På 300-tallet gjorde keiser Konstantin kristendommen til den dominerende religionen i Romerriket og i løpet av de neste 100 årene spredte religionen seg til det sentrale Europa, og på 900-tallet nådde kristendommen Norden og Russland.
Konstantin flyttet til Roma i år 330 og det utviklet seg visse forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I år 1054 var det vanskelig å holde sammen én kirke fordi forskjellene hadde blitt så store. Kirken utviklet seg til å bli katolske og ortodokse.
Forskjellene var:
- Kulturelle
- Politiske
- Teologiske
Paven fikk mer makt i Roma fordi vestromerriket hadde gått under i 476, mens i Konstantinopel var det keiseren som hadde makten. Tyskerne erobret Konstantinopel i 1453 og styrtet keiseren. Patriarken ble nå hersket av en muslimsk leder.
Den vestlige kirken utviklet et maktapparat som var en stor organisasjon med kardinaler, erkebiskoper og biskoper som ofte fungerte på samme måte som verdslige fyrster.
Kirkens makt ble større og større. Og folket gikk til opprør mot kirken.
HMR og SMH
onsdag 21. januar 2009
LÆRE
VIRKELIGHETSOPPFATNING
S. 112 - 117
GUD SOM SKAPER = Bibelen fører til et syn som sier at Gud skapte jorden på 6 dager. Derimot i senere tid har kristne lagt vekt på at skapelsen kom lenge før naturvitenskapen. Derfor har dem ikke noe fysisk, naturlig forklaring på hvordan Gud skapte jorden. Men bare bildet av at Gud har skapt den. I tillegg har verden blitt til pga noe utenfor verden – en guddommelig kraft – en personlig Gud. Denne Guden er ikke bare skaper, men også opprettholder av verden. Så den kristne Gud leder verden mot frelse og kristendommen har en lineær virkelighetsoppfatning.
DEN ENE GUD = Da Gud ga de ti bud til Moses sa han ”du skal ikke ha andre guder enn meg.” Og ut ifra dette vokste monoteismen – altså bare en Gud. Men da israelittene ventet på Moses ble de utålmodige, så de skapte en ny Gud som presenterte materielle verdier. Så ”andre guder” kan godt ha en spesifikk betydning, enn å være en Gud. Her kom da monolatri – å dyrke en gud, men ikke benekte at det fins andre.
KAN GUD BESKRIVES? = Guden i kristendommen lar seg beskrive med egenskaper som kjærlig, barmhjertig, evig, allvitende, god osv. Men den er aldri i en menneskelig form. Altså er Gud noe som er igjennom historien vår. På veien så straffer og hjelper Gud sitt folk (kristne). For jødene var også Guds sjel i menneskeform gjennom Jesus. Man så Gud på nytt gjennom han, ”den som har sett meg, har sett Faderen”.
GUD SOM FAR = ”Faderen”, ”fader vår” er navn Jesus beskriver Gud med, og det er intimt. Noen steder i gresk testament brukes ”pappa”. Far er en metafor for Gud. Det symboliserer Gud sin kjærlige måte å våke over barn på, slik fedre skal.
DET ONDES PROBLEM = Hvordan kan Gud være så god, men likevel så ond? En diskusjon og problem om at vår allmektige Gud skapte en god verden, men at den også ble skapt med smerte i. Mange historikere og mennesker generelt har derfor satt spørsmål på om man i det hele tatt bør tro på Gud. Men de har skapt en makt som står imot Gud – Djevelen. Så med slike personifiseringer av ondskap har det vært lettere pedagogisk å tro på Guds godhet.
STINEMOR - PEACE OUT!
S. 112 - 117
GUD SOM SKAPER = Bibelen fører til et syn som sier at Gud skapte jorden på 6 dager. Derimot i senere tid har kristne lagt vekt på at skapelsen kom lenge før naturvitenskapen. Derfor har dem ikke noe fysisk, naturlig forklaring på hvordan Gud skapte jorden. Men bare bildet av at Gud har skapt den. I tillegg har verden blitt til pga noe utenfor verden – en guddommelig kraft – en personlig Gud. Denne Guden er ikke bare skaper, men også opprettholder av verden. Så den kristne Gud leder verden mot frelse og kristendommen har en lineær virkelighetsoppfatning.
