”jeg tenker altså er jeg”
Prøve i filosofi kapittel 5
Rene Descartes født i 1956 i toranie i Frankriket han kom fra en lavadelig familie og som adelsmann fikk ha også god utdanning ved en jesuitterskole han drev også med aktiviteter som fekting, riding og festing i Paris. Etter hvert trakk han seg tilbake for å studere fillosofi og mattematik. Studiene førte ham til Holand hvor det var godt klima for fri tenkning. i 1649 ble han invitert til stokkholm av den filosofiintereserte svenske dronningen Kristianna, som ønsketset seg en hoff filosof, Kristianna likte å stå op tidlig, og descartes måtte innfinne seg på slottet klokka fem hver morgen for å undervise henne i filosofi. Dessverre ble det kallde klima og de tidlige morgnene for mye for den svake hellsa til descartes, han døde av longe betennelelse kun 54 år gamel.
Descartes blir ofte kalt moderne filosofiens far og for den moderne matematikkens far fordi han regnes som en av verdens viktigste tenkere av sin tid.
Desartes var opptatt av : metafysiske og erkjennelses teoretiske spørsmål om menneskes forhåld til hverden omkring. Desartes bidro til å skape en ny holdning til kunnskap.
Det episke problem, hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden? Det er det erkjennelsestoretiske spørsmålet. Desartes stilte seg dette spørsmålet slik : hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demn lurer meg til å tro at en ond demon lurer meg til å tro at 2 +2 = 4 ? dette er skeptiske spørsmål, og erkjennelses terien prøver å svare på slike spørsmål. Det skeptiske spørsmål er egentlig ikke ment å unnergrave troen på virkeligheten, det skal være en spore til å finne svar på spørsmålet om hvordan vi kan vite noe sikkert. For eksempell :finnes det i det hele tatt noe jeg ikke kan tvile på ? ja, svarer Desartes, jeg kan ikke tvile på tvilen selv. Jeg vet at det finnes tvil. Og hvis det finnes tvil, å det finnes noen som tviler. Å tvile er å tenke. altså vet jeg at jeg tenker, for å tenke må jeg finnes. Det var her Desartes kom med sitt berømte ( cogito ergo sum ):jeg tenker altså er jeg.
Rene Descartes (1596 – 1650)
EPISTEMOLOGI
Descartes skriver i boken Discours de la Methode at mennesker har forskjellig syn på alle mulige spørsmål. Grunnen til dette er ikke at noen er klokere enn andre - klokskap er jevnt fordelt mellom alle mennesker, trodde han - men at folk bruker fornuften forskjellig. Det viktige er derfor å finne en korrekt metode for å oppnå sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes hevdet at han hadde funnet denne korrekte metoden. Siden man oppnår sikker kunnskap i matematikken, fremsatte Descartes den teori at sikker kunnskap på andre områder kan oppnåes dersom man bruker samme metode som i matematikken - deduksjon. Descartes var overbevist om at alt som er sant danner et sammenhengende hele, og at man derfor kan oppnå sikker kunnskap om alt som finnes ved å foreta deduksjoner fra sikre utgangspunkter. Det er ofte meget vanskelig å finne ut om en påstand er sann eller ikke. Descartes mente han hadde funnet en metode som kunne være til hjelp for å avgjøre om noe var sant eller usant. Denne metoden består av 21 regler, her er noen av de viktigste:
- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.
POLITIKK
Descartes hadde heller ikke mye å si om hvordan samfunnet bør organiseres, han var mest opptatt av at den enkelte skulle forbedre seg selv. I Discours de la Methode forsikret han at han ville legge vekt på å følge de lover som gjaldt, selv om enkelte av dem kunne være tvilsomme. (Det er mulig at han sa dette for å unngå å bli forfulgt. Til tross for at han på mange punkter var enig med Galilei, ble han ikke utsatt for noen form for forfølgelse. Kirken sørget dog for at hans bøker i meget lang tid var forbudt.) Han ga også uttrykk for at han betraktet det opplyste enevelde som den beste styreform.
