Etikk og Islam av Julie, Sara, Herman S og Daniel

Problemstilling: Kan man drepe en person som ligger i koma for å redde fem andre personer som står i donorkø som ellers ville ha dødd uten?

Den deontologisk etikken er individ- og handlingsorientert, ikke mål- og konsekvensorientert. Den deontologisk etikken legger vekt på at vi følger moralske normer, prinsippet er altså at så lenge man gjør det normen krever handler man rett. Det som står mest sentralt i denne etikken er enkeltsmenneskets verdighet og likeverd. Det betyr at man må respektere individet som et selvstendig moralsk vesen som er ansvarlig for handlingene sine. Så i dette tilfellet ville en person som fulgte den deontologisk etikken ha tenkt på personen som lå i koma og hva som hadde vært mest riktig i følge normene i samfunnet rundt han. En som følger denne etikken må tenke på hva som er best for seg selv og ikke bli en slave for noen.

Individet har som sagt selv rett til å bestemme over sitt liv og skal aldri gjøres til middel eller slave for andre. Enkeltmenneskets verdi og plikten til å respektere dette gjelder absolutt og kan ikke settes til side for gode formål. Så person som lever etter den deontologisk etikken vil da ikke sette hva som er best for de fem andre personene som kan overleve, men heller hva som er best for den personen som ligger i koma. Og jeg vil tro at vis personen som ligger i koma er en venn eller et familiemedlem så ville vedkommende ikke ha offeret personens liv for å redde de fem andre. Og det samme valget ville jeg ha tatt, jeg tror ikke jeg kunne hatt samvittigheten til å ta livet av en som jeg bryr meg om. Det kan sikkert virke egoistisk å ta vare på et liv og la fem andre fortsatt vente på organer.

En av variantene av den deontologisk etikken er pliktetikken. De går ut på å sette plikten i sentrum. I følge pliktetikken er en moralsk handling en handling vi har gjort nettopp fordi den er vår plikt. En handlig som er gjort av plikt er en god handling. Immanuel Kant, som er den mest kjente filosofen innenfor denne etikken mener at vis det er en overensstemmelse over med plikten så blir handlingen moralske riktig. Så for pliktetikken generelt gjelder det å følge reglene vis man vil handle rett.

Men hvor kommer plikten fra? Noen mener at plikten er gitt til av oss fra Gud. Og at følge pliktene og reglene er viktige fordi Gud har gitt de til oss. Kant derimot mente at reglene kom fra fornuften vår og ved hjelp av fornuften har mennesket evne til å gi seg selv lover. Man må ha handlet slikt alle andre gjør, og man ikke gjør noe unntak for seg selv. Selv så ser jeg meg enig med pliktetikken, som Immanuel Kant mener jeg også at reglene komme fra fornuften vår og at fornuften hjelper oss til å lage lover og regler, men at fornuften er gitt til oss av Gud.

Så i følge disse to etikkene, slikt jeg velger å tolke det, hadde det ikke vært riktig å ta ofre en person for at fem skal få organene de venter på. Rett og slett fordi folk flest ikke ville ha dratt ut kontakten på en som ligger i koma, og derfor er det moralsk riktig la den personen i koma få leve.Skrevet av Herman S


DydsetikkDydsetikken handler jo om at mennesket skal handle godt og gjøre det beste som er best for et menneske, men med denne typen etikk til våres problemstilling så kan man jo lure på hva som er å handle godt. Jeg føler at dydsetikk skaper et dilemma for menneske, vi kan jo se på robin hood et ganske enkelt eksempel. Var det han gjorde riktig ? i forhold til at han reddet flere mennesker fra sult så er jo det greit, men hvis du skal se på loven og dens betydning så var han jo en kriminell. Så alt er så relevant i forholt til hvilken side du ser det i fra. Kanskje du mener det er riktig å drepe han ene som ligger i koma hvis du skjenner en av de 5 andre, men du ville jo aldri drept denne personen som ligger i koma hvis du for eksempel er broren / søsteren hans. Det er et dilemma uansett hvilken side du ser saken fra.Skrevet av Daniel


Kan man ta livet av en som ligger i koma, for å ta hans organer å redde fem andre som ellers ville ha dødd i donor køen?
Konsekvensetikk, i motsetning til pliktetikk, går ut på at man skal handle ut i fra hvilke konsekvenser handlingen kan ha. I pliktetikk går man etter reglene, og da er det ikke alltid handlingene eller konsekvensene blir så positive. I konsekvensetiske teorier setter man ofte opp et mål man skal prøve å nå, så hvis målet er at alle menneskene i blokka skal ha like mye penger, er det rett at man fordeler pengene alle i blokka tjener likt. Dette kan vi dra tilbake til kommunismen hvor alle skulle ha like mye, og dette er ikke alltid like positivt for alle parter, men det er best for samfunnet. Dermed får handlingene og normene en instrumentell verdi, reglene og handlingene er ikke nødvendigvis gode, men de er gode for formålet de skal nå. Innenfor konsekvensetikken er det en viktig form som heter utilitarisme, det latinske ordet for det er utilitas, som betyr nytte. Nytte når vi tenker på handlinger er kanskje litt rart, men det man mener med det er at man skal gjøre det godt for noen, å man skal maksimere det sånn at man gjør det godt for. Hovedmålet er å øke positiviteten til flest mulig mennesker, å minske negativiteten til flest mulig samtidig.
Her kommer problemstilling inn. Kan man ta livet av en som ligger i koma for å ta hans organer å redde fem som ellers ville ha dødd i donor køen? Ifølge konsekvensetikken og utilitarismen ville det vært greit å dra ut ledningen på pasientens om ligger i koma. For det redder mange flere mennesker enn bare denne ene personen som kanskje ikke ville våknet opp av koma. Spørsmålet da er hva med de nærmeste til denne koma pasienten? De ville ikke vært like på for å dra ut ledningen fordi det ville bety at de for alvor har mistet en god venn, foreldre eller sønn. Men også her er det noen regler om passiv dødshjelp. Passiv dødshjelp skjer når en person som blir kunstig i live ber om at behandlingen skal bli avsluttet. Legen etterkommer ønsket og personene dør naturlig. Hvis det hadde vært opp til meg hadde det vært greit å dra ut ledingen hvis pasienten lå i koma og hadde ligget der over lengre tid, kanskje et år eller noe sånt, å han trengte en maskin for å holde pusten å hjertet i gang. Og legene ikke kunne se noe som helst håp på at han skulle overleve. Da syns jeg det hadde vært greit å redde personene som stod i organ kø, hvis det var like før de døde fordi de ikke hadde det som skulle til. Skrevet av Julie BK