DEN ENE GUD = Da Gud ga de ti bud til Moses sa han ”du skal ikke ha andre guder enn meg.” Og ut ifra dette vokste monoteismen – altså bare en Gud. Men da israelittene ventet på Moses ble de utålmodige, så de skapte en ny Gud som presenterte materielle verdier. Så ”andre guder” kan godt ha en spesifikk betydning, enn å være en Gud. Her kom da monolatri – å dyrke en gud, men ikke benekte at det fins andre.
KAN GUD BESKRIVES? = Guden i kristendommen lar seg beskrive med egenskaper som kjærlig, barmhjertig, evig, allvitende, god osv. Men den er aldri i en menneskelig form. Altså er Gud noe som er igjennom historien vår. På veien så straffer og hjelper Gud sitt folk (kristne). For jødene var også Guds sjel i menneskeform gjennom Jesus. Man så Gud på nytt gjennom han, ”den som har sett meg, har sett Faderen”.
GUD SOM FAR = ”Faderen”, ”fader vår” er navn Jesus beskriver Gud med, og det er intimt. Noen steder i gresk testament brukes ”pappa”. Far er en metafor for Gud. Det symboliserer Gud sin kjærlige måte å våke over barn på, slik fedre skal.
DET ONDES PROBLEM = Hvordan kan Gud være så god, men likevel så ond? En diskusjon og problem om at vår allmektige Gud skapte en god verden, men at den også ble skapt med smerte i. Mange historikere og mennesker generelt har derfor satt spørsmål på om man i det hele tatt bør tro på Gud. Men de har skapt en makt som står imot Gud – Djevelen. Så med slike personifiseringer av ondskap har det vært lettere pedagogisk å tro på Guds godhet.
STINEMOR - PEACE OUT!
ETIKK
Moralske fordommer
- Gjennom GM+NT, Gud bestemmer: de 10 bud: du skal ikke ljyge…
- Allmenn gyldighet
- Synder når man bryter disse budene, eller lovene
- Tilgivelse, ved tro på Jesus og hans oppstandelse
- Den gylne regel
- Nestekjærlighet det sentrale budet
- ”du skal elske din neste som deg selv”
- Alle mennesker skal møtes med kjærlighet, til og med elske våre fiender
- Handling
- Helbredelse av syke, gir mat til fattige,
- Jesus ble angrepet fordi han spiste med syndere,drev ut onde ånder, tilgivelse for synder, de lærde var uenig i.
- Betingelseløs kjærlighet
- Menneskene kan ikke gjør seg fortjent til gud vilje, han tilbyr det uansett.
- Gud kjærlig, skal man gi den kjærligheten videre
- De som ikke kjenner bibelen?
- Gud har utstyrt folk men fornuft, vurdere hva som er rett og galt, samvittighet
-
De 7 dødssyndene, kommer fra kirken, ikke bibelen, hva prestene mente var de verste syndene, middelalderen.
- Flere tok avstand fra dette, andre stor plass i kirken.
- Homofili, konflikt, Jesus aksepter alle mennesker, men er det riktig at de skal være prester? Osv.
Noen tolker bibelen konkret, andre metaforisk.
Moralske fordommer
- Gjennom GM+NT, Gud bestemmer: de 10 bud: du skal ikke ljyge…
- Allmenn gyldighet
- Synder når man bryter disse budene, eller lovene
- Tilgivelse, ved tro på Jesus og hans oppstandelse
- Den gylne regel
- Nestekjærlighet det sentrale budet
- ”du skal elske din neste som deg selv”
- Alle mennesker skal møtes med kjærlighet, til og med elske våre fiender
- Handling
- Helbredelse av syke, gir mat til fattige,
- Jesus ble angrepet fordi han spiste med syndere,drev ut onde ånder, tilgivelse for synder, de lærde var uenig i.