Prøve i filosofi kapittel 5
Rene Descartes født i 1956 i toranie i Frankriket han kom fra en lavadelig familie og som adelsmann fikk ha også god utdanning ved en jesuitterskole han drev også med aktiviteter som fekting, riding og festing i Paris. Etter hvert trakk han seg tilbake for å studere fillosofi og mattematik. Studiene førte ham til Holand hvor det var godt klima for fri tenkning. i 1649 ble han invitert til stokkholm av den filosofiintereserte svenske dronningen Kristianna, som ønsketset seg en hoff filosof, Kristianna likte å stå op tidlig, og descartes måtte innfinne seg på slottet klokka fem hver morgen for å undervise henne i filosofi. Dessverre ble det kallde klima og de tidlige morgnene for mye for den svake hellsa til descartes, han døde av longe betennelelse kun 54 år gamel.
Descartes blir ofte kalt moderne filosofiens far og for den moderne matematikkens far fordi han regnes som en av verdens viktigste tenkere av sin tid.
Desartes var opptatt av : metafysiske og erkjennelses teoretiske spørsmål om menneskes forhåld til hverden omkring. Desartes bidro til å skape en ny holdning til kunnskap.
Det episke problem, hvordan kan jeg vite noe sikkert om verden? Det er det erkjennelsestoretiske spørsmålet. Desartes stilte seg dette spørsmålet slik : hvordan kan jeg vite at jeg ikke drømmer? Hvordan kan jeg vite at ikke en ond demn lurer meg til å tro at en ond demon lurer meg til å tro at 2 +2 = 4 ? dette er skeptiske spørsmål, og erkjennelses terien prøver å svare på slike spørsmål. Det skeptiske spørsmål er egentlig ikke ment å unnergrave troen på virkeligheten, det skal være en spore til å finne svar på spørsmålet om hvordan vi kan vite noe sikkert. For eksempell :finnes det i det hele tatt noe jeg ikke kan tvile på ? ja, svarer Desartes, jeg kan ikke tvile på tvilen selv. Jeg vet at det finnes tvil. Og hvis det finnes tvil, å det finnes noen som tviler. Å tvile er å tenke. altså vet jeg at jeg tenker, for å tenke må jeg finnes. Det var her Desartes kom med sitt berømte ( cogito ergo sum ):jeg tenker altså er jeg.
Rene Descartes (1596 – 1650)
EPISTEMOLOGI
Descartes skriver i boken Discours de la Methode at mennesker har forskjellig syn på alle mulige spørsmål. Grunnen til dette er ikke at noen er klokere enn andre - klokskap er jevnt fordelt mellom alle mennesker, trodde han - men at folk bruker fornuften forskjellig. Det viktige er derfor å finne en korrekt metode for å oppnå sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes hevdet at han hadde funnet denne korrekte metoden. Siden man oppnår sikker kunnskap i matematikken, fremsatte Descartes den teori at sikker kunnskap på andre områder kan oppnåes dersom man bruker samme metode som i matematikken - deduksjon. Descartes var overbevist om at alt som er sant danner et sammenhengende hele, og at man derfor kan oppnå sikker kunnskap om alt som finnes ved å foreta deduksjoner fra sikre utgangspunkter. Det er ofte meget vanskelig å finne ut om en påstand er sann eller ikke. Descartes mente han hadde funnet en metode som kunne være til hjelp for å avgjøre om noe var sant eller usant. Denne metoden består av 21 regler, her er noen av de viktigste:
- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.
POLITIKK
Descartes hadde heller ikke mye å si om hvordan samfunnet bør organiseres, han var mest opptatt av at den enkelte skulle forbedre seg selv. I Discours de la Methode forsikret han at han ville legge vekt på å følge de lover som gjaldt, selv om enkelte av dem kunne være tvilsomme. (Det er mulig at han sa dette for å unngå å bli forfulgt. Til tross for at han på mange punkter var enig med Galilei, ble han ikke utsatt for noen form for forfølgelse. Kirken sørget dog for at hans bøker i meget lang tid var forbudt.) Han ga også uttrykk for at han betraktet det opplyste enevelde som den beste styreform.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar