de er et gode i seg selv og dette ville de fleste være enig i. Derimot i denne saken så snakkes det om fem menneskeliv som vil ha ulik instrumentell verdi i tillegg, og derfor forandres saken. Hvis du ofrer tre venner, vil landet ditt oppleve goder fordi de har mindre instrumentell verdi enn deg selv og din venn. Hvis du ofrer deg selv og din venn, vil landet ikke oppleve samme goder siden dere har høyere instrumentell verdi.
Hvis man tar for seg den moralske og sosiale normen, vil du finne ut at uansett utfall så vil noen se ned på deg for valget du har tatt. For eksempel: Hvis du velger å ofre deg selv og vennen din vil landet ditt se ned på deg siden valget ikke var for alles beste. Familien til både deg og vennen ville også se på dette som et negativt valg, siden de ville sørget. Hvis du derimot velger å ofre de tre andre vennene, ville deres familier sett ned på deg og du ville i tillegg sett ned på deg selv, siden du har sviket din moralske verdi.
Tiden er nå kommet for å ta et valg. Du har gått igjennom ulike etiske teorier for å kunne komme frem til et svar. Det du har funnet er at uansett hva du velger, er det noen som vil lide på et eller annet vis. Dette kan gjøre valget svært vanskelig følelsesmessig, fordi valget er ikke riktig uansett. I et selvstendig etisk spørsmål som dette er det alltid vanskelig å overholde dine egne følelser, der du samtidig prøver å kombinere dette med andres. Dette er mye av grunnen til hvorfor slike valg kan være enklere å ta sammen som en gruppe, enn alene. Gjennom evalueringen følte du at plikteetikken og konsekvensetikken kom ut sterkest. Du er i tillegg i en svært presset situasjon der du føler at et lands byrde hviler på deg. Du velger derfor å ofre tre venner, for å redde landet ditt og overholde plikten.
ISLAM ER SPLITTET I TO HOVEDRETNINGER. HVILKE TO ER DISSE, OG HVA ER ÅRSAKEN TIL SPLITTELSE?
Islam består stort sett av sjia- og sunnimuslimer. Sjiamuslimene utgjør i dag rundt 15 % av verdens muslimer, og sunniene nærmere rundt 85 %, hvis man regner trosgrenen sufisme som en del av sunniislam. For å finne ut hva som er årsaken til at Islam er splittet i disse to hovedretningene, må man gå tilbake til 632 e.v.t.
I 632 e.v.t. døde profeten Muhammad. Han hadde til da rukket å samle landet sitt til ett rike under religionen Islam. Riket var derimot på mange måter avhengig av en religiøs og politisk leder, og det var derfor nødvendig for muslimene at en mann ble utropt til kalif (”etterfølger”) raskest mulig. Etter et hastemøte mellom en gruppe muslimer etter Muhammads død, var det sunnibevegelsen som i første omgang fikk igjennom sitt forslag. Abu Bakr ble dermed den første i rekken av tre sunnimuslimer som ble kalifer etter profetens død. Diskusjon om hvorvidt avgjørelsen som ble tatt på dette møtet var rettferdig eller ikke, dannet utgangspunktet skillet mellom sunni- og sjiamuslimene. Fetteren til Muhammad, Ali, ble valgt til å være den fjerde kalifen i 656 e.v.t. Han ble derimot myrdet av opprørere i 661 e.v.t., og dette markerte det definitive skillet mellom sjia- og sunnimuslimene i Islam.
Skillet mellom de to hovedgruppene sjia- og sunnimuslimene, var først og fremst en uenighet om hvorvidt profeten Muhammad hadde utropt en kalif eller ikke før sin død, og hva som skulle bli følgene av dette. Sunnimuslimene mente at Muhammad aldri hadde gitt uttrykk for hvem han ønsket at skulle bli kalif, og at man i den sammenheng burde velge en fra stammen Muhammad tidligere hadde tilhørt. Disse valgte derfor blant Muhammads nærmeste tilhengere og venner. Navnet til sunnimuslimene kommer av ”Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h”(”arvingene av sunnah”, det vil si levesettreglene til Muhammad og det muslimske samfunnet). Sjiamuslimene mente derimot at Muhammad hadde sagt hvem han ønsket som sin stedsfortreder, og at dette var en i familien hans. Sjiamulsimene ønsket derfor at Muhammads fetter Ali skulle blir kalif. Dette fikk de gjennomslag for ved valget av Islams fjerde kalif. Mordet på Ali skulle derimot danne grunnlag for den nevnte splittelsen mellom muslimer som er svært gjeldende også i dag. Sjiamuslimene har fått navnet sitt ut ifra sitt synspunkt om at medlemmer av Muhammads familie burde bli kalifer, nemlig ”sjiat Ali”(Alis parti), da Ali var den første sjiaetterfølgeren.
