Kontinuitet og forandring i Kristendommen

På 300-tallet gjorde keiser Konstantin kristendommen til den dominerende religionen i Romerriket og i løpet av de neste 100 årene spredte religionen seg til det sentrale Europa, og på 900-tallet nådde kristendommen Norden og Russland.

Konstantin flyttet til Roma i år 330 og det utviklet seg visse forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I år 1054 var det vanskelig å holde sammen én kirke fordi forskjellene hadde blitt så store. Kirken utviklet seg til å bli katolske og ortodokse.

Forskjellene var:
- Kulturelle
- Politiske
- Teologiske

Paven fikk mer makt i Roma fordi vestromerriket hadde gått under i 476, mens i Konstantinopel var det keiseren som hadde makten. Tyskerne erobret Konstantinopel i 1453 og styrtet keiseren. Patriarken ble nå hersket av en muslimsk leder.

Den vestlige kirken utviklet et maktapparat som var en stor organisasjon med kardinaler, erkebiskoper og biskoper som ofte fungerte på samme måte som verdslige fyrster.
Kirkens makt ble større og større. Og folket gikk til opprør mot kirken.

HMR og SMH