QUIZ
1. Hva er humanisme?
2. Hva er livssynshumanismen?
3. Hva er renessansehumanismen?
4. Hva er opplysningshumanismen?
5. Hva er kristenhumanismen?
onsdag 13. mai 2009
onsdag 6. mai 2009
ETIKK OG ISLAM
ETISK SPØRSMÅL
Under motstandsbevegelsen i 2 verdenskrig sitter du under avhør i Berlin. Du er en av fem i en motstandsgruppe, og du har nå blitt tatt til fange. Under avhøret blir du tvunget til å avsløre diverse opplysninger om motstandsarbeidet, og du står ovenfor følgende dilemma: Vil du avsløre deg selv og den ene vennen eller de tre andre vennene? Hvis du avslører deg selv og den ene vennen, risikerer du at både denne vennen og deg selv blir drept. Hvis du avslører de tre andre blir dem drept, men du og vennen din går selv fri. Plikten ovenfor landet ditt sier at ditt liv og din venn er mer verdt enn de tre andre. Derimot sier plikten ovenfor deg selv at de tre andre er mer verdt. Du har ingen å snakke med og må selv komme frem til en konklusjon. Du bestemmer deg for å bruke ulike etiske teorier og verdier for å løse dette dilemmaet.
Etikk er refleksjon over moralen og du har nå havnet i en etisk, vanskelig situasjon. Essensen i en etisk situasjon er å finne ut hva du selv syns er riktig, og du må derfor vurdere å ta hensyn til en rekke spørsmål i denne evalueringen. Grunnlagsetikk er en av teoriene som understreker moralen i en situasjon, også kalt moralfilosofi. Det er derfor viktig å bruke denne etikken for å finne ut av hva moralen er for deg selv i dette dilemmaet.
En av de etiske teoriene som kan gi deg hjelp i sånne spørsmål er anvendt eller praktisk etikk. Her må du spørre deg selv hvordan ting kan løses, du må veie for og imot og komme frem til et svar. Noen spørsmål som da kan komme opp for deg er: Hva er viktigst å prioritere for meg? Hvem er mest verdt for saken? Er tre liv verdt mer enn meg og en annen? Hva veier tyngst og hvem får i så fall mest nytte av å leve? Hvem gagner saken? Disse spørsmålene er et startpunkt for bruken av andre teorier.
To andre teorier som du bestemmer deg for å bruke er plikteetikk (deontologisk etikk) og konsekvensetikk. I plikteetikk er en handling god hvis den gjøres på grunn av plikt. Her gjelder ikke konsekvenser, men den lener seg mer mot selve handlingen og plikten rundt den. I dette dilemmaet ville du for eksempel spørre deg selv: Hvem må ofres for at plikten min ovenfor landet oppfylles? Du vet på forhånd at livet ditt og vennen din sitt er det som gagner landets plikt mest og dette viser konkret hva som er best for flertallet, men den kan stride imot din egen plikt og verdier. I følge den konsekvensialistiske teorien ville redningen av landet være en god konsekvens og dermed en god handling. Siden disse to teoriene er best for flertallet, så veier det tyngst for deg i denne situasjonen. Her kan vi trekke inn utilitarisme som er en konsekvensetikk, der nyttemaksimering gjelder. Du handler ut ifra hva som gir best mulig nytte for flest mulig. Samtidig så viser dydsetikken til din egen plikt, nemlig om å være et godt menneske ved å utføre gode handlinger. Her kan man sette spørsmål ved at det å følge plikten ovenfor landet virkelig er det riktige? Bruker du dydsetikken ville du heller reddet tre andre venner imot landets plikt, for å overholde plikten til din egen moral som sier at tre liv er mer verdt en to.
I et dilemma som fører med spørsmål om liv og død, da kommer også spørsmålene om verdi inn. Dette er fordi menneskene i situasjonen har en egenverdi, fordi de er et gode i seg selv og dette ville de fleste være enig i. Derimot i denne saken så snakkes det om fem menneskeliv som vil ha ulik instrumentell verdi i tillegg, og derfor forandres saken. Hvis du ofrer tre venner, vil landet ditt oppleve goder fordi de har mindre instrumentell verdi enn deg selv og din venn. Hvis du ofrer deg selv og din venn, vil landet ikke oppleve samme goder siden dere har høyere instrumentell verdi.
Hvis man tar for seg den moralske og sosiale normen, vil du finne ut at uansett utfall så vil noen se ned på deg for valget du har tatt. For eksempel: Hvis du velger å ofre deg selv og vennen din vil landet ditt se ned på deg siden valget ikke var for alles beste. Familien til både deg og vennen ville også se på dette som et negativt valg, siden de ville sørget. Hvis du derimot velger å ofre de tre andre vennene, ville deres familier sett ned på deg og du ville i tillegg sett ned på deg selv, siden du har sviket din moralske verdi.
Tiden er nå kommet for å ta et valg. Du har gått igjennom ulike etiske teorier for å kunne komme frem til et svar. Det du har funnet er at uansett hva du velger, er det noen som vil lide på et eller annet vis. Dette kan gjøre valget svært vanskelig følelsesmessig, fordi valget er ikke riktig uansett. I et selvstendig etisk spørsmål som dette er det alltid vanskelig å overholde dine egne følelser, der du samtidig prøver å kombinere dette med andres. Dette er mye av grunnen til hvorfor slike valg kan være enklere å ta sammen som en gruppe, enn alene. Gjennom evalueringen følte du at plikteetikken og konsekvensetikken kom ut sterkest. Du er i tillegg i en svært presset situasjon der du føler at et lands byrde hviler på deg. Du velger derfor å ofre tre venner, for å redde landet ditt og overholde plikten.
ISLAM ER SPLITTET I TO HOVEDRETNINGER. HVILKE TO ER DISSE, OG HVA ER ÅRSAKEN TIL SPLITTELSE?
Islam består stort sett av sjia- og sunnimuslimer. Sjiamuslimene utgjør i dag rundt 15 % av verdens muslimer, og sunniene nærmere rundt 85 %, hvis man regner trosgrenen sufisme som en del av sunniislam. For å finne ut hva som er årsaken til at Islam er splittet i disse to hovedretningene, må man gå tilbake til 632 e.v.t.
I 632 e.v.t. døde profeten Muhammad. Han hadde til da rukket å samle landet sitt til ett rike under religionen Islam. Riket var derimot på mange måter avhengig av en religiøs og politisk leder, og det var derfor nødvendig for muslimene at en mann ble utropt til kalif (”etterfølger”) raskest mulig. Etter et hastemøte mellom en gruppe muslimer etter Muhammads død, var det sunnibevegelsen som i første omgang fikk igjennom sitt forslag. Abu Bakr ble dermed den første i rekken av tre sunnimuslimer som ble kalifer etter profetens død. Diskusjon om hvorvidt avgjørelsen som ble tatt på dette møtet var rettferdig eller ikke, dannet utgangspunktet skillet mellom sunni- og sjiamuslimene. Fetteren til Muhammad, Ali, ble valgt til å være den fjerde kalifen i 656 e.v.t. Han ble derimot myrdet av opprørere i 661 e.v.t., og dette markerte det definitive skillet mellom sjia- og sunnimuslimene i Islam.
Skillet mellom de to hovedgruppene sjia- og sunnimuslimene, var først og fremst en uenighet om hvorvidt profeten Muhammad hadde utropt en kalif eller ikke før sin død, og hva som skulle bli følgene av dette. Sunnimuslimene mente at Muhammad aldri hadde gitt uttrykk for hvem han ønsket at skulle bli kalif, og at man i den sammenheng burde velge en fra stammen Muhammad tidligere hadde tilhørt. Disse valgte derfor blant Muhammads nærmeste tilhengere og venner. Navnet til sunnimuslimene kommer av ”Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h”(”arvingene av sunnah”, det vil si levesettreglene til Muhammad og det muslimske samfunnet). Sjiamuslimene mente derimot at Muhammad hadde sagt hvem han ønsket som sin stedsfortreder, og at dette var en i familien hans. Sjiamulsimene ønsket derfor at Muhammads fetter Ali skulle blir kalif. Dette fikk de gjennomslag for ved valget av Islams fjerde kalif. Mordet på Ali skulle derimot danne grunnlag for den nevnte splittelsen mellom muslimer som er svært gjeldende også i dag. Sjiamuslimene har fått navnet sitt ut ifra sitt synspunkt om at medlemmer av Muhammads familie burde bli kalifer, nemlig ”sjiat Ali”(Alis parti), da Ali var den første sjiaetterfølgeren.
Sunnimuslimene anerkjenner de fire første kalifene som ”de fire rettledede kalifene”. Sjiamuslimene ser derimot kun på Ali som kalifen som fortjente tittelen sin. I tillegg til ulik oppfatning om hvem som burde være profeten Muhammads etterfølger, er sjia- og sunnimuslimer ulike på en rekke andre områder og. Sjiamuslimene godtar en rekke av sunnienes Hadith-samlinger (samling av ”sunna”, det vil si nedskrevne opplysninger om profetens uttalelser og levesett), men har en del egne tradisjoner og religiøse regler. Blant annet har sjiamuslimer høytider sunniene ikke har. Et eksempel er Ashura-høytiden. Denne feires hvert år for å hedre gjerningen til sønnen av den fjerde kalifen Ali da han gikk til opprør mot sunnimuslimen som tok over som kalif etter faren. Sønnen het Hussain, og ble drept av sunnier i slaget ved Karbala i Irak på grunn av dette. Sjiamuslimene har i tillegg et fjerde prinsipp i tolkningen av Koranen og Hadith. Dette prinsippet er imamer, det vil si sjiamuslimenes ledere, som har rett til å komme med ”personlige” tolkninger av lovene i Koranen.
HVILKE LIKHETSTREKK FINNES MELLOM KRISTENDOM OG ISLAM?
Gjennom flere år har verdenssamfunnet diskutert konfliktene til de tre hovedreligionene: kristendom, islam og jødedom. Hvordan kan tre religioner som er så like, være så uenige? Kristendom og islam er to av disse som har mest likhetstrekk. Ved å trekke frem konkrete eksempler, kan vi se hvor mye.
Det ene eksempelet er et uttrykk som finnes i koranen, toranen og bibelen: ”du skal ikke gjøre mot andre, som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg”. De er skrevet på forskjellige måter i de hellige skriftene, men har samme betydning. Hvorfor dette eksempelet blir trukket frem så mye er fordi et slikt uttrykk strider imot det mange religioner gjør mot hverandre. Er man ekte troende og lever etter verdier fra religionen sin, ville man aldri gjort noe mot en annen religion som man ikke vil de skal gjøre mot deg selv. Derfor er det spesielt å se flere mennesker som handler i religionen sin sitt navn om de begår en dårlig handling mot en annen religion og mener at det er greit. I følge dette eksempelet er det en feil handling.
Et annet likhetstrekk er ”det ondes problem”, som finnes i både kristendom og islam. Dette handler om et onde som går imot deres fullkommende Gud. Kristendom har en djevel som ødelegger for Gud og hans verk. Islam har en djevel (djinn), også kjent som Iblis, som går imot Allah.
Begge religionene er monoteistiske og de har bare en Gud. De skal være lydig ovenfor sin ene Gud og gjøre hans plikt på jord. Ved å gjøre hans plikt vil de få sin belønning ved verdens undergang. For begge to har også en lineær tidsforståelse der alt startet et sted og vil slutte et annet sted. Ved slutten vil alle bli dømt for sine handlinger.
Abraham er en skikkelse som er kjent i alle tre religionene. Skriftene/sitatene fra Abraham i hver religion sier at man ikke skal ha andre religioner enn den man har. De kristnes Abraham setter jødene i dårlig lys og mener at man skal være kristne. Jødenes Abraham snakker om en tallrik ætt som er jøder. Muslimenes Ibrahim (Abraham) sier at man ikke skal bli jøde eller kristen, men skal forbli muslim. Abraham er et likhetstrekk mellom alle tre hovedreligionene.
NEVN DE VIKTIGSTE ISLAMSKE HØYTIDENE
Offerfesten(id al- adha) er den største høytiden innenfor Islam, den holdes i pilegrimsmåneden. Pilegrimene feirer den viktigste festen i Mekka. Muslimene fra hele verden feirer den samme høytiden fire dager i strekk. Da blir det ofret et dyr, helst sau eller geit.
Avslutningen på fasten er den andre store høytiden til muslimene. Dette er en gledefest(id al-fitr), her spiser de mange gode måltider og gir hverandre gaver.
Muhammads bursdag blir feiret i noen land av muslimene, mens andre velger å ikke feire den på grunnlag av at den står skrevet inn i den eldre generasjonen. De ortodokse muslimene mener at dette kan minne om å dyrke Muhammad, og velger derfor å ikke feire den. For sufismen og sjiakretsen anser de Muhammad som et syndefritt idealmenneske.