- Betingelseløs kjærlighet
- Menneskene kan ikke gjør seg fortjent til gud vilje, han tilbyr det uansett.
- Gud kjærlig, skal man gi den kjærligheten videre
- De som ikke kjenner bibelen?
- Gud har utstyrt folk men fornuft, vurdere hva som er rett og galt, samvittighet
-
De 7 dødssyndene, kommer fra kirken, ikke bibelen, hva prestene mente var de verste syndene, middelalderen.
- Flere tok avstand fra dette, andre stor plass i kirken.
- Homofili, konflikt, Jesus aksepter alle mennesker, men er det riktig at de skal være prester? Osv.
Noen tolker bibelen konkret, andre metaforisk.
onsdag 7. januar 2009
Descartes ND, EMA, MØ
Rene Descartes var en filosof. Han stilte spørsmål teoretiske spørsmål. Hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden? Dette var et spørsmål han stilte seg ofte. Han stilte andre spørsmål som: Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite det ikke er en ond demon som forteller meg at 2 + 2 = 4? Erkjennelsesteorien prøver å svare på disse spørsmålene. For å finne en slik metode mente han at det var viktig å tvile på absolutt alt. Han stilte spørsmål ved alt slik at han kunne komme opp med svar. Han visste at det fantes tvil, og hvis det finnes tvil så finnes det noen som tviler. Han sa at å tvile er å tenke, jeg vet at jeg tenker, og for å tenke må jeg finnes. Det var ut av dette at det berømte sitatet kom ”jeg tenker, altså er jeg.” Når han hadde funnet ut at han fantes stilte han spørsmål ved resten av verden. Teorien gikk ut på at han stilte spørsmål, og så fant han en måte å svare på det. Når han hadde funnet ut en ting så fortsatte han å stille spørsmål med andre ting. Det var alltid masse spørsmål å stille og alltid masse svar å komme med. Når han hadde bevist en ting, fortsatte han. Han stilte også spørsmål om gud. Han ville at alle skulle stille spørsmål slik som han gjorde, siden alle hadde tvil kunne alle stille seg selv spørsmål.
RENÉ DESCARTES
René Descartes ble født 31. mars 1596 i Frankrike og levde i en lavadelig familie. Da han var 8 år ble han sendt til det kongelige kollegium i byen La Flèche for å studere og gå på skole. La Flèche ble en av de fremste skolene i Europa, og her ble René til 1612, hvor han det siste året studerte logikk, filosofi og matematikk og avla en eksamen i juss. Som student la han merke til at mange av argumentene lærerne kom med ikke ga noen mening, og han visste ikke om han skulle tro på dem eller seg selv. Han ønsket at alt skulle være sikkert, og det lærerne hans fortalte han var enten usikkert eller lite nyttig. Det eneste unntaket var matematikk, hvor man regner seg frem til det riktige svaret. Han sørget derfor at teoriene han utviklet skulle sørge for at man kunne oppnå sikker kunnskap.
Han valgte å studere videre i militæret og reiste rundt i Europa, uten og oppleve en enste krig. Han slo seg til slutt ned i Holland, som var det landet i Europa hvor det var best utviklet ytringsfrihet på den tiden. I denne byen begynte han å tenke ut grunnen til at mennesker tenkte som de tenkte og han drev med undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap. I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige han til å bli hennes personlige lærer i filosofi. Der døde han av lungebetennelse i 1650, mest sannsynlig pga det kalde klimaet og de tidlige undervisningstimene. Han utga også en del verk under sitt liv. I filosofi var det særlig to som har blitt lagt godt merke til: Om metoden som han utga i 1637, og Meditasjoner som kom ut i 1641. På denne tiden var det vanligst å gi ut faglitteratur på latin, så disse ble spesielt godt lagt merke til fordi han ga de ut på sitt eget språk, nemmelig fransk. På latinsk ga han ut Principia philosophiae i 1649 med et forord rettet til Dronningen av Sverige, Christina.