Sunnimuslimene anerkjenner de fire første kalifene som ”de fire rettledede kalifene”. Sjiamuslimene ser derimot kun på Ali som kalifen som fortjente tittelen sin. I tillegg til ulik oppfatning om hvem som burde være profeten Muhammads etterfølger, er sjia- og sunnimuslimer ulike på en rekke andre områder og. Sjiamuslimene godtar en rekke av sunnienes Hadith-samlinger (samling av ”sunna”, det vil si nedskrevne opplysninger om profetens uttalelser og levesett), men har en del egne tradisjoner og religiøse regler. Blant annet har sjiamuslimer høytider sunniene ikke har. Et eksempel er Ashura-høytiden. Denne feires hvert år for å hedre gjerningen til sønnen av den fjerde kalifen Ali da han gikk til opprør mot sunnimuslimen som tok over som kalif etter faren. Sønnen het Hussain, og ble drept av sunnier i slaget ved Karbala i Irak på grunn av dette. Sjiamuslimene har i tillegg et fjerde prinsipp i tolkningen av Koranen og Hadith. Dette prinsippet er imamer, det vil si sjiamuslimenes ledere, som har rett til å komme med ”personlige” tolkninger av lovene i Koranen.
HVILKE LIKHETSTREKK FINNES MELLOM KRISTENDOM OG ISLAM?
Gjennom flere år har verdenssamfunnet diskutert konfliktene til de tre hovedreligionene: kristendom, islam og jødedom. Hvordan kan tre religioner som er så like, være så uenige? Kristendom og islam er to av disse som har mest likhetstrekk. Ved å trekke frem konkrete eksempler, kan vi se hvor mye.
Det ene eksempelet er et uttrykk som finnes i koranen, toranen og bibelen: ”du skal ikke gjøre mot andre, som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg”. De er skrevet på forskjellige måter i de hellige skriftene, men har samme betydning. Hvorfor dette eksempelet blir trukket frem så mye er fordi et slikt uttrykk strider imot det mange religioner gjør mot hverandre. Er man ekte troende og lever etter verdier fra religionen sin, ville man aldri gjort noe mot en annen religion som man ikke vil de skal gjøre mot deg selv. Derfor er det spesielt å se flere mennesker som handler i religionen sin sitt navn om de begår en dårlig handling mot en annen religion og mener at det er greit. I følge dette eksempelet er det en feil handling.
Et annet likhetstrekk er ”det ondes problem”, som finnes i både kristendom og islam. Dette handler om et onde som går imot deres fullkommende Gud. Kristendom har en djevel som ødelegger for Gud og hans verk. Islam har en djevel (djinn), også kjent som Iblis, som går imot Allah.
Begge religionene er monoteistiske og de har bare en Gud. De skal være lydig ovenfor sin ene Gud og gjøre hans plikt på jord. Ved å gjøre hans plikt vil de få sin belønning ved verdens undergang. For begge to har også en lineær tidsforståelse der alt startet et sted og vil slutte et annet sted. Ved slutten vil alle bli dømt for sine handlinger.
Abraham er en skikkelse som er kjent i alle tre religionene. Skriftene/sitatene fra Abraham i hver religion sier at man ikke skal ha andre religioner enn den man har. De kristnes Abraham setter jødene i dårlig lys og mener at man skal være kristne. Jødenes Abraham snakker om en tallrik ætt som er jøder. Muslimenes Ibrahim (Abraham) sier at man ikke skal bli jøde eller kristen, men skal forbli muslim. Abraham er et likhetstrekk mellom alle tre hovedreligionene.
NEVN DE VIKTIGSTE ISLAMSKE HØYTIDENE
Offerfesten(id al- adha) er den største høytiden innenfor Islam, den holdes i pilegrimsmåneden. Pilegrimene feirer den viktigste festen i Mekka. Muslimene fra hele verden feirer den samme høytiden fire dager i strekk. Da blir det ofret et dyr, helst sau eller geit.
Avslutningen på fasten er den andre store høytiden til muslimene. Dette er en gledefest(id al-fitr), her spiser de mange gode måltider og gir hverandre gaver.
Muhammads bursdag blir feiret i noen land av muslimene, mens andre velger å ikke feire den på grunnlag av at den står skrevet inn i den eldre generasjonen. De ortodokse muslimene mener at dette kan minne om å dyrke Muhammad, og velger derfor å ikke feire den. For sufismen og sjiakretsen anser de Muhammad som et syndefritt idealmenneske.
