Etikk og Islam

Hva er etisk riktig for Norge å gjøre i krangelen mellom Tamil tigrene og regjeringen?

Ekte fakta: Konflikten mellom Tamil tigrene og regjeringen i Sri Lanka går ut på at Tamil tigrene vil ha en egen stat. De vil være selvstendige. Det var vært en konflikt siden 1983 som har ført til at 70 000 mennesker er blitt drept. I nyere tid har regjeringen tatt over alle steder hvor Tamil tigrene holdt til. De har bare et lite trygt område igjen. Myndighetene har gitt Tamil tigrene et ultimatum hvor de sier at de må overgi seg ellers blir det ett nytt angrep. Tamil tigre her i Norge vil at Norge skal gjøre noe for å hjelpe Tamil tigrene i landet, men Norge har kommet tilbake og sagt at vi ikke kan gjøre noe, vi har ikke makt og det er ikke vårt ansvar å hjelpe dem. Dette reagerte selvfølgelig Tamil tigrene på og svarte med å bryte seg inn på kontoret til den Sri Lankiske ambassadøren her i Norge og gjøre hærverk. Den Sri Lankiske ambassadøren ble selvfølgelig veldig opprørt over det som skjedde. Poenget med opprøret i Norge var at Norge har tidligere vært megler i Sri Lanka, Tamil tigrene tenkte da at hvis de gjorde opprør her i landet ville vi bli tvunget til å gjøre noe. Men siden Norge ikke er noe stormakt er det ikke mye vi kan gjøre for å løse saken. Det de ville at vi skulle gjøre var i fordømme saken, altså megle og å si ifra om at vi ikke støttet det regjeringen gjør i landet.

Vår historie: Vi har funnet ut to valg Norge kan ta, vi skal drøfte litt før vi finner ut en konklusjon som vi selv har kommet opp med. Vi har valgt å se litt bort ifra fakta i denne konflikten og vi har funnet opp egne problemstillinger. Selv om konflikten er veldig ekte er valgene noe vi har kommet fram til. Vi er i 2013, konflikten er enda ikke avsluttet og det er enda flere som har blitt drept. Flere land i verden har prøvd å bryte inn men regjeringen i Sri Lanka har blitt så sterk at resten av verden nå må sette seg sammen og finne ut hva de skal gjøre. Norge har fortsatt press på seg men må nå forholde seg til hva de andre landene vil gjøre. Konflikten har holdt seg innenfor sine landegrenser men det er ikke i fred i landet og FN begynner å frykte for menneskene som bor i Sri Lanka.

Hva hadde skjedd hvis Norge trekker seg ut av hele saken og melder at de ikke lenger vil ha noe med det å gjøre. Da følger Norge deontologisk etikk som betyr at vi er individ- og handlingsorientert. Dette vil si at vi hjelper oss selv og vi vil ikke stå i fare for å bli kriget mot fordi vi ikke har gjort noe i saken. De tamil tigrene her i landet som fra før av er sinte ville nok blitt veldig misfornøyde og antakelig demonstrert på samme måte som de har gjort til nå. Dette valget er nok det de fleste syns er best, på denne måten legger vi fra oss alt ansvar og lar de løse saken på egen hånd. Vi setter ikke vårt eget land i fare og det er det som er viktigst. Da tenker man at handlingen vi gjør ved å melde oss ut har et bedre utfall for oss selv enn hvis vi skulle ha gjort noe som kanskje hadde ført til verre ting. Dette valget er virkelig det trygge valget å ta. Fordi uansett hva Tamil tigrene her i landet gjør vil de ikke kunne gjøre like mye skade som kan skje hvis vi velger å delta i denne konflikten. Vi velger å melde oss ut men må være forbredt på at vi må støtte andre land i verden som vi har en viss plikt ovenfor.

Hvis vi tenker oss lenger inn i fremtiden og denne konflikten fortsatt ikke blir noe bedre, vil flere land i verden begynne å spørre seg selv hva de kan gjøre eller hva resten av verden vil gjøre. FN er allerede inne i bilde men nå begynner regjeringen i landet å bli for sterkt for noen å handle med. USA, Storbritannia og Frankrike har nå kommet fram til at de skal gå inn i landet og stoppe konflikten. De vil gå mot regjeringen for å skape fred i landet. Dette betyr at de sender inn soldater for å overta makten. Norge føler seg pliktet til å støtte USA, Storbritannia og Frankrike. Hvis vi nå velger å bli med betyr det at vi også må hjelpe til med å sende soldater. Da følger Norge pliktetikk. Norge føler at det er det rette å gjøre for å støtte de landene vi er venner med. Det som skjer i Sri Lanka syns vi er galt og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe det. Vi føler at dette kommer til å hjelpe fordi det er stor sannsynlighet for at vi kan oppnå fred i Sri Lanka. Vi tenker også på konsekvensetikk. Vi tenker selvfølgelig på konsekvensene men har kommet fram til at hvis Sri Lanka noen gang skulle rettet sinne sitt mor Norge vil vi ha støtten til de landene vi har støttet. Konsekvensene av denne handlingen er gode fordi det vil skape fred og kanskje også føre til et samarbeid med Sri Lanka i fremtiden.

Konklusjon: Enkelt mennesker i Norge vil nok tenke at det første alternativet er det beste. De fleste er imot krig og vil nok frykte at vi vil være veldig utsatt hvis vi sender soldater inn i Sri Lanka. Som jeg nevnte er det første alternativet på mange måter det trygge valget fordi vi egentlig sier at vi ikke vil ha noe med det å gjøre så ingen kan holde oss skyldige i å ha gjort noe. Denne avgjørelsen er til syvende og sist opp til regjeringen her i landet og når de har valget vil de mest sannsynelig gå for alternativ to. Det at vi sikrer oss selv støtte fra USA, Storbritania og Frankrike er noe vi på mange måte ikke kan si nei til selv om Norge aldri har vært spesielt utsatt for noe som helst tenker vi alltid på den dagen når det bryter ut en 3. verdenskrig. Da er det viktig å ha med seg stormaktene. Så vår konklusjon er at Norge som land ville valgt altenativ to. De ville tenkt på pliktetikken og på konsekvensetikken. På denne måten har vi sikret oss støtte i tilegg til at i kanskje er med på å skape fred i et land.

Ferdig :)
Miriam, Cornelia, Herman b.

Tre oppgaver fra Islam kapittelet!
1) Hva er Koranen og hvordan er den bygget opp?

Koranen er Islams hellige skrift. Koranen er det samme som bibelen for kristne. Koranen består av profeten Muhammeds åpenbaringer. Den består av 114 kapitler, eller som de kaller det suraer. De er lagt I rekkefølge slik at de lengste suraene kommer først og de korteste sist. Men det er et unntak, det er den korte første suraen som er sentral I muslimsk bønn. Koranen blir sett på som Allhas ord bokstavelig talt. Det er himmelske ord som er sendt til Muhammad via åpenbaringer. Han fikk ikke alle åpenbaringene på en gang, de kom over tid. Engelen Gabriel er en viktgi formidler mellom Allah og Muhammad.

Hvert kapittel er delt inn I aya eller ayat. Navnene på suraene er hentet fra kapittelet selv. Som sagt er det ikke kronologisk rekkefølge. Det er ikke delt inn slik at de åpenbaringene som kom først er først men de lengste suraene er først og de korteste til slutt. Grovt sett er det slik at de korte suraene er fra perioden 610-622 (Mekka) og de lengste er fra 622-632 (Medina.) så det blir omvendt kronologi. Muhammad tilbrakte nemlig først tid I Mekka og senere tid I Medina. Derfor er det delt opp I Mekka perioden og Medina perioden. Koranen kan deles inn på mange måter. Som sagt er det 114 suraer, men man kan også dele inn I 30 ajza eller 7 deler kalt manazil.

Den første nedskrivningen av Koranen fant sted allerede under profeten sin tid. Men det ble aldri noe komplett utgave. En fullstendig utagave kom etter hans død.



2) Hva er de fem søylene? Si litt om hver av dem?