Muhammads himmelreise blir også feiret i visse deles av den muslimske verden. Her tok engelen Jibril med seg profeten gjennom helvete, der han fikk se de syndene lide, og til himmelen, der han møtte Ibrahim, for så og ende i ”De fjerneste bedestedet”, der han fikk se Guds visdom. I koranen er det bestemte vers som handler om himmelreisen.
STINE, MARIA OG IRIS
Under motstandsbevegelsen i 2 verdenskrig sitter du under avhør i Berlin. Du er en av fem i en motstandsgruppe, og du har nå blitt tatt til fange. Under avhøret blir du tvunget til å avsløre diverse opplysninger om motstandsarbeidet, og du står ovenfor følgende dilemma: Vil du avsløre deg selv og den ene vennen eller de tre andre vennene? Hvis du avslører deg selv og den ene vennen, risikerer du at både denne vennen og deg selv blir drept. Hvis du avslører de tre andre blir dem drept, men du og vennen din går selv fri. Plikten ovenfor landet ditt sier at ditt liv og din venn er mer verdt enn de tre andre. Derimot sier plikten ovenfor deg selv at de tre andre er mer verdt. Du har ingen å snakke med og må selv komme frem til en konklusjon. Du bestemmer deg for å bruke ulike etiske teorier og verdier for å løse dette dilemmaet.
Etikk er refleksjon over moralen og du har nå havnet i en etisk, vanskelig situasjon. Essensen i en etisk situasjon er å finne ut hva du selv syns er riktig, og du må derfor vurdere å ta hensyn til en rekke spørsmål i denne evalueringen. Grunnlagsetikk er en av teoriene som understreker moralen i en situasjon, også kalt moralfilosofi. Det er derfor viktig å bruke denne etikken for å finne ut av hva moralen er for deg selv i dette dilemmaet.
En av de etiske teoriene som kan gi deg hjelp i sånne spørsmål er anvendt eller praktisk etikk. Her må du spørre deg selv hvordan ting kan løses, du må veie for og imot og komme frem til et svar. Noen spørsmål som da kan komme opp for deg er: Hva er viktigst å prioritere for meg? Hvem er mest verdt for saken? Er tre liv verdt mer enn meg og en annen? Hva veier tyngst og hvem får i så fall mest nytte av å leve? Hvem gagner saken? Disse spørsmålene er et startpunkt for bruken av andre teorier.
To andre teorier som du bestemmer deg for å bruke er plikteetikk (deontologisk etikk) og konsekvensetikk. I plikteetikk er en handling god hvis den gjøres på grunn av plikt. Her gjelder ikke konsekvenser, men den lener seg mer mot selve handlingen og plikten rundt den. I dette dilemmaet ville du for eksempel spørre deg selv: Hvem må ofres for at plikten min ovenfor landet oppfylles? Du vet på forhånd at livet ditt og vennen din sitt er det som gagner landets plikt mest og dette viser konkret hva som er best for flertallet, men den kan stride imot din egen plikt og verdier. I følge den konsekvensialistiske teorien ville redningen av landet være en god konsekvens og dermed en god handling. Siden disse to teoriene er best for flertallet, så veier det tyngst for deg i denne situasjonen. Her kan vi trekke inn utilitarisme som er en konsekvensetikk, der nyttemaksimering gjelder. Du handler ut ifra hva som gir best mulig nytte for flest mulig. Samtidig så viser dydsetikken til din egen plikt, nemlig om å være et godt menneske ved å utføre gode handlinger. Her kan man sette spørsmål ved at det å følge plikten ovenfor landet virkelig er det riktige? Bruker du dydsetikken ville du heller reddet tre andre venner imot landets plikt, for å overholde plikten til din egen moral som sier at tre liv er mer verdt en to.
I et dilemma som fører med spørsmål om liv og død, da kommer også spørsmålene om verdi inn. Dette er fordi menneskene i situasjonen har en egenverdi, fordi de er et gode i seg selv og dette ville de fleste være enig i. Derimot i denne saken så snakkes det om fem menneskeliv som vil ha ulik instrumentell verdi i tillegg, og derfor forandres saken. Hvis du ofrer tre venner, vil landet ditt oppleve goder fordi de har mindre instrumentell verdi enn deg selv og din venn. Hvis du ofrer deg selv og din venn, vil landet ikke oppleve samme goder siden dere har høyere instrumentell verdi.
Hvis man tar for seg den moralske og sosiale normen, vil du finne ut at uansett utfall så vil noen se ned på deg for valget du har tatt. For eksempel: Hvis du velger å ofre deg selv og vennen din vil landet ditt se ned på deg siden valget ikke var for alles beste. Familien til både deg og vennen ville også se på dette som et negativt valg, siden de ville sørget. Hvis du derimot velger å ofre de tre andre vennene, ville deres familier sett ned på deg og du ville i tillegg sett ned på deg selv, siden du har sviket din moralske verdi.
Tiden er nå kommet for å ta et valg. Du har gått igjennom ulike etiske teorier for å kunne komme frem til et svar. Det du har funnet er at uansett hva du velger, er det noen som vil lide på et eller annet vis. Dette kan gjøre valget svært vanskelig følelsesmessig, fordi valget er ikke riktig uansett. I et selvstendig etisk spørsmål som dette er det alltid vanskelig å overholde dine egne følelser, der du samtidig prøver å kombinere dette med andres. Dette er mye av grunnen til hvorfor slike valg kan være enklere å ta sammen som en gruppe, enn alene. Gjennom evalueringen følte du at plikteetikken og konsekvensetikken kom ut sterkest. Du er i tillegg i en svært presset situasjon der du føler at et lands byrde hviler på deg. Du velger derfor å ofre tre venner, for å redde landet ditt og overholde plikten.
ISLAM ER SPLITTET I TO HOVEDRETNINGER. HVILKE TO ER DISSE, OG HVA ER ÅRSAKEN TIL SPLITTELSE?
Islam består stort sett av sjia- og sunnimuslimer. Sjiamuslimene utgjør i dag rundt 15 % av verdens muslimer, og sunniene nærmere rundt 85 %, hvis man regner trosgrenen sufisme som en del av sunniislam. For å finne ut hva som er årsaken til at Islam er splittet i disse to hovedretningene, må man gå tilbake til 632 e.v.t.
I 632 e.v.t. døde profeten Muhammad. Han hadde til da rukket å samle landet sitt til ett rike under religionen Islam. Riket var derimot på mange måter avhengig av en religiøs og politisk leder, og det var derfor nødvendig for muslimene at en mann ble utropt til kalif (”etterfølger”) raskest mulig. Etter et hastemøte mellom en gruppe muslimer etter Muhammads død, var det sunnibevegelsen som i første omgang fikk igjennom sitt forslag. Abu Bakr ble dermed den første i rekken av tre sunnimuslimer som ble kalifer etter profetens død. Diskusjon om hvorvidt avgjørelsen som ble tatt på dette møtet var rettferdig eller ikke, dannet utgangspunktet skillet mellom sunni- og sjiamuslimene. Fetteren til Muhammad, Ali, ble valgt til å være den fjerde kalifen i 656 e.v.t. Han ble derimot myrdet av opprørere i 661 e.v.t., og dette markerte det definitive skillet mellom sjia- og sunnimuslimene i Islam.
Skillet mellom de to hovedgruppene sjia- og sunnimuslimene, var først og fremst en uenighet om hvorvidt profeten Muhammad hadde utropt en kalif eller ikke før sin død, og hva som skulle bli følgene av dette. Sunnimuslimene mente at Muhammad aldri hadde gitt uttrykk for hvem han ønsket at skulle bli kalif, og at man i den sammenheng burde velge en fra stammen Muhammad tidligere hadde tilhørt. Disse valgte derfor blant Muhammads nærmeste tilhengere og venner. Navnet til sunnimuslimene kommer av ”Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h”(”arvingene av sunnah”, det vil si levesettreglene til Muhammad og det muslimske samfunnet). Sjiamuslimene mente derimot at Muhammad hadde sagt hvem han ønsket som sin stedsfortreder, og at dette var en i familien hans. Sjiamulsimene ønsket derfor at Muhammads fetter Ali skulle blir kalif. Dette fikk de gjennomslag for ved valget av Islams fjerde kalif. Mordet på Ali skulle derimot danne grunnlag for den nevnte splittelsen mellom muslimer som er svært gjeldende også i dag. Sjiamuslimene har fått navnet sitt ut ifra sitt synspunkt om at medlemmer av Muhammads familie burde bli kalifer, nemlig ”sjiat Ali”(Alis parti), da Ali var den første sjiaetterfølgeren.
Sunnimuslimene anerkjenner de fire første kalifene som ”de fire rettledede kalifene”. Sjiamuslimene ser derimot kun på Ali som kalifen som fortjente tittelen sin. I tillegg til ulik oppfatning om hvem som burde være profeten Muhammads etterfølger, er sjia- og sunnimuslimer ulike på en rekke andre områder og. Sjiamuslimene godtar en rekke av sunnienes Hadith-samlinger (samling av ”sunna”, det vil si nedskrevne opplysninger om profetens uttalelser og levesett), men har en del egne tradisjoner og religiøse regler. Blant annet har sjiamuslimer høytider sunniene ikke har. Et eksempel er Ashura-høytiden. Denne feires hvert år for å hedre gjerningen til sønnen av den fjerde kalifen Ali da han gikk til opprør mot sunnimuslimen som tok over som kalif etter faren. Sønnen het Hussain, og ble drept av sunnier i slaget ved Karbala i Irak på grunn av dette. Sjiamuslimene har i tillegg et fjerde prinsipp i tolkningen av Koranen og Hadith. Dette prinsippet er imamer, det vil si sjiamuslimenes ledere, som har rett til å komme med ”personlige” tolkninger av lovene i Koranen.
HVILKE LIKHETSTREKK FINNES MELLOM KRISTENDOM OG ISLAM?
Gjennom flere år har verdenssamfunnet diskutert konfliktene til de tre hovedreligionene: kristendom, islam og jødedom. Hvordan kan tre religioner som er så like, være så uenige? Kristendom og islam er to av disse som har mest likhetstrekk. Ved å trekke frem konkrete eksempler, kan vi se hvor mye.
Det ene eksempelet er et uttrykk som finnes i koranen, toranen og bibelen: ”du skal ikke gjøre mot andre, som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg”. De er skrevet på forskjellige måter i de hellige skriftene, men har samme betydning. Hvorfor dette eksempelet blir trukket frem så mye er fordi et slikt uttrykk strider imot det mange religioner gjør mot hverandre. Er man ekte troende og lever etter verdier fra religionen sin, ville man aldri gjort noe mot en annen religion som man ikke vil de skal gjøre mot deg selv. Derfor er det spesielt å se flere mennesker som handler i religionen sin sitt navn om de begår en dårlig handling mot en annen religion og mener at det er greit. I følge dette eksempelet er det en feil handling.
Et annet likhetstrekk er ”det ondes problem”, som finnes i både kristendom og islam. Dette handler om et onde som går imot deres fullkommende Gud. Kristendom har en djevel som ødelegger for Gud og hans verk. Islam har en djevel (djinn), også kjent som Iblis, som går imot Allah.
Begge religionene er monoteistiske og de har bare en Gud. De skal være lydig ovenfor sin ene Gud og gjøre hans plikt på jord. Ved å gjøre hans plikt vil de få sin belønning ved verdens undergang. For begge to har også en lineær tidsforståelse der alt startet et sted og vil slutte et annet sted. Ved slutten vil alle bli dømt for sine handlinger.
Abraham er en skikkelse som er kjent i alle tre religionene. Skriftene/sitatene fra Abraham i hver religion sier at man ikke skal ha andre religioner enn den man har. De kristnes Abraham setter jødene i dårlig lys og mener at man skal være kristne. Jødenes Abraham snakker om en tallrik ætt som er jøder. Muslimenes Ibrahim (Abraham) sier at man ikke skal bli jøde eller kristen, men skal forbli muslim. Abraham er et likhetstrekk mellom alle tre hovedreligionene.
NEVN DE VIKTIGSTE ISLAMSKE HØYTIDENE
Offerfesten(id al- adha) er den største høytiden innenfor Islam, den holdes i pilegrimsmåneden. Pilegrimene feirer den viktigste festen i Mekka. Muslimene fra hele verden feirer den samme høytiden fire dager i strekk. Da blir det ofret et dyr, helst sau eller geit.
Avslutningen på fasten er den andre store høytiden til muslimene. Dette er en gledefest(id al-fitr), her spiser de mange gode måltider og gir hverandre gaver.
Muhammads bursdag blir feiret i noen land av muslimene, mens andre velger å ikke feire den på grunnlag av at den står skrevet inn i den eldre generasjonen. De ortodokse muslimene mener at dette kan minne om å dyrke Muhammad, og velger derfor å ikke feire den. For sufismen og sjiakretsen anser de Muhammad som et syndefritt idealmenneske.