Muhammads himmelreise blir også feiret i visse deles av den muslimske verden. Her tok engelen Jibril med seg profeten gjennom helvete, der han fikk se de syndene lide, og til himmelen, der han møtte Ibrahim, for så og ende i ”De fjerneste bedestedet”, der han fikk se Guds visdom. I koranen er det bestemte vers som handler om himmelreisen.
STINE, MARIA OG IRIS
onsdag 21. januar 2009
LÆRE
VIRKELIGHETSOPPFATNING
S. 112 - 117
GUD SOM SKAPER = Bibelen fører til et syn som sier at Gud skapte jorden på 6 dager. Derimot i senere tid har kristne lagt vekt på at skapelsen kom lenge før naturvitenskapen. Derfor har dem ikke noe fysisk, naturlig forklaring på hvordan Gud skapte jorden. Men bare bildet av at Gud har skapt den. I tillegg har verden blitt til pga noe utenfor verden – en guddommelig kraft – en personlig Gud. Denne Guden er ikke bare skaper, men også opprettholder av verden. Så den kristne Gud leder verden mot frelse og kristendommen har en lineær virkelighetsoppfatning.
DEN ENE GUD = Da Gud ga de ti bud til Moses sa han ”du skal ikke ha andre guder enn meg.” Og ut ifra dette vokste monoteismen – altså bare en Gud. Men da israelittene ventet på Moses ble de utålmodige, så de skapte en ny Gud som presenterte materielle verdier. Så ”andre guder” kan godt ha en spesifikk betydning, enn å være en Gud. Her kom da monolatri – å dyrke en gud, men ikke benekte at det fins andre.
KAN GUD BESKRIVES? = Guden i kristendommen lar seg beskrive med egenskaper som kjærlig, barmhjertig, evig, allvitende, god osv. Men den er aldri i en menneskelig form. Altså er Gud noe som er igjennom historien vår. På veien så straffer og hjelper Gud sitt folk (kristne). For jødene var også Guds sjel i menneskeform gjennom Jesus. Man så Gud på nytt gjennom han, ”den som har sett meg, har sett Faderen”.
GUD SOM FAR = ”Faderen”, ”fader vår” er navn Jesus beskriver Gud med, og det er intimt. Noen steder i gresk testament brukes ”pappa”. Far er en metafor for Gud. Det symboliserer Gud sin kjærlige måte å våke over barn på, slik fedre skal.
DET ONDES PROBLEM = Hvordan kan Gud være så god, men likevel så ond? En diskusjon og problem om at vår allmektige Gud skapte en god verden, men at den også ble skapt med smerte i. Mange historikere og mennesker generelt har derfor satt spørsmål på om man i det hele tatt bør tro på Gud. Men de har skapt en makt som står imot Gud – Djevelen. Så med slike personifiseringer av ondskap har det vært lettere pedagogisk å tro på Guds godhet.
STINEMOR - PEACE OUT!
S. 112 - 117
GUD SOM SKAPER = Bibelen fører til et syn som sier at Gud skapte jorden på 6 dager. Derimot i senere tid har kristne lagt vekt på at skapelsen kom lenge før naturvitenskapen. Derfor har dem ikke noe fysisk, naturlig forklaring på hvordan Gud skapte jorden. Men bare bildet av at Gud har skapt den. I tillegg har verden blitt til pga noe utenfor verden – en guddommelig kraft – en personlig Gud. Denne Guden er ikke bare skaper, men også opprettholder av verden. Så den kristne Gud leder verden mot frelse og kristendommen har en lineær virkelighetsoppfatning.
DEN ENE GUD = Da Gud ga de ti bud til Moses sa han ”du skal ikke ha andre guder enn meg.” Og ut ifra dette vokste monoteismen – altså bare en Gud. Men da israelittene ventet på Moses ble de utålmodige, så de skapte en ny Gud som presenterte materielle verdier. Så ”andre guder” kan godt ha en spesifikk betydning, enn å være en Gud. Her kom da monolatri – å dyrke en gud, men ikke benekte at det fins andre.
KAN GUD BESKRIVES? = Guden i kristendommen lar seg beskrive med egenskaper som kjærlig, barmhjertig, evig, allvitende, god osv. Men den er aldri i en menneskelig form. Altså er Gud noe som er igjennom historien vår. På veien så straffer og hjelper Gud sitt folk (kristne). For jødene var også Guds sjel i menneskeform gjennom Jesus. Man så Gud på nytt gjennom han, ”den som har sett meg, har sett Faderen”.
GUD SOM FAR = ”Faderen”, ”fader vår” er navn Jesus beskriver Gud med, og det er intimt. Noen steder i gresk testament brukes ”pappa”. Far er en metafor for Gud. Det symboliserer Gud sin kjærlige måte å våke over barn på, slik fedre skal.