Han regnes som en av vestens viktigste tenkere og var en inspirasjonskilde for andre filosofer verden over til og med i dag. Hans mest populære utsagn var: Je pense, donc je suis. Dette blir på norsk: Jeg tenker, derfor er jeg.
Erkjennelsesteorien handler om: Kan vi vite noe sikkert? Flere filosofer har vært i både enig og uenighet om dette spørsmålet. Diskusjonen handler om sansene våres virkelig kan gi oss sikker kunnskap, fordi sansene kan også bedra oss. Eks: Hører man noe på nært hold er lyden veldig høy, men hører man det på lang avstand er lyden lav og dermed annerledes. Det erkjennelsesteoretiske problem stiller spørsmål ved dette.
Decartes var opptatt av erkjennelsesteoretiske spørsmål og metafysikk. Han kom med ny kunnskap til verden der autoritære menneskers påstander ikke automatisk var sanne, men ble tilt spørsmål ved. Tvil er et nøkkelord og utgangspunkt i Decartes teori.
Decartes kom med skeptiske spørsmål som dette: ”Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2 + 2 = 4?” Erkjennelsesteorien brukte han for å svare på slike ting. Disse spørsmålene skulle ikke svekke troen på virkeligheten, men styrke den til å bli sikker. Han ville finne ut om en oppfatning var sann eller ikke.
Den grunnleggende tvilen betydde at man skulle tvile på alt, helt frem til det var umulig å tvile. Decartes arbeidet slik med sanser, drømmer, virkelighet og mattematikk.
Ideen han hadde om det fullkommende var å bevise Guds eksistens (etter sin egen). Denne ideen måtte komme fra et annet sted enn han selv, fordi han ikke er fullkommen. Han mente at Gud var god og derfor måtte også fornuften vår være god. Med andre ord: at mattematikk (2 + 2 = 4) er riktig og sansene våres stemmer.
På en måte kan man si at Dercartes sin forskning kan deles inn i en prosess på 6 punkter: 1. Erkjennelsesteorien: Kan vi vite noe sikkert? 2. Skeptiske spørsmål. 3. Den grunnleggende tvilen. 4. Overbevisning om egen eksistens. 5. Overbevisning og tro om alt omkring deg selv (verden). 6. Sansene er riktige.
Han valgte å studere videre i militæret og reiste rundt i Europa, uten og oppleve en enste krig. Han slo seg til slutt ned i Holland, som var det landet i Europa hvor det var best utviklet ytringsfrihet på den tiden. I denne byen begynte han å tenke ut grunnen til at mennesker tenkte som de tenkte og han drev med undersøkelser knyttet til filosofi, matematikk og vitenskap. I 1649 inviterte dronning Christina av Sverige han til å bli hennes personlige lærer i filosofi. Der døde han av lungebetennelse i 1650, mest sannsynlig pga det kalde klimaet og de tidlige undervisningstimene. Han utga også en del verk under sitt liv. I filosofi var det særlig to som har blitt lagt godt merke til: Om metoden som han utga i 1637, og Meditasjoner som kom ut i 1641. På denne tiden var det vanligst å gi ut faglitteratur på latin, så disse ble spesielt godt lagt merke til fordi han ga de ut på sitt eget språk, nemmelig fransk. På latinsk ga han ut Principia philosophiae i 1649 med et forord rettet til Dronningen av Sverige, Christina.
Han regnes som en av vestens viktigste tenkere og var en inspirasjonskilde for andre filosofer verden over til og med i dag. Hans mest populære utsagn var: Je pense, donc je suis. Dette blir på norsk: Jeg tenker, derfor er jeg.
Erkjennelsesteorien handler om: Kan vi vite noe sikkert? Flere filosofer har vært i både enig og uenighet om dette spørsmålet. Diskusjonen handler om sansene våres virkelig kan gi oss sikker kunnskap, fordi sansene kan også bedra oss. Eks: Hører man noe på nært hold er lyden veldig høy, men hører man det på lang avstand er lyden lav og dermed annerledes. Det erkjennelsesteoretiske problem stiller spørsmål ved dette.