Muhammads himmelreise blir også feiret i visse deles av den muslimske verden. Her tok engelen Jibril med seg profeten gjennom helvete, der han fikk se de syndene lide, og til himmelen, der han møtte Ibrahim, for så og ende i ”De fjerneste bedestedet”, der han fikk se Guds visdom. I koranen er det bestemte vers som handler om himmelreisen.
STINE, MARIA OG IRIS
Etikk og Islam av Julie, Sara, Herman S og Daniel
Problemstilling: Kan man drepe en person som ligger i koma for å redde fem andre personer som står i donorkø som ellers ville ha dødd uten?
Den deontologisk etikken er individ- og handlingsorientert, ikke mål- og konsekvensorientert. Den deontologisk etikken legger vekt på at vi følger moralske normer, prinsippet er altså at så lenge man gjør det normen krever handler man rett. Det som står mest sentralt i denne etikken er enkeltsmenneskets verdighet og likeverd. Det betyr at man må respektere individet som et selvstendig moralsk vesen som er ansvarlig for handlingene sine. Så i dette tilfellet ville en person som fulgte den deontologisk etikken ha tenkt på personen som lå i koma og hva som hadde vært mest riktig i følge normene i samfunnet rundt han. En som følger denne etikken må tenke på hva som er best for seg selv og ikke bli en slave for noen.
Individet har som sagt selv rett til å bestemme over sitt liv og skal aldri gjøres til middel eller slave for andre. Enkeltmenneskets verdi og plikten til å respektere dette gjelder absolutt og kan ikke settes til side for gode formål. Så person som lever etter den deontologisk etikken vil da ikke sette hva som er best for de fem andre personene som kan overleve, men heller hva som er best for den personen som ligger i koma. Og jeg vil tro at vis personen som ligger i koma er en venn eller et familiemedlem så ville vedkommende ikke ha offeret personens liv for å redde de fem andre. Og det samme valget ville jeg ha tatt, jeg tror ikke jeg kunne hatt samvittigheten til å ta livet av en som jeg bryr meg om. Det kan sikkert virke egoistisk å ta vare på et liv og la fem andre fortsatt vente på organer.
En av variantene av den deontologisk etikken er pliktetikken. De går ut på å sette plikten i sentrum. I følge pliktetikken er en moralsk handling en handling vi har gjort nettopp fordi den er vår plikt. En handlig som er gjort av plikt er en god handling. Immanuel Kant, som er den mest kjente filosofen innenfor denne etikken mener at vis det er en overensstemmelse over med plikten så blir handlingen moralske riktig. Så for pliktetikken generelt gjelder det å følge reglene vis man vil handle rett.
Men hvor kommer plikten fra? Noen mener at plikten er gitt til av oss fra Gud. Og at følge pliktene og reglene er viktige fordi Gud har gitt de til oss. Kant derimot mente at reglene kom fra fornuften vår og ved hjelp av fornuften har mennesket evne til å gi seg selv lover. Man må ha handlet slikt alle andre gjør, og man ikke gjør noe unntak for seg selv. Selv så ser jeg meg enig med pliktetikken, som Immanuel Kant mener jeg også at reglene komme fra fornuften vår og at fornuften hjelper oss til å lage lover og regler, men at fornuften er gitt til oss av Gud.
Så i følge disse to etikkene, slikt jeg velger å tolke det, hadde det ikke vært riktig å ta ofre en person for at fem skal få organene de venter på. Rett og slett fordi folk flest ikke ville ha dratt ut kontakten på en som ligger i koma, og derfor er det moralsk riktig la den personen i koma få leve.Skrevet av Herman S
DydsetikkDydsetikken handler jo om at mennesket skal handle godt og gjøre det beste som er best for et menneske, men med denne typen etikk til våres problemstilling så kan man jo lure på hva som er å handle godt. Jeg føler at dydsetikk skaper et dilemma for menneske, vi kan jo se på robin hood et ganske enkelt eksempel. Var det han gjorde riktig ? i forhold til at han reddet flere mennesker fra sult så er jo det greit, men hvis du skal se på loven og dens betydning så var han jo en kriminell. Så alt er så relevant i forholt til hvilken side du ser det i fra. Kanskje du mener det er riktig å drepe han ene som ligger i koma hvis du skjenner en av de 5 andre, men du ville jo aldri drept denne personen som ligger i koma hvis du for eksempel er broren / søsteren hans. Det er et dilemma uansett hvilken side du ser saken fra.Skrevet av Daniel
Kan man ta livet av en som ligger i koma, for å ta hans organer å redde fem andre som ellers ville ha dødd i donor køen?
Konsekvensetikk, i motsetning til pliktetikk, går ut på at man skal handle ut i fra hvilke konsekvenser handlingen kan ha. I pliktetikk går man etter reglene, og da er det ikke alltid handlingene eller konsekvensene blir så positive. I konsekvensetiske teorier setter man ofte opp et mål man skal prøve å nå, så hvis målet er at alle menneskene i blokka skal ha like mye penger, er det rett at man fordeler pengene alle i blokka tjener likt. Dette kan vi dra tilbake til kommunismen hvor alle skulle ha like mye, og dette er ikke alltid like positivt for alle parter, men det er best for samfunnet. Dermed får handlingene og normene en instrumentell verdi, reglene og handlingene er ikke nødvendigvis gode, men de er gode for formålet de skal nå. Innenfor konsekvensetikken er det en viktig form som heter utilitarisme, det latinske ordet for det er utilitas, som betyr nytte. Nytte når vi tenker på handlinger er kanskje litt rart, men det man mener med det er at man skal gjøre det godt for noen, å man skal maksimere det sånn at man gjør det godt for. Hovedmålet er å øke positiviteten til flest mulig mennesker, å minske negativiteten til flest mulig samtidig.
Her kommer problemstilling inn. Kan man ta livet av en som ligger i koma for å ta hans organer å redde fem som ellers ville ha dødd i donor køen? Ifølge konsekvensetikken og utilitarismen ville det vært greit å dra ut ledningen på pasientens om ligger i koma. For det redder mange flere mennesker enn bare denne ene personen som kanskje ikke ville våknet opp av koma. Spørsmålet da er hva med de nærmeste til denne koma pasienten? De ville ikke vært like på for å dra ut ledningen fordi det ville bety at de for alvor har mistet en god venn, foreldre eller sønn. Men også her er det noen regler om passiv dødshjelp. Passiv dødshjelp skjer når en person som blir kunstig i live ber om at behandlingen skal bli avsluttet. Legen etterkommer ønsket og personene dør naturlig. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det vært greit å dra ut ledingen hvis pasienten lå i koma og hadde ligget der over lengre tid, kanskje et år eller noe sånt, å han trengte en maskin for å holde pusten å hjertet i gang. Og legene ikke kunne se noe som helst håp på at han skulle overleve. Da syns jeg det hadde vært greit å redde personene som stod i organ kø, hvis det var like før de døde fordi de ikke hadde det som skulle til. Skrevet av Julie BK
ISLAM
De fem søylene.De fem søylene i islam er de fem mest sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse. Mange sier at de fem søylene er som grunnmuren i et hus. Hvis muslimene følger dette vil islam bestå. Den består av trosbekjennelsen, bønn, almisse eller zalat, fasten og pilegrimsferden til Mekka.Trosbekjennelsen: ”Ašhadu 'al-la ilaha illa-llahu wa 'ašhadu 'anna Muhammadan rasulu-llah. Jeg bevitner at det finnes ingen gud utenom Allah, og at Mohammed er hans profet.” Dette ropes ut fra minaretene når det er bønnetid. Minaretene er høye spir som er tilknyttet til islamske moskeer. Denne trosbekjennelsen gjentar de troende hver dag. Det er det første som blir sagt til en nyfødt unge og det siste som sies til en som snart skal dø. Det er denne trosbekjennelsen som gjør at Islam er et fellesskap.
Bønn: Bønnen gjentas fem ganger i døgnet av muslimene. Ifølge Koranen er bønnen en religiøs plikt som gjør det vanskeligere for muslimene og synde, fordi de må underkaste seg Gud fem ganger i døgnet. Før bønnen kreves det at muslimene er rene. Det vil si at de må vaske både hender og ansikt grundig før de ber. Muslimene kan be bønnene hvor de vil, og de fleste eier et eget teppe eller en matte som de ber på som vender mot mekka. For å være en god muslim burde man vertfall be i moskeen en gang i uken. Det gjelder særlig fredagens formiddagsbønn. Menn ber i den store salen i moskeen, mens kvinnene holder til bak et teppe bakerst i salen.
Almisse: ordet kommer fra zaka som betyr å vokse eller bli renere. I islam brukes dette som en betegnelse på at Gud har pålagt de rike å betale litt av sine eiendeler til de som trenger det. Det er enten:- Til de som verken har materielle verdier eller inntekt. - Til nye konvertitter til Islam. - Til frigjøring av slaver. - Til de som har gjeld de ikke klarer å tilbakebetale på egenhånd. - Til de som har for lav inntekt til å dekke grunnleggende behov. - Til de som arbeider med å fordele almissene. - Til forsvar og spredning av Islam. - Til de som er på reise og ikke har midler til å reise hjem. Velferdsskatten ligger på 2,5% men de rike oppfordres til å gi mer. Sunnimuslimer kan selv velge hvem de vil gi almissene sine til, mens sjiamuslimene gir penger til ulamaene som distribuerer pengene til de trengende. Man kan ikke gi almissene til sin nærmeste familie.
Fasten:Den 9 måneden i året i den islamske kalenderen er det faste måned. Ramadan. Mellom solnedgang og soloppgang i 30 dager har de ikke lov til å spise, drikke, røyke eller ha sex. De ammende, reisende, barn og syke oppfordres til å ta fasten seinere. Men om natten oppheves dette og det blir en heidundranes natteliv med mat og drikke. Mange møter opp i moskeen for å be. Ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring. Bakgrunnen er at muslimer skal trekke seg tilbake og slappe av, slik Muhammad gjorde. Pilegrimsferd til MekkaAlle voksne muslimer plikter å reise til Mekka en gang i livet. Her ligger kaba, muslimenes helligdom. Det er en firkantet bygning som er kledd inn i et svart klede med en svart stein i det ene hjørnet. Mekka og Kaba er muslimenes sentrum. De døde ligger med hodet den veien, man ber dit og moskeene ligger mot Mekka. 1,5 millioner drar til Mekka hvert år og utfører en rekke riter. Ritene har en sammenheng med Muhammad og Ibrahim, som viste lydighet til Gud. Første rite er å gå sju ganger rundt Kaba og kusse den svarte steinen. En annen viktig rite er når de samler seg bed Araratfjellet midt på dagen til solnedgang. Man har ikke lov til å dekke hodet, og historien sier at det var der Eva og Adam fant hverandre etter utdrivelsen fra paradiset. Offerfesten er høydepunktet. Man ofrer et dyr og det skal minne om Ibrahim som nesten ofra sønnen sin for Gud.Skrevet av Julie BK
Fortell historien om Shia-muslimene og Sunnittene.
Tilhengerne til Muhammad måtte finne ut hvem som skulle ta over for han etter hans død. Det oppstod straks en splittelse i gruppen hvor de var uenige om hvem som skulle ta over for Muhammad. Den ene siden mente at det skulle være en slektning som skulle overta (som i så fall ble kalt en Iman) mens den andre siden ville at en som person som stod han nær burde velges.
Det oppstod et lite problem for de som ville ha en slektning til å overta lederrollen. Muhammad hadde ett barn, og det barnet var en jente. På denne tiden kunne ikke en kvinne bli en politisk og religiøs leder. Men datteren, Fatima hadde en sønn ved navn Ali, som var den nærmeste mannlige slektningen Muhammad hadde. De som ville ha denne løsningen ble kalt Alis tilhengere, eller ”Sjiat Ali”. På norsk er det oversatt til ”Alis parti”. Dette var bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli shia-islam.
Det arabiske ordet sunni betyr en som følger tradisjonene til profeten og det var nettopp derfor de som ville at en som stod Muhammad nær til å bli valgt senere ble kalt sunni-islam.
Til sunnimuslimenes misnøye ble Ali valgt som den nye lederen, men etter Ali og hans sønns død, fantes det ingen annet utvei enn å ha et av folket som stod Muhammad og det han stod for til å ta over etter Ali. Det var nå sunnittene var i flertall og ”overmannet” shiittene.
De fire første kalifene ble sett på av sunnimuslimene som ”de rettledete kalifene”, mens shiamuslimene så bare på en av de fire, Ali, som rettledet fordi han var i familie med Muhammad. Shiamuslimene kalte ikke den øverste lederen for kalif sånn som sunnimuslimene gjorde, men for Iman.
Til tross for de ulike meningene om hvem som skal være den øverste lederen skal være, har de felles trosgrunnlag, og det er heller ikke store forskjeller i den religiøse praksisen. De deler gudstro, Koranen og troen på profeten Muhammad. De har også samme normer og leveregler.
Skrevet av Sara H
Hvilke tekster er de mest sentrale i Islam?
