RELIGIONSBLOGGEN 3DRA BJØRNHOLT

Erkjennelsesteori

Cogito, ergo sum

Jeg tenker, altså er jeg

René Descartes

René Descartes

Nasjonalitet: Fransk

Født: 1596 - 1650, i Touraine.

René Descartes levde i en tid der det var mange forskjellige syn på hva som var virkeligheten. Han stilte spørsmål ved oppfatninger som ble sett på som sanne, for hvordan kunne noen vite at akkurat deres egen teori var den rette?

Descartes stilte sprøsmål som:

- Beveger sola seg rundt jorda, eller jorda seg rundt sola?

- Er verden skapt av Gud?

- Er universet en tilfeldighet?

- Hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden?

Det siste spørsmålet stilte Descartes seg selv på en annen måte: Hvoran kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demon lurer meg til å tro at 2+2=4?

Det er spørsmål som disse erkjennelsesteorien prøver å finne et svar på. Men poenget er ikke å betvile alle teori, det er heller å finne ut om teoriene faktisk er sanne, og hvordan vi kan vite noe sikkert.

Derfor bestemte Descartes seg for å tvile på alt, for å finne ut om det var noe det var umulig å tvile på. Dette kalles den grunnleggende tvilen, som innebærer å tvile på alt, fra det man sanser til matematikk som sier at 2+2=4. Man skal også tvile på sin egen eksistens. Så Descartes gikk ut i fra at all rundt han - himmel, jord, farger, former og lyder - ikke var noe annet enn drøm.

"Jeg vil forestille meg at jeg ikke har hender, ingen øyne, intet kjøtt, intet blod, at jeg ikke har sanser men bare falskelig trodde jeg hadde disse ting."

René fant ut at det eneste man ikke kunne tvile på, var tvilen selv. Fordi han visste at det fantes tvil, og da måtte det finnes folk som tviler. Å tvile er å tenke, altså vet jeg at jeg tenker, og for å tenke må jeg jo finnes! Denne tankegangen førte til hans berømte utsagn "Cogito, ergo sum" - "Jeg tenker, altså er jeg"

Etter dette hadde Descartes blitt så sikker på sin egen eksistens at han kunne fortsette å bygge opp troen på verden rundt seg. Det gjorde han ved å "bevise" Guds eksistens. Han hadde en idé om noe fullkomment, men siden han var fulkommen selv måtte ideen komme fra noen andre. Bare noe fullkomment kan være årsak til en idé om noe fullkomment. Og det fullkomne må være Gud, og siden Gud er fulkommen må han også være god. Og en god Gud ville ikke lurt noen til å tro at 2+2=4. For Gud har jo skapt verden og gitt oss sanser som skal fortelle oss om verdenen vi lever i, ser og oppfatter, dermed kan vi faktisk stole på at det sansene våre forteller oss, er riktig!