DET ONDES PROBLEM = Hvordan kan Gud være så god, men likevel så ond? En diskusjon og problem om at vår allmektige Gud skapte en god verden, men at den også ble skapt med smerte i. Mange historikere og mennesker generelt har derfor satt spørsmål på om man i det hele tatt bør tro på Gud. Men de har skapt en makt som står imot Gud – Djevelen. Så med slike personifiseringer av ondskap har det vært lettere pedagogisk å tro på Guds godhet.
STINEMOR - PEACE OUT!
onsdag 7. januar 2009
RENÉ DESCARTES
René Descartes ble født 31. mars 1596 i Frankrike og levde i en lavadelig familie. Da han var 8 år ble han sendt til det kongelige kollegium i byen La Flèche for å studere og gå på skole. La Flèche ble en av de fremste skolene i Europa, og her ble René til 1612, hvor han det siste året studerte logikk, filosofi og matematikk og avla en eksamen i juss. Som student la han merke til at mange av argumentene lærerne kom med ikke ga noen mening, og han visste ikke om han skulle tro på dem eller seg selv. Han ønsket at alt skulle være sikkert, og det lærerne hans fortalte han var enten usikkert eller lite nyttig. Det eneste unntaket var matematikk, hvor man regner seg frem til det riktige svaret. Han sørget derfor at teoriene han utviklet skulle sørge for at man kunne oppnå sikker kunnskap.
Han valgte å studere videre i militæret og reiste rundt i Europa, uten og oppleve en enste krig. Han slo seg til slutt ned i Holland, som var det landet i Europa hvor det var best utviklet ytringsfrihet på den tiden. I denne byen begynte han å tenke ut grunnen til at mennesker tenkte som de tenkte og han drev med undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap. I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige han til å bli hennes personlige lærer i filosofi. Der døde han av lungebetennelse i 1650, mest sannsynlig pga det kalde klimaet og de tidlige undervisningstimene. Han utga også en del verk under sitt liv. I filosofi var det særlig to som har blitt lagt godt merke til: Om metoden som han utga i 1637, og Meditasjoner som kom ut i 1641. På denne tiden var det vanligst å gi ut faglitteratur på latin, så disse ble spesielt godt lagt merke til fordi han ga de ut på sitt eget språk, nemmelig fransk. På latinsk ga han ut Principia philosophiae i 1649 med et forord rettet til Dronningen av Sverige, Christina.
Han regnes som en av vestens viktigste tenkere og var en inspirasjonskilde for andre filosofer verden over til og med i dag. Hans mest populære utsagn var: Je pense, donc je suis. Dette blir på norsk: Jeg tenker, derfor er jeg.
Erkjennelsesteorien handler om: Kan vi vite noe sikkert? Flere filosofer har vært i både enig og uenighet om dette spørsmålet. Diskusjonen handler om sansene våres virkelig kan gi oss sikker kunnskap, fordi sansene kan også bedra oss. Eks: Hører man noe på nært hold er lyden veldig høy, men hører man det på lang avstand er lyden lav og dermed annerledes. Det erkjennelsesteoretiske problem stiller spørsmål ved dette.
Decartes var opptatt av erkjennelsesteoretiske spørsmål og metafysikk. Han kom med ny kunnskap til verden der autoritære menneskers påstander ikke automatisk var sanne, men ble tilt spørsmål ved. Tvil er et nøkkelord og utgangspunkt i Decartes teori.
Decartes kom med skeptiske spørsmål som dette: ”Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2 + 2 = 4?” Erkjennelsesteorien brukte han for å svare på slike ting. Disse spørsmålene skulle ikke svekke troen på virkeligheten, men styrke den til å bli sikker. Han ville finne ut om en oppfatning var sann eller ikke.
Den grunnleggende tvilen betydde at man skulle tvile på alt, helt frem til det var umulig å tvile. Decartes arbeidet slik med sanser, drømmer, virkelighet og mattematikk.
Ideen han hadde om det fullkommende var å bevise Guds eksistens (etter sin egen). Denne ideen måtte komme fra et annet sted enn han selv, fordi han ikke er fullkommen. Han mente at Gud var god og derfor måtte også fornuften vår være god. Med andre ord: at mattematikk (2 + 2 = 4) er riktig og sansene våres stemmer.
På en måte kan man si at Dercartes sin forskning kan deles inn i en prosess på 6 punkter: 1. Erkjennelsesteorien: Kan vi vite noe sikkert? 2. Skeptiske spørsmål. 3. Den grunnleggende tvilen. 4. Overbevisning om egen eksistens. 5. Overbevisning og tro om alt omkring deg selv (verden). 6. Sansene er riktige.