Koranen
Koranen er den viktigste boka i islam. Koranen er Islams hellige skrift, og der står Muhammads åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversatte versjoner sees ikke på som hellige, men tolkninger av koranen.
Hadith
Hadith er på en måte en veiledning til hvordan muslimene skal leve et riktig liv. Hadith betyr tale, beretning eller referat, og er om overleveringer om handlinger og utsagn fra Muhammad og eventuelt etterkommerne hans. Selve ordet Hadith betyr tradisjon.
Hadith kan uttrykke læresetninger eller være forklaringer til dem. Hadith handler om innholdet i Koranen, sosial og religiøs livsførsel og hverdagslig adferd.
Biografiene
I tillegg til skriftene jeg har nevnt ovenfor, har biografiene om Mohammad spilt en sentral rolle opp igjennom islams historie. Ingen av biografiene ble skrevet mens Mohammad levde.
Som historiske kilder er kildene problematiske, men de inneholder fortellingsstoff som er viktig for mange muslimer.Skrevet av Sara H
Den deontologisk etikken er individ- og handlingsorientert, ikke mål- og konsekvensorientert. Den deontologisk etikken legger vekt på at vi følger moralske normer, prinsippet er altså at så lenge man gjør det normen krever handler man rett. Det som står mest sentralt i denne etikken er enkeltsmenneskets verdighet og likeverd. Det betyr at man må respektere individet som et selvstendig moralsk vesen som er ansvarlig for handlingene sine. Så i dette tilfellet ville en person som fulgte den deontologisk etikken ha tenkt på personen som lå i koma og hva som hadde vært mest riktig i følge normene i samfunnet rundt han. En som følger denne etikken må tenke på hva som er best for seg selv og ikke bli en slave for noen.
Individet har som sagt selv rett til å bestemme over sitt liv og skal aldri gjøres til middel eller slave for andre. Enkeltmenneskets verdi og plikten til å respektere dette gjelder absolutt og kan ikke settes til side for gode formål. Så person som lever etter den deontologisk etikken vil da ikke sette hva som er best for de fem andre personene som kan overleve, men heller hva som er best for den personen som ligger i koma. Og jeg vil tro at vis personen som ligger i koma er en venn eller et familiemedlem så ville vedkommende ikke ha offeret personens liv for å redde de fem andre. Og det samme valget ville jeg ha tatt, jeg tror ikke jeg kunne hatt samvittigheten til å ta livet av en som jeg bryr meg om. Det kan sikkert virke egoistisk å ta vare på et liv og la fem andre fortsatt vente på organer.
En av variantene av den deontologisk etikken er pliktetikken. De går ut på å sette plikten i sentrum. I følge pliktetikken er en moralsk handling en handling vi har gjort nettopp fordi den er vår plikt. En handlig som er gjort av plikt er en god handling. Immanuel Kant, som er den mest kjente filosofen innenfor denne etikken mener at vis det er en overensstemmelse over med plikten så blir handlingen moralske riktig. Så for pliktetikken generelt gjelder det å følge reglene vis man vil handle rett.
Men hvor kommer plikten fra? Noen mener at plikten er gitt til av oss fra Gud. Og at følge pliktene og reglene er viktige fordi Gud har gitt de til oss. Kant derimot mente at reglene kom fra fornuften vår og ved hjelp av fornuften har mennesket evne til å gi seg selv lover. Man må ha handlet slikt alle andre gjør, og man ikke gjør noe unntak for seg selv. Selv så ser jeg meg enig med pliktetikken, som Immanuel Kant mener jeg også at reglene komme fra fornuften vår og at fornuften hjelper oss til å lage lover og regler, men at fornuften er gitt til oss av Gud.
Så i følge disse to etikkene, slikt jeg velger å tolke det, hadde det ikke vært riktig å ta ofre en person for at fem skal få organene de venter på. Rett og slett fordi folk flest ikke ville ha dratt ut kontakten på en som ligger i koma, og derfor er det moralsk riktig la den personen i koma få leve.Skrevet av Herman S
DydsetikkDydsetikken handler jo om at mennesket skal handle godt og gjøre det beste som er best for et menneske, men med denne typen etikk til våres problemstilling så kan man jo lure på hva som er å handle godt. Jeg føler at dydsetikk skaper et dilemma for menneske, vi kan jo se på robin hood et ganske enkelt eksempel. Var det han gjorde riktig ? i forhold til at han reddet flere mennesker fra sult så er jo det greit, men hvis du skal se på loven og dens betydning så var han jo en kriminell. Så alt er så relevant i forholt til hvilken side du ser det i fra. Kanskje du mener det er riktig å drepe han ene som ligger i koma hvis du skjenner en av de 5 andre, men du ville jo aldri drept denne personen som ligger i koma hvis du for eksempel er broren / søsteren hans. Det er et dilemma uansett hvilken side du ser saken fra.Skrevet av Daniel
Kan man ta livet av en som ligger i koma, for å ta hans organer å redde fem andre som ellers ville ha dødd i donor køen?
Konsekvensetikk, i motsetning til pliktetikk, går ut på at man skal handle ut i fra hvilke konsekvenser handlingen kan ha. I pliktetikk går man etter reglene, og da er det ikke alltid handlingene eller konsekvensene blir så positive. I konsekvensetiske teorier setter man ofte opp et mål man skal prøve å nå, så hvis målet er at alle menneskene i blokka skal ha like mye penger, er det rett at man fordeler pengene alle i blokka tjener likt. Dette kan vi dra tilbake til kommunismen hvor alle skulle ha like mye, og dette er ikke alltid like positivt for alle parter, men det er best for samfunnet. Dermed får handlingene og normene en instrumentell verdi, reglene og handlingene er ikke nødvendigvis gode, men de er gode for formålet de skal nå. Innenfor konsekvensetikken er det en viktig form som heter utilitarisme, det latinske ordet for det er utilitas, som betyr nytte. Nytte når vi tenker på handlinger er kanskje litt rart, men det man mener med det er at man skal gjøre det godt for noen, å man skal maksimere det sånn at man gjør det godt for. Hovedmålet er å øke positiviteten til flest mulig mennesker, å minske negativiteten til flest mulig samtidig.
Her kommer problemstilling inn. Kan man ta livet av en som ligger i koma for å ta hans organer å redde fem som ellers ville ha dødd i donor køen? Ifølge konsekvensetikken og utilitarismen ville det vært greit å dra ut ledningen på pasientens om ligger i koma. For det redder mange flere mennesker enn bare denne ene personen som kanskje ikke ville våknet opp av koma. Spørsmålet da er hva med de nærmeste til denne koma pasienten? De ville ikke vært like på for å dra ut ledningen fordi det ville bety at de for alvor har mistet en god venn, foreldre eller sønn. Men også her er det noen regler om passiv dødshjelp. Passiv dødshjelp skjer når en person som blir kunstig i live ber om at behandlingen skal bli avsluttet. Legen etterkommer ønsket og personene dør naturlig. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det vært greit å dra ut ledingen hvis pasienten lå i koma og hadde ligget der over lengre tid, kanskje et år eller noe sånt, å han trengte en maskin for å holde pusten å hjertet i gang. Og legene ikke kunne se noe som helst håp på at han skulle overleve. Da syns jeg det hadde vært greit å redde personene som stod i organ kø, hvis det var like før de døde fordi de ikke hadde det som skulle til. Skrevet av Julie BK
ISLAM
De fem søylene.De fem søylene i islam er de fem mest sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse. Mange sier at de fem søylene er som grunnmuren i et hus. Hvis muslimene følger dette vil islam bestå. Den består av trosbekjennelsen, bønn, almisse eller zalat, fasten og pilegrimsferden til Mekka.Trosbekjennelsen: ”Ašhadu 'al-la ilaha illa-llahu wa 'ašhadu 'anna Muhammadan rasulu-llah. Jeg bevitner at det finnes ingen gud utenom Allah, og at Mohammed er hans profet.” Dette ropes ut fra minaretene når det er bønnetid. Minaretene er høye spir som er tilknyttet til islamske moskeer. Denne trosbekjennelsen gjentar de troende hver dag. Det er det første som blir sagt til en nyfødt unge og det siste som sies til en som snart skal dø. Det er denne trosbekjennelsen som gjør at Islam er et fellesskap.
Bønn: Bønnen gjentas fem ganger i døgnet av muslimene. Ifølge Koranen er bønnen en religiøs plikt som gjør det vanskeligere for muslimene og synde, fordi de må underkaste seg Gud fem ganger i døgnet. Før bønnen kreves det at muslimene er rene. Det vil si at de må vaske både hender og ansikt grundig før de ber. Muslimene kan be bønnene hvor de vil, og de fleste eier et eget teppe eller en matte som de ber på som vender mot mekka. For å være en god muslim burde man vertfall be i moskeen en gang i uken. Det gjelder særlig fredagens formiddagsbønn. Menn ber i den store salen i moskeen, mens kvinnene holder til bak et teppe bakerst i salen.
Almisse: ordet kommer fra zaka som betyr å vokse eller bli renere. I islam brukes dette som en betegnelse på at Gud har pålagt de rike å betale litt av sine eiendeler til de som trenger det. Det er enten:- Til de som verken har materielle verdier eller inntekt. - Til nye konvertitter til Islam. - Til frigjøring av slaver. - Til de som har gjeld de ikke klarer å tilbakebetale på egenhånd. - Til de som har for lav inntekt til å dekke grunnleggende behov. - Til de som arbeider med å fordele almissene. - Til forsvar og spredning av Islam. - Til de som er på reise og ikke har midler til å reise hjem. Velferdsskatten ligger på 2,5% men de rike oppfordres til å gi mer. Sunnimuslimer kan selv velge hvem de vil gi almissene sine til, mens sjiamuslimene gir penger til ulamaene som distribuerer pengene til de trengende. Man kan ikke gi almissene til sin nærmeste familie.
Fasten:Den 9 måneden i året i den islamske kalenderen er det faste måned. Ramadan. Mellom solnedgang og soloppgang i 30 dager har de ikke lov til å spise, drikke, røyke eller ha sex. De ammende, reisende, barn og syke oppfordres til å ta fasten seinere. Men om natten oppheves dette og det blir en heidundranes natteliv med mat og drikke. Mange møter opp i moskeen for å be. Ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring. Bakgrunnen er at muslimer skal trekke seg tilbake og slappe av, slik Muhammad gjorde. Pilegrimsferd til MekkaAlle voksne muslimer plikter å reise til Mekka en gang i livet. Her ligger kaba, muslimenes helligdom. Det er en firkantet bygning som er kledd inn i et svart klede med en svart stein i det ene hjørnet. Mekka og Kaba er muslimenes sentrum. De døde ligger med hodet den veien, man ber dit og moskeene ligger mot Mekka. 1,5 millioner drar til Mekka hvert år og utfører en rekke riter. Ritene har en sammenheng med Muhammad og Ibrahim, som viste lydighet til Gud. Første rite er å gå sju ganger rundt Kaba og kusse den svarte steinen. En annen viktig rite er når de samler seg bed Araratfjellet midt på dagen til solnedgang. Man har ikke lov til å dekke hodet, og historien sier at det var der Eva og Adam fant hverandre etter utdrivelsen fra paradiset. Offerfesten er høydepunktet. Man ofrer et dyr og det skal minne om Ibrahim som nesten ofra sønnen sin for Gud.Skrevet av Julie BK
Fortell historien om Shia-muslimene og Sunnittene.
Tilhengerne til Muhammad måtte finne ut hvem som skulle ta over for han etter hans død. Det oppstod straks en splittelse i gruppen hvor de var uenige om hvem som skulle ta over for Muhammad. Den ene siden mente at det skulle være en slektning som skulle overta (som i så fall ble kalt en Iman) mens den andre siden ville at en som person som stod han nær burde velges.
Det oppstod et lite problem for de som ville ha en slektning til å overta lederrollen. Muhammad hadde ett barn, og det barnet var en jente. På denne tiden kunne ikke en kvinne bli en politisk og religiøs leder. Men datteren, Fatima hadde en sønn ved navn Ali, som var den nærmeste mannlige slektningen Muhammad hadde. De som ville ha denne løsningen ble kalt Alis tilhengere, eller ”Sjiat Ali”. På norsk er det oversatt til ”Alis parti”. Dette var bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli shia-islam.
Det arabiske ordet sunni betyr en som følger tradisjonene til profeten og det var nettopp derfor de som ville at en som stod Muhammad nær til å bli valgt senere ble kalt sunni-islam.
Til sunnimuslimenes misnøye ble Ali valgt som den nye lederen, men etter Ali og hans sønns død, fantes det ingen annet utvei enn å ha et av folket som stod Muhammad og det han stod for til å ta over etter Ali. Det var nå sunnittene var i flertall og ”overmannet” shiittene.
