ETIKK OG ISLAM

ETISK SPØRSMÅL

Under motstandsbevegelsen i 2 verdenskrig sitter du under avhør i Berlin. Du er en av fem i en motstandsgruppe, og du har nå blitt tatt til fange. Under avhøret blir du tvunget til å avsløre diverse opplysninger om motstandsarbeidet, og du står ovenfor følgende dilemma: Vil du avsløre deg selv og den ene vennen eller de tre andre vennene? Hvis du avslører deg selv og den ene vennen, risikerer du at både denne vennen og deg selv blir drept. Hvis du avslører de tre andre blir dem drept, men du og vennen din går selv fri. Plikten ovenfor landet ditt sier at ditt liv og din venn er mer verdt enn de tre andre. Derimot sier plikten ovenfor deg selv at de tre andre er mer verdt. Du har ingen å snakke med og må selv komme frem til en konklusjon. Du bestemmer deg for å bruke ulike etiske teorier og verdier for å løse dette dilemmaet.

Etikk er refleksjon over moralen og du har nå havnet i en etisk, vanskelig situasjon. Essensen i en etisk situasjon er å finne ut hva du selv syns er riktig, og du må derfor vurdere å ta hensyn til en rekke spørsmål i denne evalueringen. Grunnlagsetikk er en av teoriene som understreker moralen i en situasjon, også kalt moralfilosofi. Det er derfor viktig å bruke denne etikken for å finne ut av hva moralen er for deg selv i dette dilemmaet.

En av de etiske teoriene som kan gi deg hjelp i sånne spørsmål er anvendt eller praktisk etikk. Her må du spørre deg selv hvordan ting kan løses, du må veie for og imot og komme frem til et svar. Noen spørsmål som da kan komme opp for deg er: Hva er viktigst å prioritere for meg? Hvem er mest verdt for saken? Er tre liv verdt mer enn meg og en annen? Hva veier tyngst og hvem får i så fall mest nytte av å leve? Hvem gagner saken? Disse spørsmålene er et startpunkt for bruken av andre teorier.

To andre teorier som du bestemmer deg for å bruke er plikteetikk (deontologisk etikk) og konsekvensetikk. I plikteetikk er en handling god hvis den gjøres på grunn av plikt. Her gjelder ikke konsekvenser, men den lener seg mer mot selve handlingen og plikten rundt den. I dette dilemmaet ville du for eksempel spørre deg selv: Hvem må ofres for at plikten min ovenfor landet oppfylles? Du vet på forhånd at livet ditt og vennen din sitt er det som gagner landets plikt mest og dette viser konkret hva som er best for flertallet, men den kan stride imot din egen plikt og verdier. I følge den konsekvensialistiske teorien ville redningen av landet være en god konsekvens og dermed en god handling. Siden disse to teoriene er best for flertallet, så veier det tyngst for deg i denne situasjonen. Her kan vi trekke inn utilitarisme som er en konsekvensetikk, der nyttemaksimering gjelder. Du handler ut ifra hva som gir best mulig nytte for flest mulig. Samtidig så viser dydsetikken til din egen plikt, nemlig om å være et godt menneske ved å utføre gode handlinger. Her kan man sette spørsmål ved at det å følge plikten ovenfor landet virkelig er det riktige? Bruker du dydsetikken ville du heller reddet tre andre venner imot landets plikt, for å overholde plikten til din egen moral som sier at tre liv er mer verdt en to.

I et dilemma som fører med spørsmål om liv og død, da kommer også spørsmålene om verdi inn. Dette er fordi menneskene i situasjonen har en egenverdi, fordi de er et gode i seg selv og dette ville de fleste være enig i. Derimot i denne saken så snakkes det om fem menneskeliv som vil ha ulik instrumentell verdi i tillegg, og derfor forandres saken. Hvis du ofrer tre venner, vil landet ditt oppleve goder fordi de har mindre instrumentell verdi enn deg selv og din venn. Hvis du ofrer deg selv og din venn, vil landet ikke oppleve samme goder siden dere har høyere instrumentell verdi.

Hvis man tar for seg den moralske og sosiale normen, vil du finne ut at uansett utfall så vil noen se ned på deg for valget du har tatt. For eksempel: Hvis du velger å ofre deg selv og vennen din vil landet ditt se ned på deg siden valget ikke var for alles beste. Familien til både deg og vennen ville også se på dette som et negativt valg, siden de ville sørget. Hvis du derimot velger å ofre de tre andre vennene, ville deres familier sett ned på deg og du ville i tillegg sett ned på deg selv, siden du har sviket din moralske verdi.