Han valgte å studere videre i militæret og reiste rundt i Europa, uten og oppleve en enste krig. Han slo seg til slutt ned i Holland, som var det landet i Europa hvor det var best utviklet ytringsfrihet på den tiden. I denne byen begynte han å tenke ut grunnen til at mennesker tenkte som de tenkte og han drev med undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap. I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige han til å bli hennes personlige lærer i filosofi. Der døde han av lungebetennelse i 1650, mest sannsynlig pga det kalde klimaet og de tidlige undervisningstimene. Han utga også en del verk under sitt liv. I filosofi var det særlig to som har blitt lagt godt merke til: Om metoden som han utga i 1637, og Meditasjoner som kom ut i 1641. På denne tiden var det vanligst å gi ut faglitteratur på latin, så disse ble spesielt godt lagt merke til fordi han ga de ut på sitt eget språk, nemmelig fransk. På latinsk ga han ut Principia philosophiae i 1649 med et forord rettet til Dronningen av Sverige, Christina.
Han regnes som en av vestens viktigste tenkere og var en inspirasjonskilde for andre filosofer verden over til og med i dag. Hans mest populære utsagn var: Je pense, donc je suis. Dette blir på norsk: Jeg tenker, derfor er jeg.
Erkjennelsesteorien handler om: Kan vi vite noe sikkert? Flere filosofer har vært i både enig og uenighet om dette spørsmålet. Diskusjonen handler om sansene våres virkelig kan gi oss sikker kunnskap, fordi sansene kan også bedra oss. Eks: Hører man noe på nært hold er lyden veldig høy, men hører man det på lang avstand er lyden lav og dermed annerledes. Det erkjennelsesteoretiske problem stiller spørsmål ved dette.
Decartes var opptatt av erkjennelsesteoretiske spørsmål og metafysikk. Han kom med ny kunnskap til verden der autoritære menneskers påstander ikke automatisk var sanne, men ble tilt spørsmål ved. Tvil er et nøkkelord og utgangspunkt i Decartes teori.
Decartes kom med skeptiske spørsmål som dette: ”Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2 + 2 = 4?” Erkjennelsesteorien brukte han for å svare på slike ting. Disse spørsmålene skulle ikke svekke troen på virkeligheten, men styrke den til å bli sikker. Han ville finne ut om en oppfatning var sann eller ikke.
Den grunnleggende tvilen betydde at man skulle tvile på alt, helt frem til det var umulig å tvile. Decartes arbeidet slik med sanser, drømmer, virkelighet og mattematikk.
Ideen han hadde om det fullkommende var å bevise Guds eksistens (etter sin egen). Denne ideen måtte komme fra et annet sted enn han selv, fordi han ikke er fullkommen. Han mente at Gud var god og derfor måtte også fornuften vår være god. Med andre ord: at mattematikk (2 + 2 = 4) er riktig og sansene våres stemmer.
På en måte kan man si at Dercartes sin forskning kan deles inn i en prosess på 6 punkter: 1. Erkjennelsesteorien: Kan vi vite noe sikkert? 2. Skeptiske spørsmål. 3. Den grunnleggende tvilen. 4. Overbevisning om egen eksistens. 5. Overbevisning og tro om alt omkring deg selv (verden). 6. Sansene er riktige.
onsdag 15. oktober 2008
lørdag 27. september 2008
DOMMEDAG OG DØD I KRISTENDOMMEN
DOMMEDAG:
I følge kristendommen er dommedag den dagen da Kristus skal komme til jorden å dømme onde og gode mennesker. Dette er ved alle tings ende og de dødes oppvåkning. Kunstbildet av dommedag i følge kristendommen er Kristus i midten, hvor han sender de snille til himmelens porter og de onde til helvete.
DØD:
Dødsriket er et mye brukt bekrep i kristendommen. Dette er et rike for døde mennesker, og Kristus nedstigning til dødsriket er også viktig. Når mennesker dør mener kristne at de som har levd et liv i ren kristendom vil vandre med Jesus i hans paradis, imens andre vil dra enten til helvete eller andre åndelige steder.
I følge kristendommen er dommedag den dagen da Kristus skal komme til jorden å dømme onde og gode mennesker. Dette er ved alle tings ende og de dødes oppvåkning. Kunstbildet av dommedag i følge kristendommen er Kristus i midten, hvor han sender de snille til himmelens porter og de onde til helvete.