De fire første kalifene ble sett på av sunnimuslimene som ”de rettledete kalifene”, mens shiamuslimene så bare på en av de fire, Ali, som rettledet fordi han var i familie med Muhammad. Shiamuslimene kalte ikke den øverste lederen for kalif sånn som sunnimuslimene gjorde, men for Iman.
Til tross for de ulike meningene om hvem som skal være den øverste lederen skal være, har de felles trosgrunnlag, og det er heller ikke store forskjeller i den religiøse praksisen. De deler gudstro, Koranen og troen på profeten Muhammad. De har også samme normer og leveregler.
Skrevet av Sara H
Hvilke tekster er de mest sentrale i Islam?
Koranen
Koranen er den viktigste boka i islam. Koranen er Islams hellige skrift, og der står Muhammads åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversatte versjoner sees ikke på som hellige, men tolkninger av koranen.
Hadith
Hadith er på en måte en veiledning til hvordan muslimene skal leve et riktig liv. Hadith betyr tale, beretning eller referat, og er om overleveringer om handlinger og utsagn fra Muhammad og eventuelt etterkommerne hans. Selve ordet Hadith betyr tradisjon.
Hadith kan uttrykke læresetninger eller være forklaringer til dem. Hadith handler om innholdet i Koranen, sosial og religiøs livsførsel og hverdagslig adferd.
Biografiene
I tillegg til skriftene jeg har nevnt ovenfor, har biografiene om Mohammad spilt en sentral rolle opp igjennom islams historie. Ingen av biografiene ble skrevet mens Mohammad levde.
Som historiske kilder er kildene problematiske, men de inneholder fortellingsstoff som er viktig for mange muslimer.Skrevet av Sara H
Islam og etikk
Islam
Muhammads liv og etterfølgere
Muhammad ble født i Mekka i dagens Saudi-Arabia ca 570 evt (etter vår tidsregning). Siden han ble tidlig foreldreløs tok onkelen hans, Abu Talib, hånd om han.
Begynnelsen på Islam startet da Muhammad dro til Hira-fjellet for å meditere. Dette var vanlig blant kristne munker og eneboere som fant et grunnlag i en tekst gjerne fra evangeliene. Muhammad hadde ikke noe slikt grunnlag, men det forandret seg da han 40 år gammel fikk en åpenbaring fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel). Koranen er en samling av de åpenbaringene han mottok hver gang han dro til Hira-fjellet som ble skrevet etter hans død. Etter åpenbaringen han fikk, ville Muhammad få frem budskapet om monoteismen, om at Allah var en og samme Gud. Dette likte ikke de mektigste familiene i byen. De tvilte på Muhammad og mente at hvis de skulle tro på hans ord ville det si at de spyttet på deres forfedres tro. Ettersom Muhammads ord ble trodd på av flere og flere, begynte de som var i mot han å kaste søppel på han og spytte på han i gatene. Dette fikk han til å forlate Mekka i all hemmelighet og dra til Medina hvor flere av hans etterfølgere ventet på han.
I Medina ble Muhammad en stor religiøs og politisk leder blant folket. Det ble utført razziaer mot karavanene til mekkas familier, gjennom dette fikk Muhammad et økonomisk grunnlag. Dette ble en kamp for å utvide den nye religionen. Etter hvert som Muhammads status ble større, var det lite motstand fra uenige stammer. Etter hans død i 632 hadde han klart å samle landet til et rike, og det hadde blitt mer en felles religion, som også hadde blitt viktigere enn de gamle slektsbåndene.
Da Muhammad døde, måtte tilhengerne finne en som kunne lede islam videre.. Noen mente at en i Muhammads slekt skulle ta over. Men Muhammad hadde ingen sønner, men i stedet 4 døtre. En kvinne kunne ikke ha en slik rolle i samfunnet, derfor kunne ingen av døtrene eller konen ta over. Den ene datteren hans, Fatima, var gift med Ali som var både Muhammads svigersønn og fetter. Noen mente at Ali burde ta over ledelsen, mens andre mente at kalifene skulle ta over. Dette ble en splittelse i Islam. De som fulgte Ali ble kalt ”Sjiat Ali”. De som fulgte kalifene er sunniene. Det er her skillet mellom sunni og sjiamuslimene startet.
De fem søylene
1. Trosbekjennelsen(Shahadah) er: ”Det er ingen gud utenom Gud, og Muhammad er hans profet” Dette blir ropt ut fra moskeen (minaretene) når det er bønnetid. Det står også på veggene i moskeen og som oftest på veggene i familiehjem. Når et barn blir født, er det det første som blir hvisket i spedbarnets øre. Og når en er døende er det trosbekjennelsen som er det siste som blir hvisket i øret til personen.
2. Bønn(Salah): I koranen står det at man skal be 5 ganger om dagen. Hver gang det er bønnetid lyder kallet til bønn fra mineratene. Før var det en mann som kalte til bønn, men nå som oftest bruker man lydbånd. For at en kan be kreves det at man er rituelt ren. Man må vaske hele kroppen i rennende vann før man kan be, fordi muslimene mener at man blir uren gjennom sine biologiske og seksuelle funksjoner. Det holder med at man vasker seg på hendene, albuene og ansiktet før man går inn i moskeen, men det er ikke lov til å gå inn med sko, og en må være anstendig kledd. En muslim kan ikke hoppe over de rituelle bønnene som man skal be 5 ganger om dagen. Det er bestemte ord og handling for hver bønn. En må ikke be alle bønnene i moskeen. Nesten alle muslimer har et teppe hjemme som de vender mot mekka og ber på. Men dersom du kan, bør man dra til moskeen en gang i uken. Spesielt fredagens formiddagsbønn. I moskeen er mennene i den store salen og ber vendt mot mekka, mens kvinnene er ofte oppe i galleriene, eller i andre rom. Noen islamske grupper at kvinner ikke burde få komme inn i moskeen, men be hjemme. Hvem som helst voksen muslim kan være bønneleder, altså imam.
3. Almisse (Zakat): Almisse er en lovfestet avgift eller skatt på formue eller eiendom. Den er på en førtidel, eller2,5 %. Muhammad mente at man skulle ta denne skatten fra de rike og gi til de fattige. Du skal ikke gi 2,5% av det du tjener, men av det du har igjen. Det er en plikt for muslimen, en plikt fra Gud, står det i Koranen. Når den islamske staten krever inn denne skatten og bruker den til sosiale formål, blir det et ledd i en offentlig utjevningspolitikk. Hensikten er å jevne ut forskjellen mellom de rike og de fattige.
4. Faste (Sawm): Bakgrunnen for fasten er at alle muslimene skal trekke seg tilbake som Muhammad gjorde. Fasten er i ramadan er i den niende måneårer. Mellom soloppgang og solnedgang er det forbudt å spise, drikke, røyke og ha seksuell omgang. De som er syke, er reisende, som har barn, som er gravide, og kvinner som ammer blir oppfordret til å utføre fasten senere. Det er forbudt for kvinner som har menstruasjon å faste. De må også gjøre det til senere tid. Om natten er forbudene opphevet, og da er det mange steder som er åpne med god mat og drikke. Det er mange som bruker denne tiden til å koranlesning i moskeen. Ramadan er i den måneden Muhammad mottok den første åpenbaringen
5. Pilegrimsreisen (Haj): Pilegrimsreisen til Mekka er en plikt alle muslimer som er i stand til å dra på utføre en gang i livet. I noen tilfeller blir man tilgitt av Gud hvis man ikke drar, og det er hvis du ikke har hatt muligheten fordi du ikke klarer det økonomisk eller hvis du ikke er i stand til å reise hvis du er alvorlig syk. I Mekka ligger islams eldste og sentrale helligdom Kaba. Det er en enkel terningformet steinbygning som ligger i hovedmoskeen Masjid al Haram. Mekka og Kaba er for muslimene verdens sentrum. Muslimene ber i retning mot Mekka, og moskeene er bygd med lengdeaksen mot Mekka, og Mekka er målet for pilegrimsreisen. Det kommer ca 1,5 millioner mennesker til Mekka hvert år. Den store moskeen i Mekka er ombygd og har plass til 600 000 mennesker. Det er kun muslimer som får visum for å slippe inn i Mekka. Når de drar til Mekka tar de på seg en hvit pilegrimsdrakt. Det er forskjellige riter de må gjennom for å utføre Haj. De fleste ritene understreker sammenhengen med Ibrahim og Muhammad som begge viste lydighet til Allah. Den første riten går ut på å gå sju ganger rundt Kaba. En annen rite er når alle pilegrimene samler seg på araratfjellet midt på dagen og er der til solnedgang. Det var her Adam og Eva fant hverandre etter at de ble drevet ut av paradiset. Når de samler seg på den måten er det måten de bekrefter den pakten de har med Gud og troen på at han, og at det ikke finnen noen annen gud. Riten hvor de drar til Minafjellet består av de kaster 21 steiner ned på djevelen som fikk Adam og Eva til å trosse Gud, og 21 steiner på djevelen som får mennesket til å synde. Offerfesten er høydepunktet med reisen. Der skal de ofre et dyr som sau, geit, okse, kamel eller lignende. Det skal minne dem om Ibrahim som var så trofast og lydig mot Gud at han var villig til å ofre sin egen sønn Ismail for Gud. Men Gud var barmhjertig og ga han et offerdyr i stedet. En del av kjøttet på offeret blir gitt til de fattige.
Englenes, djevelens og djinnenes rolle i Islam
Gud har skapt englene av lys, de har ikke noe kjønn, og trenger ikke mat eller drikke, men de har taleevne og fornuft. Englene er forskjellige kategorier av engler. Øverst er de fire erkeenglene. Engelen Jibril er den som ga innholdet i koranen til Muhammad, og engelen Israfil som skal blåse i basunen på dommens dag. Hvert menneske har to engler, en på høyre side og en på venstre side som noterer det gode de gjør og det onde de gjør. Engelen på høyre side heter Nekil og skriver det gode og engelen Munkir på venstre side som skriver det onde. På dommens dag blir alt lest opp og blir veid opp mot hverandre. Har du gjort flere gode gjerninger kommer du til himmelen, og har du flere vonde gjerninger kommer du til helvete. I rang står englene under menneskene, de ble bedt om knele for de første menneskene Gud skapte, men det var en av englene som nektet det og ble kastet ut av paradiset. Det var engelen Iblis som identifiseres som satan (al- Shaitan). Det er sånn Koranen forklarer det onde. Gud sier at djevelen skal leve til dommens dag, og djevelen sier at han skal føre alle mennesker til helvete. Djinner er åndevesener av lavere type. De kan få barn med mennesker. Og har evnen til å tro, og blir derfor dømt på dommens dag de også.
Etikk
Abort
- Problemstilling: Hvorfor bringer det uenigheter med abort?
Etikk
Betyr refleksjon over moralen. Det vil si hva som er rett og hva som er galt. Det vi vet er rett og galt blir brutt. Dersom man sier at noe er uetisk, mener man at det er i strid med visse moralnormer. For eksempel alle vet at det er galt og drepe, stjele og lyve, men uansett så er det mange mennesker som gjør disse handlingene. Da strider man imot etisk moral.
Vi har tatt for oss en problemstilling om abort, hvorfor det er galt eller ikke galt.
I etikk snakker man om egenverdi og normer, og det betyr at man skal følge de normene som både er moralske og mindre normer.Man skal ikke drepe, det er en moralsk norm. Ingen vil jo heller bli drept. Men da kommer spørsmålet, dersom en kvinne tar abort, tar hun livet av noe levende og bryter hun en norm? Fosteret er egenverdi, slik som andre mennesker, miljøet og dyr. Det lever og eksisterer selv om det ikke har fått et liv enda. Fosteret er ikke bare et objekt. Hvert menneske har rett til å leve, for alle er noe eget og spesielt.
Normens verdi sier noe å gjør noe annet. Det er galt å drepe, men gjør det selv. Det er hykleri.
Abort
- Hvorfor mener noen at det er galt med abort?
Et liv blir tapt. En kvinne som velger å ta abort, skulle vert ansvarlig før hun valgte å bli gravid. Selv om det var planlagt eller ikke. En kvinne skal være ansvarlig for hennes kropp og hva hun velger å gjøre. Gjør hun noe som hun ikke skulle gjort, vil hun få konsekvenser. Etikken som legger vekt på resultatet av handlingen blir kalt konsekvensetikk. Det er galt å gjøre en handling når man ikke kan ta konsekvensene av det. Sånn sett er det galt i at en kvinne tar abort. Livet som blir tapt har ikke noe valg eller mulighet til å redde seg selv, og det kan aldri erstattes. Et annet viktig argument mot abort er religion. Dersom en ung kvinne blir tvangsgiftet med en mann og ikke får velge selv om hun vil ha barn eller ikke, har hun heller ikke noe valg. Om hun ikke vil ta ansvar for barn og nekter, får hun likevel ikke ta abort. Da vil foreldre og familie mene at det er galt og ikke la det skje. Mange mennesker mener at man ikke skal ta abort uansett. Å bli gravid er en gave fra Gud og man skal være takknemlig for det.