Decartes var opptatt av erkjennelsesteoretiske spørsmål og metafysikk. Han kom med ny kunnskap til verden der autoritære menneskers påstander ikke automatisk var sanne, men ble tilt spørsmål ved. Tvil er et nøkkelord og utgangspunkt i Decartes teori.
Decartes kom med skeptiske spørsmål som dette: ”Hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2 + 2 = 4?” Erkjennelsesteorien brukte han for å svare på slike ting. Disse spørsmålene skulle ikke svekke troen på virkeligheten, men styrke den til å bli sikker. Han ville finne ut om en oppfatning var sann eller ikke.
Den grunnleggende tvilen betydde at man skulle tvile på alt, helt frem til det var umulig å tvile. Decartes arbeidet slik med sanser, drømmer, virkelighet og mattematikk.
Ideen han hadde om det fullkommende var å bevise Guds eksistens (etter sin egen). Denne ideen måtte komme fra et annet sted enn han selv, fordi han ikke er fullkommen. Han mente at Gud var god og derfor måtte også fornuften vår være god. Med andre ord: at mattematikk (2 + 2 = 4) er riktig og sansene våres stemmer.
På en måte kan man si at Dercartes sin forskning kan deles inn i en prosess på 6 punkter: 1. Erkjennelsesteorien: Kan vi vite noe sikkert? 2. Skeptiske spørsmål. 3. Den grunnleggende tvilen. 4. Overbevisning om egen eksistens. 5. Overbevisning og tro om alt omkring deg selv (verden). 6. Sansene er riktige.
Descartes DK og RD
”jeg tenker altså er jeg”
Prøve i filosofi kapittel 5
Rene Descartes født i 1956 i toranie i Frankriket han kom fra en lavadelig familie og som adelsmann fikk ha også god utdanning ved en jesuitterskole han drev også med aktiviteter som fekting, riding og festing i Paris. Etter hvert trakk han seg tilbake for å studere fillosofi og mattematik. Studiene førte ham til Holand hvor det var godt klima for fri tenkning. i 1649 ble han invitert til stokkholm av den filosofiintereserte svenske dronningen Kristianna, som ønsketset seg en hoff filosof, Kristianna likte å stå op tidlig, og descartes måtte innfinne seg på slottet klokka fem hver morgen for å undervise henne i filosofi. Dessverre ble det kallde klima og de tidlige morgnene for mye for den svake hellsa til descartes, han døde av longe betennelelse kun 54 år gamel.
Descartes blir ofte kalt moderne filosofiens far og for den moderne matematikkens far fordi han regnes som en av verdens viktigste tenkere av sin tid.
Desartes var opptatt av : metafysiske og erkjennelses teoretiske spørsmål om menneskes forhåld til hverden omkring. Desartes bidro til å skape en ny holdning til kunnskap.
Det episke problem, hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden? Det er det erkjennelsestoretiske spørsmålet. Desartes stilte seg dette spørsmålet slik : hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demn lurer meg til å tro at en ond demon lurer meg til å tro at 2 +2 = 4 ? dette er skeptiske spørsmål, og erkjennelses terien prøver å svare på slike spørsmål. Det skeptiske spørsmål er egentlig ikke ment å unnergrave troen på virkeligheten, det skal være en spore til å finne svar på spørsmålet om hvordan vi kan vite noe sikkert. For eksempell :finnes det i det hele tatt noe jeg ikke kan tvile på ? ja, svarer Desartes, jeg kan ikke tvile på tvilen selv. Jeg vet at det finnes tvil. Og hvis det finnes tvil, å det finnes noen som tviler. Å tvile er å tenke. altså vet jeg at jeg tenker, for å tenke må jeg finnes. Det var her Desartes kom med sitt berømte ( cogito ergo sum ):jeg tenker altså er jeg.