DØD:
Dødsriket er et mye brukt bekrep i kristendommen. Dette er et rike for døde mennesker, og Kristus nedstigning til dødsriket er også viktig. Når mennesker dør mener kristne at de som har levd et liv i ren kristendom vil vandre med Jesus i hans paradis, imens andre vil dra enten til helvete eller andre åndelige steder.
søndag 21. september 2008
SOLTILBEDELSE OG SKAPELSEN
Soltilbedelse har vært en tilbedelse av solen som har eksistert helt tilbake til 10 000 år f.kr. Det har blitt funnet steinmalerier av mennesker som tilba solen, og den var alltid i sentrum av bildene. Mye av grunnen til dette var pga solens viktige funksjon til å bringe lys og liv til jorden. Menneskene forstod tidlig at jorden ikke kunne overleve uten solen og hver morgen da den stod opp ”reddet” den dem fra mørket og kulden om natten. Babylonerne er mest kjent for soltilbedelse. På grunn av solens livreddende egenskaper, ble den sett på som en skaper av verden og en gud. Det gjør solen til det mest tilbedte objektet i verden.
Solguder eller solgudinner som representerte solen ble også tilbedt. For eksempel Horus: den egyptiske solguden rundt 3000 f.kr. En del av grunnen til hvorfor det er mye skeptisk rundt Jesus er Horus sine likheter med hans historie. For eksempel: Horus ble født 25. desember på jomfruøyene, han ble født under en stjerne i øst, det kom 3 konger under hans fødsel, han hadde 12 disipler, han ble korsfestet, begravd i 3 dager og gjenoppstod. Derfor mener mange at Horus, ”solen”, er den riktige guden, ikke Jesus. Mange andre guder har også akkurat samme historie.
Solen kan linkes til det meste i religion, og det har blitt forsket på. For eksempel: fra sommer til vinter blir dagene kortere, og solen flytter seg mer og mer sørover. På 22, 23 og 24.desember derimot stopper solen opp. Så på den 25.desember flytter den seg 3 grader nord igjen. På denne måten er solen ”død” de tre dagene og gjenoppstår. Akkurat som Jesus.
En annen ting som omhandler solen, stjernene og religion er astrologi. Det 1 året solen er gjennom de 12 månedene, de 4 årstidene og de 12 stjernetegnene som finnes i hver måned. Dette kan også linkes til kristendommen der Jesus er Solen og reiser med de 12 disiplene, akkurat som solen reiser gjennom de 12 månedene. De tidligere sivilisasjonene fulgte ikke bare med på stjernene, livet deres omhandlet dem. Med myter, historier, bevegelser og forhold innenfor hver måned, dannet de et grunnlag for de personlighetene vi leser om i hvert stjernetegn i nåtid.
Denne type tilbedelse kan man linke rett til vitenskapen nettopp fordi det er et av universets legemer som blir tilbedt, og som er vitenskapelig bevist at det eksisterer og produserer liv. Derfor er det naturlig at troende og vitenskapsmenn er uenig med hverandre når det gjelder tilbedelse, men også skapelsen av jorden.
Troende anser skapelsen av jorden som et verk av en enkelt gud eller flere guddommer. Skapelsen er et spørsmål innen alle religioner, og filosofer setter sine spørsmål ved den. Religioner har forskjellige historier på hvordan verden ble til, imens vitenskapsmenn forsker på direkte natur til å finne ut det samme. Opprinnelses – eller skapelsesmyter ble skrevet i håp om å gi skapelsen av verden et menneskelig preg, som om skapelsen var en fødsel, en kamp eller en byggeprosess.
Jordens skapelse kommer også inn i universet, når vi snakker om ”Big Bang”. Forskere mener at jorden oppsto gjennom en sammenslåing av ulike himmellegemer i solsystemet, en såkalt gassky som også skapte resten av solsystemet. Relativitetsteorien sier at universet begynte med en uendelig temperatur og tetthet. Da universet ekspanderte sank strålingen og rett etter Big Bang var temperaturen på omkring 100 milliarder grader. Akkurat da inneholdt universet for det meste elektroner, fotoner, nøytrinoer, protoner og antipartikler. Etter nedkjølelsen av Big Bang smeltet protoner og nøytroner sammen slik at de dannet en kjerne av hydrogen, helium og andre lette elementer. Da var temperaturen nede på 1 million grader. Så noen hundre tusen år senere var temperaturen sunket til noen tusen grader og elektronene ble fanget av atomkjerner slik at de kunne danne atomer. Mens de tyngre elementene som karbon og oksygen ble ikke dannet før milliarder av år senere i sentrum av massive stjerner. Det sies også at Big Bang var årsaken til månens opprinnelse da materiale fra kollisjonen sprutet omkring og dannet en kjerne (månen).