ISLAM

De fem søylene.De fem søylene i islam er de fem mest sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse. Mange sier at de fem søylene er som grunnmuren i et hus. Hvis muslimene følger dette vil islam bestå. Den består av trosbekjennelsen, bønn, almisse eller zalat, fasten og pilegrimsferden til Mekka.Trosbekjennelsen: ”Ašhadu 'al-la ilaha illa-llahu wa 'ašhadu 'anna Muhammadan rasulu-llah. Jeg bevitner at det finnes ingen gud utenom Allah, og at Mohammed er hans profet.” Dette ropes ut fra minaretene når det er bønnetid. Minaretene er høye spir som er tilknyttet til islamske moskeer. Denne trosbekjennelsen gjentar de troende hver dag. Det er det første som blir sagt til en nyfødt unge og det siste som sies til en som snart skal dø. Det er denne trosbekjennelsen som gjør at Islam er et fellesskap.
Bønn: Bønnen gjentas fem ganger i døgnet av muslimene. Ifølge Koranen er bønnen en religiøs plikt som gjør det vanskeligere for muslimene og synde, fordi de må underkaste seg Gud fem ganger i døgnet. Før bønnen kreves det at muslimene er rene. Det vil si at de må vaske både hender og ansikt grundig før de ber. Muslimene kan be bønnene hvor de vil, og de fleste eier et eget teppe eller en matte som de ber på som vender mot mekka. For å være en god muslim burde man vertfall be i moskeen en gang i uken. Det gjelder særlig fredagens formiddagsbønn. Menn ber i den store salen i moskeen, mens kvinnene holder til bak et teppe bakerst i salen.
Almisse: ordet kommer fra zaka som betyr å vokse eller bli renere. I islam brukes dette som en betegnelse på at Gud har pålagt de rike å betale litt av sine eiendeler til de som trenger det. Det er enten:- Til de som verken har materielle verdier eller inntekt. - Til nye konvertitter til Islam. - Til frigjøring av slaver. - Til de som har gjeld de ikke klarer å tilbakebetale på egenhånd. - Til de som har for lav inntekt til å dekke grunnleggende behov. - Til de som arbeider med å fordele almissene. - Til forsvar og spredning av Islam. - Til de som er på reise og ikke har midler til å reise hjem. Velferdsskatten ligger på 2,5% men de rike oppfordres til å gi mer. Sunnimuslimer kan selv velge hvem de vil gi almissene sine til, mens sjiamuslimene gir penger til ulamaene som distribuerer pengene til de trengende. Man kan ikke gi almissene til sin nærmeste familie.
Fasten:Den 9 måneden i året i den islamske kalenderen er det faste måned. Ramadan. Mellom solnedgang og soloppgang i 30 dager har de ikke lov til å spise, drikke, røyke eller ha sex. De ammende, reisende, barn og syke oppfordres til å ta fasten seinere. Men om natten oppheves dette og det blir en heidundranes natteliv med mat og drikke. Mange møter opp i moskeen for å be. Ramadan er den måneden da Muhammad mottok sin første åpenbaring. Bakgrunnen er at muslimer skal trekke seg tilbake og slappe av, slik Muhammad gjorde. Pilegrimsferd til MekkaAlle voksne muslimer plikter å reise til Mekka en gang i livet. Her ligger kaba, muslimenes helligdom. Det er en firkantet bygning som er kledd inn i et svart klede med en svart stein i det ene hjørnet. Mekka og Kaba er muslimenes sentrum. De døde ligger med hodet den veien, man ber dit og moskeene ligger mot Mekka. 1,5 millioner drar til Mekka hvert år og utfører en rekke riter. Ritene har en sammenheng med Muhammad og Ibrahim, som viste lydighet til Gud. Første rite er å gå sju ganger rundt Kaba og kusse den svarte steinen. En annen viktig rite er når de samler seg bed Araratfjellet midt på dagen til solnedgang. Man har ikke lov til å dekke hodet, og historien sier at det var der Eva og Adam fant hverandre etter utdrivelsen fra paradiset. Offerfesten er høydepunktet. Man ofrer et dyr og det skal minne om Ibrahim som nesten ofra sønnen sin for Gud.Skrevet av Julie BK
Fortell historien om Shia-muslimene og Sunnittene.
Tilhengerne til Muhammad måtte finne ut hvem som skulle ta over for han etter hans død. Det oppstod straks en splittelse i gruppen hvor de var uenige om hvem som skulle ta over for Muhammad. Den ene siden mente at det skulle være en slektning som skulle overta (som i så fall ble kalt en Iman) mens den andre siden ville at en som person som stod han nær burde velges.
Det oppstod et lite problem for de som ville ha en slektning til å overta lederrollen. Muhammad hadde ett barn, og det barnet var en jente. På denne tiden kunne ikke en kvinne bli en politisk og religiøs leder. Men datteren, Fatima hadde en sønn ved navn Ali, som var den nærmeste mannlige slektningen Muhammad hadde. De som ville ha denne løsningen ble kalt Alis tilhengere, eller ”Sjiat Ali”. På norsk er det oversatt til ”Alis parti”. Dette var bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli shia-islam.
Det arabiske ordet sunni betyr en som følger tradisjonene til profeten og det var nettopp derfor de som ville at en som stod Muhammad nær til å bli valgt senere ble kalt sunni-islam.
Til sunnimuslimenes misnøye ble Ali valgt som den nye lederen, men etter Ali og hans sønns død, fantes det ingen annet utvei enn å ha et av folket som stod Muhammad og det han stod for til å ta over etter Ali. Det var nå sunnittene var i flertall og ”overmannet” shiittene.
De fire første kalifene ble sett på av sunnimuslimene som ”de rettledete kalifene”, mens shiamuslimene så bare på en av de fire, Ali, som rettledet fordi han var i familie med Muhammad. Shiamuslimene kalte ikke den øverste lederen for kalif sånn som sunnimuslimene gjorde, men for Iman.
Til tross for de ulike meningene om hvem som skal være den øverste lederen skal være, har de felles trosgrunnlag, og det er heller ikke store forskjeller i den religiøse praksisen. De deler gudstro, Koranen og troen på profeten Muhammad. De har også samme normer og leveregler.
Skrevet av Sara H

Hvilke tekster er de mest sentrale i Islam?
Koranen
Koranen er den viktigste boka i islam. Koranen er Islams hellige skrift, og der står Muhammads åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversatte versjoner sees ikke på som hellige, men tolkninger av koranen.
Hadith
Hadith er på en måte en veiledning til hvordan muslimene skal leve et riktig liv. Hadith betyr tale, beretning eller referat, og er om overleveringer om handlinger og utsagn fra Muhammad og eventuelt etterkommerne hans. Selve ordet Hadith betyr tradisjon.
Hadith kan uttrykke læresetninger eller være forklaringer til dem. Hadith handler om innholdet i Koranen, sosial og religiøs livsførsel og hverdagslig adferd.
Biografiene
I tillegg til skriftene jeg har nevnt ovenfor, har biografiene om Mohammad spilt en sentral rolle opp igjennom islams historie. Ingen av biografiene ble skrevet mens Mohammad levde.
Som historiske kilder er kildene problematiske, men de inneholder fortellingsstoff som er viktig for mange muslimer.Skrevet av Sara H