Rene Descartes (1596 – 1650)
EPISTEMOLOGI
Descartes skriver i boken Discours de la Methode at mennesker har forskjellig syn på alle mulige spørsmål. Grunnen til dette er ikke at noen er klokere enn andre - klokskap er jevnt fordelt mellom alle mennesker, trodde han - men at folk bruker fornuften forskjellig. Det viktige er derfor å finne en korrekt metode for å oppnå sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes hevdet at han hadde funnet denne korrekte metoden. Siden man oppnår sikker kunnskap i matematikken, fremsatte Descartes den teori at sikker kunnskap på andre områder kan oppnåes dersom man bruker samme metode som i matematikken - deduksjon. Descartes var overbevist om at alt som er sant danner et sammenhengende hele, og at man derfor kan oppnå sikker kunnskap om alt som finnes ved å foreta deduksjoner fra sikre utgangspunkter. Det er ofte meget vanskelig å finne ut om en påstand er sann eller ikke. Descartes mente han hadde funnet en metode som kunne være til hjelp for å avgjøre om noe var sant eller usant. Denne metoden består av 21 regler, her er noen av de viktigste:
- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.
POLITIKK
Descartes hadde heller ikke mye å si om hvordan samfunnet bør organiseres, han var mest opptatt av at den enkelte skulle forbedre seg selv. I Discours de la Methode forsikret han at han ville legge vekt på å følge de lover som gjaldt, selv om enkelte av dem kunne være tvilsomme. (Det er mulig at han sa dette for å unngå å bli forfulgt. Til tross for at han på mange punkter var enig med Galilei, ble han ikke utsatt for noen form for forfølgelse. Kirken sørget dog for at hans bøker i meget lang tid var forbudt.) Han ga også uttrykk for at han betraktet det opplyste enevelde som den beste styreform.
Prøve i filosofi kapittel 5
Rene Descartes født i 1956 i toranie i Frankriket han kom fra en lavadelig familie og som adelsmann fikk ha også god utdanning ved en jesuitterskole han drev også med aktiviteter som fekting, riding og festing i Paris. Etter hvert trakk han seg tilbake for å studere fillosofi og mattematik. Studiene førte ham til Holand hvor det var godt klima for fri tenkning. i 1649 ble han invitert til stokkholm av den filosofiintereserte svenske dronningen Kristianna, som ønsketset seg en hoff filosof, Kristianna likte å stå op tidlig, og descartes måtte innfinne seg på slottet klokka fem hver morgen for å undervise henne i filosofi. Dessverre ble det kallde klima og de tidlige morgnene for mye for den svake hellsa til descartes, han døde av longe betennelelse kun 54 år gamel.
Descartes blir ofte kalt moderne filosofiens far og for den moderne matematikkens far fordi han regnes som en av verdens viktigste tenkere av sin tid.
Desartes var opptatt av : metafysiske og erkjennelses teoretiske spørsmål om menneskes forhåld til hverden omkring. Desartes bidro til å skape en ny holdning til kunnskap.
Det episke problem, hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden? Det er det erkjennelsestoretiske spørsmålet. Desartes stilte seg dette spørsmålet slik : hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demn lurer meg til å tro at en ond demon lurer meg til å tro at 2 +2 = 4 ? dette er skeptiske spørsmål, og erkjennelses terien prøver å svare på slike spørsmål. Det skeptiske spørsmål er egentlig ikke ment å unnergrave troen på virkeligheten, det skal være en spore til å finne svar på spørsmålet om hvordan vi kan vite noe sikkert. For eksempell :finnes det i det hele tatt noe jeg ikke kan tvile på ? ja, svarer Desartes, jeg kan ikke tvile på tvilen selv. Jeg vet at det finnes tvil. Og hvis det finnes tvil, å det finnes noen som tviler. Å tvile er å tenke. altså vet jeg at jeg tenker, for å tenke må jeg finnes. Det var her Desartes kom med sitt berømte ( cogito ergo sum ):jeg tenker altså er jeg.