Mennesker har selvfølgelig ulike oppfatninger om hvordan solen og verden oppstod, men det er tydelig at man kan finne likhetstrekk mellom religion, vitenskap, astrologi og mye annet. Ser man tilbake på historien er det lett å forstå hvorfor solen ble tilbedt så sterkt, og hvorfor den betyr så mye for oss. Vi ville tross alt ikke vært i live uten den.
Soltilbedelse har vært en tilbedelse av solen som har eksistert helt tilbake til 10 000 år f.kr. Det har blitt funnet steinmalerier av mennesker som tilba solen, og den var alltid i sentrum av bildene. Mye av grunnen til dette var pga solens viktige funksjon til å bringe lys og liv til jorden. Menneskene forstod tidlig at jorden ikke kunne overleve uten solen og hver morgen da den stod opp ”reddet” den dem fra mørket og kulden om natten. Babylonerne er mest kjent for soltilbedelse. På grunn av solens livreddende egenskaper, ble den sett på som en skaper av verden og en gud. Det gjør solen til det mest tilbedte objektet i verden.
Solguder eller solgudinner som representerte solen ble også tilbedt. For eksempel Horus: den egyptiske solguden rundt 3000 f.kr. En del av grunnen til hvorfor det er mye skeptisk rundt Jesus er Horus sine likheter med hans historie. For eksempel: Horus ble født 25. desember på jomfruøyene, han ble født under en stjerne i øst, det kom 3 konger under hans fødsel, han hadde 12 disipler, han ble korsfestet, begravd i 3 dager og gjenoppstod. Derfor mener mange at Horus, ”solen”, er den riktige guden, ikke Jesus. Mange andre guder har også akkurat samme historie.
Solen kan linkes til det meste i religion, og det har blitt forsket på. For eksempel: fra sommer til vinter blir dagene kortere, og solen flytter seg mer og mer sørover. På 22, 23 og 24.desember derimot stopper solen opp. Så på den 25.desember flytter den seg 3 grader nord igjen. På denne måten er solen ”død” de tre dagene og gjenoppstår. Akkurat som Jesus.
En annen ting som omhandler solen, stjernene og religion er astrologi. Det 1 året solen er gjennom de 12 månedene, de 4 årstidene og de 12 stjernetegnene som finnes i hver måned. Dette kan også linkes til kristendommen der Jesus er Solen og reiser med de 12 disiplene, akkurat som solen reiser gjennom de 12 månedene. De tidligere sivilisasjonene fulgte ikke bare med på stjernene, livet deres omhandlet dem. Med myter, historier, bevegelser og forhold innenfor hver måned, dannet de et grunnlag for de personlighetene vi leser om i hvert stjernetegn i nåtid.
Denne type tilbedelse kan man linke rett til vitenskapen nettopp fordi det er et av universets legemer som blir tilbedt, og som er vitenskapelig bevist at det eksisterer og produserer liv. Derfor er det naturlig at troende og vitenskapsmenn er uenig med hverandre når det gjelder tilbedelse, men også skapelsen av jorden.
Troende anser skapelsen av jorden som et verk av en enkelt gud eller flere guddommer. Skapelsen er et spørsmål innen alle religioner, og filosofer setter sine spørsmål ved den. Religioner har forskjellige historier på hvordan verden ble til, imens vitenskapsmenn forsker på direkte natur til å finne ut det samme. Opprinnelses – eller skapelsesmyter ble skrevet i håp om å gi skapelsen av verden et menneskelig preg, som om skapelsen var en fødsel, en kamp eller en byggeprosess.
Jordens skapelse kommer også inn i universet, når vi snakker om ”Big Bang”. Forskere mener at jorden oppsto gjennom en sammenslåing av ulike himmellegemer i solsystemet, en såkalt gassky som også skapte resten av solsystemet. Relativitetsteorien sier at universet begynte med en uendelig temperatur og tetthet. Da universet ekspanderte sank strålingen og rett etter Big Bang var temperaturen på omkring 100 milliarder grader. Akkurat da inneholdt universet for det meste elektroner, fotoner, nøytrinoer, protoner og antipartikler. Etter nedkjølelsen av Big Bang smeltet protoner og nøytroner sammen slik at de dannet en kjerne av hydrogen, helium og andre lette elementer. Da var temperaturen nede på 1 million grader. Så noen hundre tusen år senere var temperaturen sunket til noen tusen grader og elektronene ble fanget av atomkjerner slik at de kunne danne atomer. Mens de tyngre elementene som karbon og oksygen ble ikke dannet før milliarder av år senere i sentrum av massive stjerner. Det sies også at Big Bang var årsaken til månens opprinnelse da materiale fra kollisjonen sprutet omkring og dannet en kjerne (månen).