Muslimenes religiøse forpliktelser oppsummeres som oftest i de fem søylene.

Trosbekjennelsen
Den første er trosbekjennelsen, som går som følgende: ”Det er ingen gud utenom Gud, og Mohammad er hans profet.” dette er det første som blir hvisket inn i et barn øre når det bli født og det siste som hviskes i øret på en døende. I tillegg er den skrevet på veggene i moskeen og gjentas av de troende flere ganger om dagen. Den blir i tillegg ropt ut fra minaretene når det er bønnetid.

Bønn
Den andre søylen er bønn som er påbudt å utføre fem ganger om dagen. Før selve bønnen kreves det at den troende er rituelt ren. Muslimene mener at man blir urene av sine biologiske funksjoner (også de seksuelle) og må derfor rense kroppen i rennende vann. Bønn i islam er først og fremst en fastsatt, rituell bønn som krever bestemte ord og handlinger. Man kan også be frie bønner i tillegg men de kan ikke erstatte de rituelle bønnene. Når de ber har de troende spesielle tepper eller matter som de sitter på og de er alltid vendt mot Mekka. Bevegelsene er like viktige som ordene siden de understreker at mennesket overgir seg og forteller at kropp og sjel er likestilte.

Almisse
Almissen er en egentlig lovfestet skatt eller avgift på formue og eiendom. Den er på en førtidel eller 2,5% men folk skal helst gi mer. Ifølge profeten Muhammad skal denne skatten tas fra de rike og gis til de fattige. I koranen står det at almisse er en plikt fra Gud. Påbudet om almisse har spilt en stor rolle i utformingen av en islamsk sosialisme i enkelte land.

Faste
Selv om koranen sier at ”Gud ønsker ikke å gjøre det vanskelig for menneskene, men å gjøre det lett for dem” så gjennomfører muslimene en faste i ramadan, hver niende måned i måneåret. Mellom solooppgang og solonedgang er det forbudt å spise, drikke, røyke og ha seksuell omgang, men om nettene er forbudet hevet. Fastemåneden ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring.

Pilegrimsferd til Mekka
Alle voksne muslimer som har anledning til det er pliktet til å reise til Mekka én gang i livet hvor også bygningen Kaba ligger (islams eldste helligdom). Hvert år kommer det 1,5 millioner pilegrimer til Mekka, og halvparten av dem er fra land utenfor Arabia. Når de nærmer seg byen tar de på deg en hvit pilegrimsdrakt. De neste dagene utfører de en rekke riter i byen og områdene rundt, og det er kun muslimer som får visum og slipper inn i byen. De fleste ritene går ut på å understreke sammenhengen mellom Ibrahim og Muhammad, som begge viste Gud lydighet. Offerfesten er høydepunktet. Da slakter pilegrimene et dyr som skal minne muslimene om Ibrahim som var så lydig mot Gud at han var villig til å ofre sin egen sønn.

3) Hvordan var det arabiske samfunnet da Muhammed levde?
Da Muhammed vokste opp var det arabiske samfunnet preget av den tradisjonelle nomadekulturen, samtidig som en ny bykultur vokste frem. Denne bykulturen var mer sammensatt sosialt, religiøst og økonomisk. Mesteparten av det arabiske folket levde som beduiner og hadde kamelen som sitt viktigste husdyr, i og med at den ble brukt som transportmiddel på handelsrutene. Mekka by var i vekst, og var handelssentrum langs den viktigste karavaneveien mellom Asia og Middelhavet. Det største kjøpmennene levde ikke lenger som nomader, men de beholdt nomadereligionen som var en polyteistisk religion. Religionen var preget av fatalisme, skjebnetro og uten tro på et liv utenom det jordiske. Hellligdommen Kaba lå i Mekka og var et valfartssentrum. Likevel hadde mange av innbyggerne gått over til jødedommen eller kristendommen, og med en økende sosial uro ble det en økning i klasseskillet. Familien til Muhammed hørte til kjøpmannsstanden i Mekka, men de var ikke blant de rike familiene.
Miriam, Cornelia og Herman B.