Rene Descartes (1596 – 1650)
EPISTEMOLOGI
Descartes skriver i boken Discours de la Methode at mennesker har forskjellig syn på alle mulige spørsmål. Grunnen til dette er ikke at noen er klokere enn andre - klokskap er jevnt fordelt mellom alle mennesker, trodde han - men at folk bruker fornuften forskjellig. Det viktige er derfor å finne en korrekt metode for å oppnå sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes hevdet at han hadde funnet denne korrekte metoden. Siden man oppnår sikker kunnskap i matematikken, fremsatte Descartes den teori at sikker kunnskap på andre områder kan oppnåes dersom man bruker samme metode som i matematikken - deduksjon. Descartes var overbevist om at alt som er sant danner et sammenhengende hele, og at man derfor kan oppnå sikker kunnskap om alt som finnes ved å foreta deduksjoner fra sikre utgangspunkter. Det er ofte meget vanskelig å finne ut om en påstand er sann eller ikke. Descartes mente han hadde funnet en metode som kunne være til hjelp for å avgjøre om noe var sant eller usant. Denne metoden består av 21 regler, her er noen av de viktigste:
- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.
POLITIKK
Descartes hadde heller ikke mye å si om hvordan samfunnet bør organiseres, han var mest opptatt av at den enkelte skulle forbedre seg selv. I Discours de la Methode forsikret han at han ville legge vekt på å følge de lover som gjaldt, selv om enkelte av dem kunne være tvilsomme. (Det er mulig at han sa dette for å unngå å bli forfulgt. Til tross for at han på mange punkter var enig med Galilei, ble han ikke utsatt for noen form for forfølgelse. Kirken sørget dog for at hans bøker i meget lang tid var forbudt.) Han ga også uttrykk for at han betraktet det opplyste enevelde som den beste styreform.
Erkjennelsesteori
Cogito, ergo sum
Jeg tenker, altså er jeg
René Descartes
René Descartes
Nasjonalitet: Fransk
Født: 1596 - 1650, i Touraine.
René Descartes levde i en tid der det var mange forskjellige syn på hva som var virkeligheten. Han stilte spørsmål ved oppfatninger som ble sett på som sanne, for hvordan kunne noen vite at akkurat deres egen teori var den rette?
Descartes stilte sprøsmål som:
- Beveger sola seg rundt jorda, eller jorda seg rundt sola?
- Er verden skapt av Gud?
- Er universet en tilfeldighet?
- Hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden?
Det siste spørsmålet stilte Descartes seg selv på en annen måte: Hvoran kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2+2=4?
Det er spørsmål som disse erkjennelsesteorien prøver å finne et svar på. Men poenget er ikke å betvile alle teori, det er heller å finne ut om teoriene faktisk er sanne, og hvordan vi kan vite noe sikkert.
Derfor bestemte Descartes seg for å tvile på alt, for å finne ut om det var noe det var umulig å tvile på. Dette kalles den grunnleggende tvilen, som innebærer å tvile på alt, fra det man sanser til matematikk som sier at 2+2=4. Man skal også tvile på sin egen eksistens. Så Descartes gikk ut i fra at all rundt han - himmel, jord, farger, former og lyder - ikke var noe annet enn drøm.
"Jeg vil forestille meg at jeg ikke har hender, ingen øyne, intet kjøtt, intet blod, at jeg ikke har sanser men bare falskelig trodde jeg hadde disse ting."
René fant ut at det eneste man ikke kunne tvile på, var tvilen selv. Fordi han visste at det fantes tvil, og da måtte det finnes folk som tviler. Å tvile er å tenke, altså vet jeg at jeg tenker, og for å tenke må jeg jo finnes! Denne tankegangen førte til hans berømte utsagn "Cogito, ergo sum" - "Jeg tenker, altså er jeg"
Etter dette hadde Descartes blitt så sikker på sin egen eksistens at han kunne fortsette å bygge opp troen på verden rundt seg. Det gjorde han ved å "bevise" Guds eksistens. Han hadde en idé om noe fullkomment, men siden han var fulkommen selv måtte ideen komme fra noen andre. Bare noe fullkomment kan være årsak til en idé om noe fullkomment. Og det fullkomne må være Gud, og siden Gud er fulkommen må han også være god. Og en god Gud ville ikke lurt noen til å tro at 2+2=4. For Gud har jo skapt verden og gitt oss sanser som skal fortelle oss om verdenen vi lever i, ser og oppfatter, dermed kan vi faktisk stole på at det sansene våre forteller oss, er riktig!