Tiden er nå kommet for å ta et valg. Du har gått igjennom ulike etiske teorier for å kunne komme frem til et svar. Det du har funnet er at uansett hva du velger, er det noen som vil lide på et eller annet vis. Dette kan gjøre valget svært vanskelig følelsesmessig, fordi valget er ikke riktig uansett. I et selvstendig etisk spørsmål som dette er det alltid vanskelig å overholde dine egne følelser, der du samtidig prøver å kombinere dette med andres. Dette er mye av grunnen til hvorfor slike valg kan være enklere å ta sammen som en gruppe, enn alene. Gjennom evalueringen følte du at plikteetikken og konsekvensetikken kom ut sterkest. Du er i tillegg i en svært presset situasjon der du føler at et lands byrde hviler på deg. Du velger derfor å ofre tre venner, for å redde landet ditt og overholde plikten.


ISLAM ER SPLITTET I TO HOVEDRETNINGER. HVILKE TO ER DISSE, OG HVA ER ÅRSAKEN TIL SPLITTELSE?

Islam består stort sett av sjia- og sunnimuslimer. Sjiamuslimene utgjør i dag rundt 15 % av verdens muslimer, og sunniene nærmere rundt 85 %, hvis man regner trosgrenen sufisme som en del av sunniislam. For å finne ut hva som er årsaken til at Islam er splittet i disse to hovedretningene, må man gå tilbake til 632 e.v.t.

I 632 e.v.t. døde profeten Muhammad. Han hadde til da rukket å samle landet sitt til ett rike under religionen Islam. Riket var derimot på mange måter avhengig av en religiøs og politisk leder, og det var derfor nødvendig for muslimene at en mann ble utropt til kalif (”etterfølger”) raskest mulig. Etter et hastemøte mellom en gruppe muslimer etter Muhammads død, var det sunnibevegelsen som i første omgang fikk igjennom sitt forslag. Abu Bakr ble dermed den første i rekken av tre sunnimuslimer som ble kalifer etter profetens død. Diskusjon om hvorvidt avgjørelsen som ble tatt på dette møtet var rettferdig eller ikke, dannet utgangspunktet skillet mellom sunni- og sjiamuslimene. Fetteren til Muhammad, Ali, ble valgt til å være den fjerde kalifen i 656 e.v.t. Han ble derimot myrdet av opprørere i 661 e.v.t., og dette markerte det definitive skillet mellom sjia- og sunnimuslimene i Islam.

Skillet mellom de to hovedgruppene sjia- og sunnimuslimene, var først og fremst en uenighet om hvorvidt profeten Muhammad hadde utropt en kalif eller ikke før sin død, og hva som skulle bli følgene av dette. Sunnimuslimene mente at Muhammad aldri hadde gitt uttrykk for hvem han ønsket at skulle bli kalif, og at man i den sammenheng burde velge en fra stammen Muhammad tidligere hadde tilhørt. Disse valgte derfor blant Muhammads nærmeste tilhengere og venner. Navnet til sunnimuslimene kommer av ”Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h”(”arvingene av sunnah”, det vil si levesettreglene til Muhammad og det muslimske samfunnet). Sjiamuslimene mente derimot at Muhammad hadde sagt hvem han ønsket som sin stedsfortreder, og at dette var en i familien hans. Sjiamulsimene ønsket derfor at Muhammads fetter Ali skulle blir kalif. Dette fikk de gjennomslag for ved valget av Islams fjerde kalif. Mordet på Ali skulle derimot danne grunnlag for den nevnte splittelsen mellom muslimer som er svært gjeldende også i dag. Sjiamuslimene har fått navnet sitt ut ifra sitt synspunkt om at medlemmer av Muhammads familie burde bli kalifer, nemlig ”sjiat Ali”(Alis parti), da Ali var den første sjiaetterfølgeren.