- Andre mener det er riktig med abort
Hva gjør en kvinne dersom hun for eksempel blir voldtatt av en mann? Ufrivillig. Da er det sannsynlig at hun ikke vil beholde barnet. Da er det rettferdig for kvinnen å gjøre det, hun valgte ikke å bli gravid. Eller hva gjør en kvinne dersom hun får vite at fosteret hun venter på er sykt og vil bli født med en sykdom som gjør at hun ikke klarer å ta vare på barnet? Da er nok abort den letteste utveien, selv om det uansett ikke er enkelt. Det er kvinnens kropp, hennes valg. Blir hun gravid er det hennes valg hva hun vil gjøre. Det er hennes eiendom. Noen kvinner har det vanskelig for å ta et valg. Faren til fosteret tar også del i avgjørelsen. Fosteret tilhører begge to. Men til slutt er det kvinnen som velger hva hun skal gjøre. Uansett valg man tar har det noe å si for resten av livet. Får man barnet, skal man oppdra det i minst 18 år fremover og ha ansvar for det. Velger man å fjerne barnet, går det ikke an å angre og få det tilbake. Og da må man leve med det på samvittigheten resten av livet.
Generelt er abort en debatt til og med i dag. Mennesker som lever etter religion og livsstil, har en mening om det. Men mennesker som tenker slik de har valgt å tenke er uenige om hva som er rett og galt og vil alltid mene det. Noen mener at et foster ikke har blitt et liv når det er et foster og andre mener at det er verdifullt og skal være takknemlig for det. Men uenigheter kan komme fra ting rundt livet. Har man penger og er i stand til å ta vare på barnet, er det enklere enn hva det er for en fattig kvinne som lever alene å ta vare på barnet.
Dette er noen store grunner til uenigheter om hva som er rett og galt med abort og slik vil alltid være det i verden.
ND,HB,HMR,RD,HKTP
Muhammads liv og etterfølgere
Muhammad ble født i Mekka i dagens Saudi-Arabia ca 570 evt (etter vår tidsregning). Siden han ble tidlig foreldreløs tok onkelen hans, Abu Talib, hånd om han.
Begynnelsen på Islam startet da Muhammad dro til Hira-fjellet for å meditere. Dette var vanlig blant kristne munker og eneboere som fant et grunnlag i en tekst gjerne fra evangeliene. Muhammad hadde ikke noe slikt grunnlag, men det forandret seg da han 40 år gammel fikk en åpenbaring fra Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel). Koranen er en samling av de åpenbaringene han mottok hver gang han dro til Hira-fjellet som ble skrevet etter hans død. Etter åpenbaringen han fikk, ville Muhammad få frem budskapet om monoteismen, om at Allah var en og samme Gud. Dette likte ikke de mektigste familiene i byen. De tvilte på Muhammad og mente at hvis de skulle tro på hans ord ville det si at de spyttet på deres forfedres tro. Ettersom Muhammads ord ble trodd på av flere og flere, begynte de som var i mot han å kaste søppel på han og spytte på han i gatene. Dette fikk han til å forlate Mekka i all hemmelighet og dra til Medina hvor flere av hans etterfølgere ventet på han.
I Medina ble Muhammad en stor religiøs og politisk leder blant folket. Det ble utført razziaer mot karavanene til mekkas familier, gjennom dette fikk Muhammad et økonomisk grunnlag. Dette ble en kamp for å utvide den nye religionen. Etter hvert som Muhammads status ble større, var det lite motstand fra uenige stammer. Etter hans død i 632 hadde han klart å samle landet til et rike, og det hadde blitt mer en felles religion, som også hadde blitt viktigere enn de gamle slektsbåndene.
Da Muhammad døde, måtte tilhengerne finne en som kunne lede islam videre.. Noen mente at en i Muhammads slekt skulle ta over. Men Muhammad hadde ingen sønner, men i stedet 4 døtre. En kvinne kunne ikke ha en slik rolle i samfunnet, derfor kunne ingen av døtrene eller konen ta over. Den ene datteren hans, Fatima, var gift med Ali som var både Muhammads svigersønn og fetter. Noen mente at Ali burde ta over ledelsen, mens andre mente at kalifene skulle ta over. Dette ble en splittelse i Islam. De som fulgte Ali ble kalt ”Sjiat Ali”. De som fulgte kalifene er sunniene. Det er her skillet mellom sunni og sjiamuslimene startet.
De fem søylene
1. Trosbekjennelsen(Shahadah) er: ”Det er ingen gud utenom Gud, og Muhammad er hans profet” Dette blir ropt ut fra moskeen (minaretene) når det er bønnetid. Det står også på veggene i moskeen og som oftest på veggene i familiehjem. Når et barn blir født, er det det første som blir hvisket i spedbarnets øre. Og når en er døende er det trosbekjennelsen som er det siste som blir hvisket i øret til personen.
2. Bønn(Salah): I koranen står det at man skal be 5 ganger om dagen. Hver gang det er bønnetid lyder kallet til bønn fra mineratene. Før var det en mann som kalte til bønn, men nå som oftest bruker man lydbånd. For at en kan be kreves det at man er rituelt ren. Man må vaske hele kroppen i rennende vann før man kan be, fordi muslimene mener at man blir uren gjennom sine biologiske og seksuelle funksjoner. Det holder med at man vasker seg på hendene, albuene og ansiktet før man går inn i moskeen, men det er ikke lov til å gå inn med sko, og en må være anstendig kledd. En muslim kan ikke hoppe over de rituelle bønnene som man skal be 5 ganger om dagen. Det er bestemte ord og handling for hver bønn. En må ikke be alle bønnene i moskeen. Nesten alle muslimer har et teppe hjemme som de vender mot mekka og ber på. Men dersom du kan, bør man dra til moskeen en gang i uken. Spesielt fredagens formiddagsbønn. I moskeen er mennene i den store salen og ber vendt mot mekka, mens kvinnene er ofte oppe i galleriene, eller i andre rom. Noen islamske grupper at kvinner ikke burde få komme inn i moskeen, men be hjemme. Hvem som helst voksen muslim kan være bønneleder, altså imam.
3. Almisse (Zakat): Almisse er en lovfestet avgift eller skatt på formue eller eiendom. Den er på en førtidel, eller2,5 %. Muhammad mente at man skulle ta denne skatten fra de rike og gi til de fattige. Du skal ikke gi 2,5% av det du tjener, men av det du har igjen. Det er en plikt for muslimen, en plikt fra Gud, står det i Koranen. Når den islamske staten krever inn denne skatten og bruker den til sosiale formål, blir det et ledd i en offentlig utjevningspolitikk. Hensikten er å jevne ut forskjellen mellom de rike og de fattige.
4. Faste (Sawm): Bakgrunnen for fasten er at alle muslimene skal trekke seg tilbake som Muhammad gjorde. Fasten er i ramadan er i den niende måneårer. Mellom soloppgang og solnedgang er det forbudt å spise, drikke, røyke og ha seksuell omgang. De som er syke, er reisende, som har barn, som er gravide, og kvinner som ammer blir oppfordret til å utføre fasten senere. Det er forbudt for kvinner som har menstruasjon å faste. De må også gjøre det til senere tid. Om natten er forbudene opphevet, og da er det mange steder som er åpne med god mat og drikke. Det er mange som bruker denne tiden til å koranlesning i moskeen. Ramadan er i den måneden Muhammad mottok den første åpenbaringen
5. Pilegrimsreisen (Haj): Pilegrimsreisen til Mekka er en plikt alle muslimer som er i stand til å dra på utføre en gang i livet. I noen tilfeller blir man tilgitt av Gud hvis man ikke drar, og det er hvis du ikke har hatt muligheten fordi du ikke klarer det økonomisk eller hvis du ikke er i stand til å reise hvis du er alvorlig syk. I Mekka ligger islams eldste og sentrale helligdom Kaba. Det er en enkel terningformet steinbygning som ligger i hovedmoskeen Masjid al Haram. Mekka og Kaba er for muslimene verdens sentrum. Muslimene ber i retning mot Mekka, og moskeene er bygd med lengdeaksen mot Mekka, og Mekka er målet for pilegrimsreisen. Det kommer ca 1,5 millioner mennesker til Mekka hvert år. Den store moskeen i Mekka er ombygd og har plass til 600 000 mennesker. Det er kun muslimer som får visum for å slippe inn i Mekka. Når de drar til Mekka tar de på seg en hvit pilegrimsdrakt. Det er forskjellige riter de må gjennom for å utføre Haj. De fleste ritene understreker sammenhengen med Ibrahim og Muhammad som begge viste lydighet til Allah. Den første riten går ut på å gå sju ganger rundt Kaba. En annen rite er når alle pilegrimene samler seg på araratfjellet midt på dagen og er der til solnedgang. Det var her Adam og Eva fant hverandre etter at de ble drevet ut av paradiset. Når de samler seg på den måten er det måten de bekrefter den pakten de har med Gud og troen på at han, og at det ikke finnen noen annen gud. Riten hvor de drar til Minafjellet består av de kaster 21 steiner ned på djevelen som fikk Adam og Eva til å trosse Gud, og 21 steiner på djevelen som får mennesket til å synde. Offerfesten er høydepunktet med reisen. Der skal de ofre et dyr som sau, geit, okse, kamel eller lignende. Det skal minne dem om Ibrahim som var så trofast og lydig mot Gud at han var villig til å ofre sin egen sønn Ismail for Gud. Men Gud var barmhjertig og ga han et offerdyr i stedet. En del av kjøttet på offeret blir gitt til de fattige.
Englenes, djevelens og djinnenes rolle i Islam
Gud har skapt englene av lys, de har ikke noe kjønn, og trenger ikke mat eller drikke, men de har taleevne og fornuft. Englene er forskjellige kategorier av engler. Øverst er de fire erkeenglene. Engelen Jibril er den som ga innholdet i koranen til Muhammad, og engelen Israfil som skal blåse i basunen på dommens dag. Hvert menneske har to engler, en på høyre side og en på venstre side som noterer det gode de gjør og det onde de gjør. Engelen på høyre side heter Nekil og skriver det gode og engelen Munkir på venstre side som skriver det onde. På dommens dag blir alt lest opp og blir veid opp mot hverandre. Har du gjort flere gode gjerninger kommer du til himmelen, og har du flere vonde gjerninger kommer du til helvete. I rang står englene under menneskene, de ble bedt om knele for de første menneskene Gud skapte, men det var en av englene som nektet det og ble kastet ut av paradiset. Det var engelen Iblis som identifiseres som satan (al- Shaitan). Det er sånn Koranen forklarer det onde. Gud sier at djevelen skal leve til dommens dag, og djevelen sier at han skal føre alle mennesker til helvete. Djinner er åndevesener av lavere type. De kan få barn med mennesker. Og har evnen til å tro, og blir derfor dømt på dommens dag de også.
Etikk
Abort
- Problemstilling: Hvorfor bringer det uenigheter med abort?
Etikk
Betyr refleksjon over moralen. Det vil si hva som er rett og hva som er galt. Det vi vet er rett og galt blir brutt. Dersom man sier at noe er uetisk, mener man at det er i strid med visse moralnormer. For eksempel alle vet at det er galt og drepe, stjele og lyve, men uansett så er det mange mennesker som gjør disse handlingene. Da strider man imot etisk moral.
Vi har tatt for oss en problemstilling om abort, hvorfor det er galt eller ikke galt.
I etikk snakker man om egenverdi og normer, og det betyr at man skal følge de normene som både er moralske og mindre normer.Man skal ikke drepe, det er en moralsk norm. Ingen vil jo heller bli drept. Men da kommer spørsmålet, dersom en kvinne tar abort, tar hun livet av noe levende og bryter hun en norm? Fosteret er egenverdi, slik som andre mennesker, miljøet og dyr. Det lever og eksisterer selv om det ikke har fått et liv enda. Fosteret er ikke bare et objekt. Hvert menneske har rett til å leve, for alle er noe eget og spesielt.
Normens verdi sier noe å gjør noe annet. Det er galt å drepe, men gjør det selv. Det er hykleri.
Abort
- Hvorfor mener noen at det er galt med abort?
Et liv blir tapt. En kvinne som velger å ta abort, skulle vert ansvarlig før hun valgte å bli gravid. Selv om det var planlagt eller ikke. En kvinne skal være ansvarlig for hennes kropp og hva hun velger å gjøre. Gjør hun noe som hun ikke skulle gjort, vil hun få konsekvenser. Etikken som legger vekt på resultatet av handlingen blir kalt konsekvensetikk. Det er galt å gjøre en handling når man ikke kan ta konsekvensene av det. Sånn sett er det galt i at en kvinne tar abort. Livet som blir tapt har ikke noe valg eller mulighet til å redde seg selv, og det kan aldri erstattes. Et annet viktig argument mot abort er religion. Dersom en ung kvinne blir tvangsgiftet med en mann og ikke får velge selv om hun vil ha barn eller ikke, har hun heller ikke noe valg. Om hun ikke vil ta ansvar for barn og nekter, får hun likevel ikke ta abort. Da vil foreldre og familie mene at det er galt og ikke la det skje. Mange mennesker mener at man ikke skal ta abort uansett. Å bli gravid er en gave fra Gud og man skal være takknemlig for det.