Notater
Theravada
- Betyr de eldstes skole
- Kan også kalles Hinayana som betyr ”den lille farkosten”
- Denne retningen hevder å stå for den opprinnelige Buddhismen, altså være slik Buddhistene var når Siddharta levde. Den oppstod i Anuradhapura på Sri Lanka på 300-tallet f.kr. av sønnen til Kong Asoka, Arahanten Mahinda.
- Theravada spredte seg til Kambodsja, Thailand, Burma og Laos.
- De mener at veien til frelse er gjennom meditasjon.
- Buddha blir sett på som en veileder og Lærer
Mahayana
- Betyr den store vogn eller den store farkost
- Før så hadde Buddhistene som mål å oppnå frelse ved egen hjelp. Idealet for hver person var å bli en arhat, det er et menneske som har gått inn i frelse og som har lagt verden bak seg. For Mahayana Buddhistene ble det sett på som egoistisk, hvis man bare var opptatt av sin egen frelse. Målet må være alle menneskers frelse.
- I Mahayana blir Buddha oppfattet som en guddommelig frelser.
- For Mahayana Buddhistene er Trikaya-læren veldig viktig. Trikaya-læren handler om Buddhas tre legemer. Den går ut på at Buddha åpenbarer seg på ulike måter til mennesker i forhold til hvor langt de er kommet i sin åndelige utvikling. Den første er Nirmanakaya som betyr tilsynekomstkropp, det er den kroppen viste seg med på jorden for vanelige mennesker, nr. 2 er sambhogakaya som betyr belønningskroppen som er måten Buddha viser seg for bodhiattvaer og den tredje er dhaimakaya som betyr sannhetskroppen som kun blir sett av andre Buddhaer.
Tibetansk Buddhisme
- En rettning innenfor Mahayana Buddhismen
- Den er kjent for å ha mange sermonier og sin esoteriske sti som inneholder avanserte teknikker i form av yoga, meditasjon og mental trening.
- Betyr de eldstes skole
- Kan også kalles Hinayana som betyr ”den lille farkosten”
- Denne retningen hevder å stå for den opprinnelige Buddhismen, altså være slik Buddhistene var når Siddharta levde. Den oppstod i Anuradhapura på Sri Lanka på 300-tallet f.kr. av sønnen til Kong Asoka, Arahanten Mahinda.
- Theravada spredte seg til Kambodsja, Thailand, Burma og Laos.
- De mener at veien til frelse er gjennom meditasjon.
- Buddha blir sett på som en veileder og Lærer
Mahayana
- Betyr den store vogn eller den store farkost
- Før så hadde Buddhistene som mål å oppnå frelse ved egen hjelp. Idealet for hver person var å bli en arhat, det er et menneske som har gått inn i frelse og som har lagt verden bak seg. For Mahayana Buddhistene ble det sett på som egoistisk, hvis man bare var opptatt av sin egen frelse. Målet må være alle menneskers frelse.
- I Mahayana blir Buddha oppfattet som en guddommelig frelser.
- For Mahayana Buddhistene er Trikaya-læren veldig viktig. Trikaya-læren handler om Buddhas tre legemer. Den går ut på at Buddha åpenbarer seg på ulike måter til mennesker i forhold til hvor langt de er kommet i sin åndelige utvikling. Den første er Nirmanakaya som betyr tilsynekomstkropp, det er den kroppen viste seg med på jorden for vanelige mennesker, nr. 2 er sambhogakaya som betyr belønningskroppen som er måten Buddha viser seg for bodhiattvaer og den tredje er dhaimakaya som betyr sannhetskroppen som kun blir sett av andre Buddhaer.
Tibetansk Buddhisme
- En rettning innenfor Mahayana Buddhismen
- Den er kjent for å ha mange sermonier og sin esoteriske sti som inneholder avanserte teknikker i form av yoga, meditasjon og mental trening.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