Mennesker har selvfølgelig ulike oppfatninger om hvordan solen og verden oppstod, men det er tydelig at man kan finne likhetstrekk mellom religion, vitenskap, astrologi og mye annet. Ser man tilbake på historien er det lett å forstå hvorfor solen ble tilbedt så sterkt, og hvorfor den betyr så mye for oss. Vi ville tross alt ikke vært i live uten den.
onsdag 3. september 2008
SOLTILBEDELSE
HER ER LINKER TIL SOLTILBEDELSESVIDEOER (3 DELER):
LINK 1 (DEL 1): http://www.youtube.com/watch?v=sD9f0XU_S78
LINK 2 (DEL 2): http://www.youtube.com/watch?v=frwlyx2u8JE&feature=related
LINK 3 (DEL 3): http://www.youtube.com/watch?v=ovFFZ4iEFCo&feature=related
LINK 1 (DEL 1): http://www.youtube.com/watch?v=sD9f0XU_S78
LINK 2 (DEL 2): http://www.youtube.com/watch?v=frwlyx2u8JE&feature=related
LINK 3 (DEL 3): http://www.youtube.com/watch?v=ovFFZ4iEFCo&feature=related
onsdag 27. august 2008
Hvordan definerer du martyrdød?
En martyrdød er (som de fleste mener) en person som gir sitt liv for sin religiøse tro (feks: kristne som valgte å gå i døden for sin tro, istedenfor å underkaste seg de hedenske gudene som romerske myndigheter ville de skulle gjøre). Men historisk sett finnes det mange typer martyrdød, som: norske martyrer - St.Hallvard som døde da han forsvarte en kvinne som hadde blitt beskyldt for stjeling eller Olav Den Hellige som falt på Stiklestad. Nestekjærlighetens martyrer - folk som ofret sitt liv og helse, da de hjalp feks pestsyke. Islamsk martyrium - døden i krig mot vantro og sikret plass i Paradis. Levende martyrer - folk som går i fengsel for en sak eller tro, men ikke dør. Politiske martyrer - som ble myrdet for sin overbevisnings skyld, feks Martin Luther King. Verdslige martyrer - soldater som dør i krig for sitt lands verdier eller terrorofre. Så hvordan kan man da definere en slik død, hvis det finnes så mange forskjellige?
Mange mener at feks fattige må ty til martyrdød i håp om å bli sett/hørt av verden. Fattige dør for å gi verden en beskjed: - Vi sulter! Så må skje noe så drastisk som død og ofring, før noen reagerer?
Det er tydelig at en martyrdød er en død som skjer av en grunn (men ikke nødvendigvis religion). Det finnes mange motivasjonsfaktorer for å utføre en slik martyrhandling, og religion er en av de store faktorene (det skal man ikke se bort ifra). Men ser man tilbake på historien kan martyrdød rett og slett være en død som skjer av en personlig grunn eller sak. Men er en slik død nødvendig?
Mange mener at feks fattige må ty til martyrdød i håp om å bli sett/hørt av verden. Fattige dør for å gi verden en beskjed: - Vi sulter! Så må skje noe så drastisk som død og ofring, før noen reagerer?
Det er tydelig at en martyrdød er en død som skjer av en grunn (men ikke nødvendigvis religion). Det finnes mange motivasjonsfaktorer for å utføre en slik martyrhandling, og religion er en av de store faktorene (det skal man ikke se bort ifra). Men ser man tilbake på historien kan martyrdød rett og slett være en død som skjer av en personlig grunn eller sak. Men er en slik død nødvendig?
RELIGION
Hva er religion?
Religion er trosrettninger som er åndelige, ikke menneskelige. Det handler om menneskets eksitens, forhold til tro og viten, til selv og andre. Din personlige tro kan være en form for livstil og det kan forandre ditt livssyn. Religion kan være en trygghetsfaktor i menneskets liv.
Hva forventer vi i religionsfaget?
Åpne diskusjoner, filosofiske spørsmål, ikke mye bruk av ikt-midler, utflukter til forskjellige gudshus, ikke mye gruppearbeid, inviduelle innleveringer, verdensspørsmål i forbindelse med religion, ny innsikt og forståelse i andres kulturer.
Religion er trosrettninger som er åndelige, ikke menneskelige. Det handler om menneskets eksitens, forhold til tro og viten, til selv og andre. Din personlige tro kan være en form for livstil og det kan forandre ditt livssyn. Religion kan være en trygghetsfaktor i menneskets liv.
Hva forventer vi i religionsfaget?
Åpne diskusjoner, filosofiske spørsmål, ikke mye bruk av ikt-midler, utflukter til forskjellige gudshus, ikke mye gruppearbeid, inviduelle innleveringer, verdensspørsmål i forbindelse med religion, ny innsikt og forståelse i andres kulturer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