- Andre mener det er riktig med abort
Hva gjør en kvinne dersom hun for eksempel blir voldtatt av en mann? Ufrivillig. Da er det sannsynlig at hun ikke vil beholde barnet. Da er det rettferdig for kvinnen å gjøre det, hun valgte ikke å bli gravid. Eller hva gjør en kvinne dersom hun får vite at fosteret hun venter på er sykt og vil bli født med en sykdom som gjør at hun ikke klarer å ta vare på barnet? Da er nok abort den letteste utveien, selv om det uansett ikke er enkelt. Det er kvinnens kropp, hennes valg. Blir hun gravid er det hennes valg hva hun vil gjøre. Det er hennes eiendom. Noen kvinner har det vanskelig for å ta et valg. Faren til fosteret tar også del i avgjørelsen. Fosteret tilhører begge to. Men til slutt er det kvinnen som velger hva hun skal gjøre. Uansett valg man tar har det noe å si for resten av livet. Får man barnet, skal man oppdra det i minst 18 år fremover og ha ansvar for det. Velger man å fjerne barnet, går det ikke an å angre og få det tilbake. Og da må man leve med det på samvittigheten resten av livet.
Generelt er abort en debatt til og med i dag. Mennesker som lever etter religion og livsstil, har en mening om det. Men mennesker som tenker slik de har valgt å tenke er uenige om hva som er rett og galt og vil alltid mene det. Noen mener at et foster ikke har blitt et liv når det er et foster og andre mener at det er verdifullt og skal være takknemlig for det. Men uenigheter kan komme fra ting rundt livet. Har man penger og er i stand til å ta vare på barnet, er det enklere enn hva det er for en fattig kvinne som lever alene å ta vare på barnet.
Dette er noen store grunner til uenigheter om hva som er rett og galt med abort og slik vil alltid være det i verden.
ND,HB,HMR,RD,HKTP
Etikk og Islam
Hva er etisk riktig for Norge å gjøre i krangelen mellom Tamil tigrene og regjeringen?
Ekte fakta: Konflikten mellom Tamil tigrene og regjeringen i Sri Lanka går ut på at Tamil tigrene vil ha en egen stat. De vil være selvstendige. Det var vært en konflikt siden 1983 som har ført til at 70 000 mennesker er blitt drept. I nyere tid har regjeringen tatt over alle steder hvor Tamil tigrene holdt til. De har bare et lite trygt område igjen. Myndighetene har gitt Tamil tigrene et ultimatum hvor de sier at de må overgi seg ellers blir det ett nytt angrep. Tamil tigre her i Norge vil at Norge skal gjøre noe for å hjelpe Tamil tigrene i landet, men Norge har kommet tilbake og sagt at vi ikke kan gjøre noe, vi har ikke makt og det er ikke vårt ansvar å hjelpe dem. Dette reagerte selvfølgelig Tamil tigrene på og svarte med å bryte seg inn på kontoret til den Sri Lankiske ambassadøren her i Norge og gjøre hærverk. Den Sri Lankiske ambassadøren ble selvfølgelig veldig opprørt over det som skjedde. Poenget med opprøret i Norge var at Norge har tidligere vært megler i Sri Lanka, Tamil tigrene tenkte da at hvis de gjorde opprør her i landet ville vi bli tvunget til å gjøre noe. Men siden Norge ikke er noe stormakt er det ikke mye vi kan gjøre for å løse saken. Det de ville at vi skulle gjøre var i fordømme saken, altså megle og å si ifra om at vi ikke støttet det regjeringen gjør i landet.
Vår historie: Vi har funnet ut to valg Norge kan ta, vi skal drøfte litt før vi finner ut en konklusjon som vi selv har kommet opp med. Vi har valgt å se litt bort ifra fakta i denne konflikten og vi har funnet opp egne problemstillinger. Selv om konflikten er veldig ekte er valgene noe vi har kommet fram til. Vi er i 2013, konflikten er enda ikke avsluttet og det er enda flere som har blitt drept. Flere land i verden har prøvd å bryte inn men regjeringen i Sri Lanka har blitt så sterk at resten av verden nå må sette seg sammen og finne ut hva de skal gjøre. Norge har fortsatt press på seg men må nå forholde seg til hva de andre landene vil gjøre. Konflikten har holdt seg innenfor sine landegrenser men det er ikke i fred i landet og FN begynner å frykte for menneskene som bor i Sri Lanka.
Hva hadde skjedd hvis Norge trekker seg ut av hele saken og melder at de ikke lenger vil ha noe med det å gjøre. Da følger Norge deontologisk etikk som betyr at vi er individ- og handlingsorientert. Dette vil si at vi hjelper oss selv og vi vil ikke stå i fare for å bli kriget mot fordi vi ikke har gjort noe i saken. De tamil tigrene her i landet som fra før av er sinte ville nok blitt veldig misfornøyde og antakelig demonstrert på samme måte som de har gjort til nå. Dette valget er nok det de fleste syns er best, på denne måten legger vi fra oss alt ansvar og lar de løse saken på egen hånd. Vi setter ikke vårt eget land i fare og det er det som er viktigst. Da tenker man at handlingen vi gjør ved å melde oss ut har et bedre utfall for oss selv enn hvis vi skulle ha gjort noe som kanskje hadde ført til verre ting. Dette valget er virkelig det trygge valget å ta. Fordi uansett hva Tamil tigrene her i landet gjør vil de ikke kunne gjøre like mye skade som kan skje hvis vi velger å delta i denne konflikten. Vi velger å melde oss ut men må være forbredt på at vi må støtte andre land i verden som vi har en viss plikt ovenfor.
Hvis vi tenker oss lenger inn i fremtiden og denne konflikten fortsatt ikke blir noe bedre, vil flere land i verden begynne å spørre seg selv hva de kan gjøre eller hva resten av verden vil gjøre. FN er allerede inne i bilde men nå begynner regjeringen i landet å bli for sterkt for noen å handle med. USA, Storbritannia og Frankrike har nå kommet fram til at de skal gå inn i landet og stoppe konflikten. De vil gå mot regjeringen for å skape fred i landet. Dette betyr at de sender inn soldater for å overta makten. Norge føler seg pliktet til å støtte USA, Storbritannia og Frankrike. Hvis vi nå velger å bli med betyr det at vi også må hjelpe til med å sende soldater. Da følger Norge pliktetikk. Norge føler at det er det rette å gjøre for å støtte de landene vi er venner med. Det som skjer i Sri Lanka syns vi er galt og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe det. Vi føler at dette kommer til å hjelpe fordi det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå fred i Sri Lanka. Vi tenker også på konsekvensetikk. Vi tenker selvfølgelig på konsekvensene men har kommet fram til at hvis Sri Lanka noen gang skulle rettet sinne sitt mor Norge vil vi ha støtten til de landene vi har støttet. Konsekvensene av denne handlingen er gode fordi det vil skape fred og kanskje også føre til et samarbeid med Sri Lanka i fremtiden.
Konklusjon: Enkelt mennesker i Norge vil nok tenke at det første alternativet er det beste. De fleste er imot krig og vil nok frykte at vi vil være veldig utsatt hvis vi sender soldater inn i Sri Lanka. Som jeg nevnte er det første alternativet på mange måter det trygge valget fordi vi egentlig sier at vi ikke vil ha noe med det å gjøre så ingen kan holde oss skyldige i å ha gjort noe. Denne avgjørelsen er til syvende og sist opp til regjeringen her i landet og når de har valget vil de mest sannsynelig gå for alternativ to. Det at vi sikrer oss selv støtte fra USA, Storbritania og Frankrike er noe vi på mange måte ikke kan si nei til selv om Norge aldri har vært spesielt utsatt for noe som helst tenker vi alltid på den dagen når det bryter ut en 3. verdenskrig. Da er det viktig å ha med seg stormaktene. Så vår konklusjon er at Norge som land ville valgt altenativ to. De ville tenkt på pliktetikken og på konsekvensetikken. På denne måten har vi sikret oss støtte i tilegg til at i kanskje er med på å skape fred i et land.
Ferdig :)
Miriam, Cornelia, Herman b.
Tre oppgaver fra Islam kapittelet!
1) Hva er Koranen og hvordan er den bygget opp?
Koranen er Islams hellige skrift. Koranen er det samme som bibelen for kristne. Koranen består av profeten Muhammeds åpenbaringer. Den består av 114 kapitler, eller som de kaller det suraer. De er lagt I rekkefølge slik at de lengste suraene kommer først og de korteste sist. Men det er et unntak, det er den korte første suraen som er sentral I muslimsk bønn. Koranen blir sett på som Allhas ord bokstavelig talt. Det er himmelske ord som er sendt til Muhammad via åpenbaringer. Han fikk ikke alle åpenbaringene på en gang, de kom over tid. Engelen Gabriel er en viktgi formidler mellom Allah og Muhammad.
Hvert kapittel er delt inn I aya eller ayat. Navnene på suraene er hentet fra kapittelet selv. Som sagt er det ikke kronologisk rekkefølge. Det er ikke delt inn slik at de åpenbaringene som kom først er først men de lengste suraene er først og de korteste til slutt. Grovt sett er det slik at de korte suraene er fra perioden 610-622 (Mekka) og de lengste er fra 622-632 (Medina.) så det blir omvendt kronologi. Muhammad tilbrakte nemlig først tid I Mekka og senere tid I Medina. Derfor er det delt opp I Mekka perioden og Medina perioden. Koranen kan deles inn på mange måter. Som sagt er det 114 suraer, men man kan også dele inn I 30 ajza eller 7 deler kalt manazil.
Den første nedskrivningen av Koranen fant sted allerede under profeten sin tid. Men det ble aldri noe komplett utgave. En fullstendig utagave kom etter hans død.
2) Hva er de fem søylene? Si litt om hver av dem?
Muslimenes religiøse forpliktelser oppsummeres som oftest i de fem søylene.
Trosbekjennelsen
Den første er trosbekjennelsen, som går som følgende: ”Det er ingen gud utenom Gud, og Mohammad er hans profet.” dette er det første som blir hvisket inn i et barn øre når det bli født og det siste som hviskes i øret på en døende. I tillegg er den skrevet på veggene i moskeen og gjentas av de troende flere ganger om dagen. Den blir i tillegg ropt ut fra minaretene når det er bønnetid.
Bønn
Den andre søylen er bønn som er påbudt å utføre fem ganger om dagen. Før selve bønnen kreves det at den troende er rituelt ren. Muslimene mener at man blir urene av sine biologiske funksjoner (også de seksuelle) og må derfor rense kroppen i rennende vann. Bønn i islam er først og fremst en fastsatt, rituell bønn som krever bestemte ord og handlinger. Man kan også be frie bønner i tillegg men de kan ikke erstatte de rituelle bønnene. Når de ber har de troende spesielle tepper eller matter som de sitter på og de er alltid vendt mot Mekka. Bevegelsene er like viktige som ordene siden de understreker at mennesket overgir seg og forteller at kropp og sjel er likestilte.
Almisse
Almissen er en egentlig lovfestet skatt eller avgift på formue og eiendom. Den er på en førtidel eller 2,5% men folk skal helst gi mer. Ifølge profeten Muhammad skal denne skatten tas fra de rike og gis til de fattige. I koranen står det at almisse er en plikt fra Gud. Påbudet om almisse har spilt en stor rolle i utformingen av en islamsk sosialisme i enkelte land.
Faste
Selv om koranen sier at ”Gud ønsker ikke å gjøre det vanskelig for menneskene, men å gjøre det lett for dem” så gjennomfører muslimene en faste i ramadan, hver niende måned i måneåret. Mellom solooppgang og solonedgang er det forbudt å spise, drikke, røyke og ha seksuell omgang, men om nettene er forbudet hevet. Fastemåneden ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring.
Pilegrimsferd til Mekka
Alle voksne muslimer som har anledning til det er pliktet til å reise til Mekka én gang i livet hvor også bygningen Kaba ligger (islams eldste helligdom). Hvert år kommer det 1,5 millioner pilegrimer til Mekka, og halvparten av dem er fra land utenfor Arabia. Når de nærmer seg byen tar de på deg en hvit pilegrimsdrakt. De neste dagene utfører de en rekke riter i byen og områdene rundt, og det er kun muslimer som får visum og slipper inn i byen. De fleste ritene går ut på å understreke sammenhengen mellom Ibrahim og Muhammad, som begge viste Gud lydighet. Offerfesten er høydepunktet. Da slakter pilegrimene et dyr som skal minne muslimene om Ibrahim som var så lydig mot Gud at han var villig til å ofre sin egen sønn.