Sunnimuslimene anerkjenner de fire første kalifene som ”de fire rettledede kalifene”. Sjiamuslimene ser derimot kun på Ali som kalifen som fortjente tittelen sin. I tillegg til ulik oppfatning om hvem som burde være profeten Muhammads etterfølger, er sjia- og sunnimuslimer ulike på en rekke andre områder og. Sjiamuslimene godtar en rekke av sunnienes Hadith-samlinger (samling av ”sunna”, det vil si nedskrevne opplysninger om profetens uttalelser og levesett), men har en del egne tradisjoner og religiøse regler. Blant annet har sjiamuslimer høytider sunniene ikke har. Et eksempel er Ashura-høytiden. Denne feires hvert år for å hedre gjerningen til sønnen av den fjerde kalifen Ali da han gikk til opprør mot sunnimuslimen som tok over som kalif etter faren. Sønnen het Hussain, og ble drept av sunnier i slaget ved Karbala i Irak på grunn av dette. Sjiamuslimene har i tillegg et fjerde prinsipp i tolkningen av Koranen og Hadith. Dette prinsippet er imamer, det vil si sjiamuslimenes ledere, som har rett til å komme med ”personlige” tolkninger av lovene i Koranen.


HVILKE LIKHETSTREKK FINNES MELLOM KRISTENDOM OG ISLAM?

Gjennom flere år har verdenssamfunnet diskutert konfliktene til de tre hovedreligionene: kristendom, islam og jødedom. Hvordan kan tre religioner som er så like, være så uenige? Kristendom og islam er to av disse som har mest likhetstrekk. Ved å trekke frem konkrete eksempler, kan vi se hvor mye.

Det ene eksempelet er et uttrykk som finnes i koranen, toranen og bibelen: ”du skal ikke gjøre mot andre, som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg”. De er skrevet på forskjellige måter i de hellige skriftene, men har samme betydning. Hvorfor dette eksempelet blir trukket frem så mye er fordi et slikt uttrykk strider imot det mange religioner gjør mot hverandre. Er man ekte troende og lever etter verdier fra religionen sin, ville man aldri gjort noe mot en annen religion som man ikke vil de skal gjøre mot deg selv. Derfor er det spesielt å se flere mennesker som handler i religionen sin sitt navn om de begår en dårlig handling mot en annen religion og mener at det er greit. I følge dette eksempelet er det en feil handling.

Et annet likhetstrekk er ”det ondes problem”, som finnes i både kristendom og islam. Dette handler om et onde som går imot deres fullkommende Gud. Kristendom har en djevel som ødelegger for Gud og hans verk. Islam har en djevel (djinn), også kjent som Iblis, som går imot Allah.

Begge religionene er monoteistiske og de har bare en Gud. De skal være lydig ovenfor sin ene Gud og gjøre hans plikt på jord. Ved å gjøre hans plikt vil de få sin belønning ved verdens undergang. For begge to har også en lineær tidsforståelse der alt startet et sted og vil slutte et annet sted. Ved slutten vil alle bli dømt for sine handlinger.

Abraham er en skikkelse som er kjent i alle tre religionene. Skriftene/sitatene fra Abraham i hver religion sier at man ikke skal ha andre religioner enn den man har. De kristnes Abraham setter jødene i dårlig lys og mener at man skal være kristne. Jødenes Abraham snakker om en tallrik ætt som er jøder. Muslimenes Ibrahim (Abraham) sier at man ikke skal bli jøde eller kristen, men skal forbli muslim. Abraham er et likhetstrekk mellom alle tre hovedreligionene.


NEVN DE VIKTIGSTE ISLAMSKE HØYTIDENE

Offerfesten(id al- adha) er den største høytiden innenfor Islam, den holdes i pilegrimsmåneden. Pilegrimene feirer den viktigste festen i Mekka. Muslimene fra hele verden feirer den samme høytiden fire dager i strekk. Da blir det ofret et dyr, helst sau eller geit.

Avslutningen på fasten er den andre store høytiden til muslimene. Dette er en gledefest(id al-fitr), her spiser de mange gode måltider og gir hverandre gaver.

Muhammads bursdag blir feiret i noen land av muslimene, mens andre velger å ikke feire den på grunnlag av at den står skrevet inn i den eldre generasjonen. De ortodokse muslimene mener at dette kan minne om å dyrke Muhammad, og velger derfor å ikke feire den. For sufismen og sjiakretsen anser de Muhammad som et syndefritt idealmenneske.

Muhammads himmelreise blir også feiret i visse deles av den muslimske verden. Her tok engelen Jibril med seg profeten gjennom helvete, der han fikk se de syndene lide, og til himmelen, der han møtte Ibrahim, for så og ende i ”De fjerneste bedestedet”, der han fikk se Guds visdom. I koranen er det bestemte vers som handler om himmelreisen.


STINE, MARIA OG IRIS