3) Hvordan var det arabiske samfunnet da Muhammed levde?
Da Muhammed vokste opp var det arabiske samfunnet preget av den tradisjonelle nomadekulturen, samtidig som en ny bykultur vokste frem. Denne bykulturen var mer sammensatt sosialt, religiøst og økonomisk. Mesteparten av det arabiske folket levde som beduiner og hadde kamelen som sitt viktigste husdyr, i og med at den ble brukt som transportmiddel på handelsrutene. Mekka by var i vekst, og var handelssentrum langs den viktigste karavaneveien mellom Asia og Middelhavet. Det største kjøpmennene levde ikke lenger som nomader, men de beholdt nomadereligionen som var en polyteistisk religion. Religionen var preget av fatalisme, skjebnetro og uten tro på et liv utenom det jordiske. Hellligdommen Kaba lå i Mekka og var et valfartssentrum. Likevel hadde mange av innbyggerne gått over til jødedommen eller kristendommen, og med en økende sosial uro ble det en økning i klasseskillet. Familien til Muhammed hørte til kjøpmannsstanden i Mekka, men de var ikke blant de rike familiene.
Miriam, Cornelia og Herman B.
Ekte fakta: Konflikten mellom Tamil tigrene og regjeringen i Sri Lanka går ut på at Tamil tigrene vil ha en egen stat. De vil være selvstendige. Det var vært en konflikt siden 1983 som har ført til at 70 000 mennesker er blitt drept. I nyere tid har regjeringen tatt over alle steder hvor Tamil tigrene holdt til. De har bare et lite trygt område igjen. Myndighetene har gitt Tamil tigrene et ultimatum hvor de sier at de må overgi seg ellers blir det ett nytt angrep. Tamil tigre her i Norge vil at Norge skal gjøre noe for å hjelpe Tamil tigrene i landet, men Norge har kommet tilbake og sagt at vi ikke kan gjøre noe, vi har ikke makt og det er ikke vårt ansvar å hjelpe dem. Dette reagerte selvfølgelig Tamil tigrene på og svarte med å bryte seg inn på kontoret til den Sri Lankiske ambassadøren her i Norge og gjøre hærverk. Den Sri Lankiske ambassadøren ble selvfølgelig veldig opprørt over det som skjedde. Poenget med opprøret i Norge var at Norge har tidligere vært megler i Sri Lanka, Tamil tigrene tenkte da at hvis de gjorde opprør her i landet ville vi bli tvunget til å gjøre noe. Men siden Norge ikke er noe stormakt er det ikke mye vi kan gjøre for å løse saken. Det de ville at vi skulle gjøre var i fordømme saken, altså megle og å si ifra om at vi ikke støttet det regjeringen gjør i landet.
Vår historie: Vi har funnet ut to valg Norge kan ta, vi skal drøfte litt før vi finner ut en konklusjon som vi selv har kommet opp med. Vi har valgt å se litt bort ifra fakta i denne konflikten og vi har funnet opp egne problemstillinger. Selv om konflikten er veldig ekte er valgene noe vi har kommet fram til. Vi er i 2013, konflikten er enda ikke avsluttet og det er enda flere som har blitt drept. Flere land i verden har prøvd å bryte inn men regjeringen i Sri Lanka har blitt så sterk at resten av verden nå må sette seg sammen og finne ut hva de skal gjøre. Norge har fortsatt press på seg men må nå forholde seg til hva de andre landene vil gjøre. Konflikten har holdt seg innenfor sine landegrenser men det er ikke i fred i landet og FN begynner å frykte for menneskene som bor i Sri Lanka.
Hva hadde skjedd hvis Norge trekker seg ut av hele saken og melder at de ikke lenger vil ha noe med det å gjøre. Da følger Norge deontologisk etikk som betyr at vi er individ- og handlingsorientert. Dette vil si at vi hjelper oss selv og vi vil ikke stå i fare for å bli kriget mot fordi vi ikke har gjort noe i saken. De tamil tigrene her i landet som fra før av er sinte ville nok blitt veldig misfornøyde og antakelig demonstrert på samme måte som de har gjort til nå. Dette valget er nok det de fleste syns er best, på denne måten legger vi fra oss alt ansvar og lar de løse saken på egen hånd. Vi setter ikke vårt eget land i fare og det er det som er viktigst. Da tenker man at handlingen vi gjør ved å melde oss ut har et bedre utfall for oss selv enn hvis vi skulle ha gjort noe som kanskje hadde ført til verre ting. Dette valget er virkelig det trygge valget å ta. Fordi uansett hva Tamil tigrene her i landet gjør vil de ikke kunne gjøre like mye skade som kan skje hvis vi velger å delta i denne konflikten. Vi velger å melde oss ut men må være forbredt på at vi må støtte andre land i verden som vi har en viss plikt ovenfor.
Hvis vi tenker oss lenger inn i fremtiden og denne konflikten fortsatt ikke blir noe bedre, vil flere land i verden begynne å spørre seg selv hva de kan gjøre eller hva resten av verden vil gjøre. FN er allerede inne i bilde men nå begynner regjeringen i landet å bli for sterkt for noen å handle med. USA, Storbritannia og Frankrike har nå kommet fram til at de skal gå inn i landet og stoppe konflikten. De vil gå mot regjeringen for å skape fred i landet. Dette betyr at de sender inn soldater for å overta makten. Norge føler seg pliktet til å støtte USA, Storbritannia og Frankrike. Hvis vi nå velger å bli med betyr det at vi også må hjelpe til med å sende soldater. Da følger Norge pliktetikk. Norge føler at det er det rette å gjøre for å støtte de landene vi er venner med. Det som skjer i Sri Lanka syns vi er galt og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe det. Vi føler at dette kommer til å hjelpe fordi det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå fred i Sri Lanka. Vi tenker også på konsekvensetikk. Vi tenker selvfølgelig på konsekvensene men har kommet fram til at hvis Sri Lanka noen gang skulle rettet sinne sitt mor Norge vil vi ha støtten til de landene vi har støttet. Konsekvensene av denne handlingen er gode fordi det vil skape fred og kanskje også føre til et samarbeid med Sri Lanka i fremtiden.
Konklusjon: Enkelt mennesker i Norge vil nok tenke at det første alternativet er det beste. De fleste er imot krig og vil nok frykte at vi vil være veldig utsatt hvis vi sender soldater inn i Sri Lanka. Som jeg nevnte er det første alternativet på mange måter det trygge valget fordi vi egentlig sier at vi ikke vil ha noe med det å gjøre så ingen kan holde oss skyldige i å ha gjort noe. Denne avgjørelsen er til syvende og sist opp til regjeringen her i landet og når de har valget vil de mest sannsynelig gå for alternativ to. Det at vi sikrer oss selv støtte fra USA, Storbritania og Frankrike er noe vi på mange måte ikke kan si nei til selv om Norge aldri har vært spesielt utsatt for noe som helst tenker vi alltid på den dagen når det bryter ut en 3. verdenskrig. Da er det viktig å ha med seg stormaktene. Så vår konklusjon er at Norge som land ville valgt altenativ to. De ville tenkt på pliktetikken og på konsekvensetikken. På denne måten har vi sikret oss støtte i tilegg til at i kanskje er med på å skape fred i et land.
Ferdig :)
Miriam, Cornelia, Herman b.
Tre oppgaver fra Islam kapittelet!
1) Hva er Koranen og hvordan er den bygget opp?
Koranen er Islams hellige skrift. Koranen er det samme som bibelen for kristne. Koranen består av profeten Muhammeds åpenbaringer. Den består av 114 kapitler, eller som de kaller det suraer. De er lagt I rekkefølge slik at de lengste suraene kommer først og de korteste sist. Men det er et unntak, det er den korte første suraen som er sentral I muslimsk bønn. Koranen blir sett på som Allhas ord bokstavelig talt. Det er himmelske ord som er sendt til Muhammad via åpenbaringer. Han fikk ikke alle åpenbaringene på en gang, de kom over tid. Engelen Gabriel er en viktgi formidler mellom Allah og Muhammad.
Hvert kapittel er delt inn I aya eller ayat. Navnene på suraene er hentet fra kapittelet selv. Som sagt er det ikke kronologisk rekkefølge. Det er ikke delt inn slik at de åpenbaringene som kom først er først men de lengste suraene er først og de korteste til slutt. Grovt sett er det slik at de korte suraene er fra perioden 610-622 (Mekka) og de lengste er fra 622-632 (Medina.) så det blir omvendt kronologi. Muhammad tilbrakte nemlig først tid I Mekka og senere tid I Medina. Derfor er det delt opp I Mekka perioden og Medina perioden. Koranen kan deles inn på mange måter. Som sagt er det 114 suraer, men man kan også dele inn I 30 ajza eller 7 deler kalt manazil.
Den første nedskrivningen av Koranen fant sted allerede under profeten sin tid. Men det ble aldri noe komplett utgave. En fullstendig utagave kom etter hans død.
2) Hva er de fem søylene? Si litt om hver av dem?
Muslimenes religiøse forpliktelser oppsummeres som oftest i de fem søylene.
Trosbekjennelsen
Den første er trosbekjennelsen, som går som følgende: ”Det er ingen gud utenom Gud, og Mohammad er hans profet.” dette er det første som blir hvisket inn i et barn øre når det bli født og det siste som hviskes i øret på en døende. I tillegg er den skrevet på veggene i moskeen og gjentas av de troende flere ganger om dagen. Den blir i tillegg ropt ut fra minaretene når det er bønnetid.
Bønn
Den andre søylen er bønn som er påbudt å utføre fem ganger om dagen. Før selve bønnen kreves det at den troende er rituelt ren. Muslimene mener at man blir urene av sine biologiske funksjoner (også de seksuelle) og må derfor rense kroppen i rennende vann. Bønn i islam er først og fremst en fastsatt, rituell bønn som krever bestemte ord og handlinger. Man kan også be frie bønner i tillegg men de kan ikke erstatte de rituelle bønnene. Når de ber har de troende spesielle tepper eller matter som de sitter på og de er alltid vendt mot Mekka. Bevegelsene er like viktige som ordene siden de understreker at mennesket overgir seg og forteller at kropp og sjel er likestilte.
Almisse
Almissen er en egentlig lovfestet skatt eller avgift på formue og eiendom. Den er på en førtidel eller 2,5% men folk skal helst gi mer. Ifølge profeten Muhammad skal denne skatten tas fra de rike og gis til de fattige. I koranen står det at almisse er en plikt fra Gud. Påbudet om almisse har spilt en stor rolle i utformingen av en islamsk sosialisme i enkelte land.
Faste
Selv om koranen sier at ”Gud ønsker ikke å gjøre det vanskelig for menneskene, men å gjøre det lett for dem” så gjennomfører muslimene en faste i ramadan, hver niende måned i måneåret. Mellom solooppgang og solonedgang er det forbudt å spise, drikke, røyke og ha seksuell omgang, men om nettene er forbudet hevet. Fastemåneden ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring.
Pilegrimsferd til Mekka
Alle voksne muslimer som har anledning til det er pliktet til å reise til Mekka én gang i livet hvor også bygningen Kaba ligger (islams eldste helligdom). Hvert år kommer det 1,5 millioner pilegrimer til Mekka, og halvparten av dem er fra land utenfor Arabia. Når de nærmer seg byen tar de på deg en hvit pilegrimsdrakt. De neste dagene utfører de en rekke riter i byen og områdene rundt, og det er kun muslimer som får visum og slipper inn i byen. De fleste ritene går ut på å understreke sammenhengen mellom Ibrahim og Muhammad, som begge viste Gud lydighet. Offerfesten er høydepunktet. Da slakter pilegrimene et dyr som skal minne muslimene om Ibrahim som var så lydig mot Gud at han var villig til å ofre sin egen sønn.
3) Hvordan var det arabiske samfunnet da Muhammed levde?
Da Muhammed vokste opp var det arabiske samfunnet preget av den tradisjonelle nomadekulturen, samtidig som en ny bykultur vokste frem. Denne bykulturen var mer sammensatt sosialt, religiøst og økonomisk. Mesteparten av det arabiske folket levde som beduiner og hadde kamelen som sitt viktigste husdyr, i og med at den ble brukt som transportmiddel på handelsrutene. Mekka by var i vekst, og var handelssentrum langs den viktigste karavaneveien mellom Asia og Middelhavet. Det største kjøpmennene levde ikke lenger som nomader, men de beholdt nomadereligionen som var en polyteistisk religion. Religionen var preget av fatalisme, skjebnetro og uten tro på et liv utenom det jordiske. Hellligdommen Kaba lå i Mekka og var et valfartssentrum. Likevel hadde mange av innbyggerne gått over til jødedommen eller kristendommen, og med en økende sosial uro ble det en økning i klasseskillet. Familien til Muhammed hørte til kjøpmannsstanden i Mekka, men de var ikke blant de rike familiene.
Miriam, Cornelia og Herman B.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
